Kom fra Søre Haugen
Astrid er best kjent som gardbruker og campingvert på Vangen i Bredebygden, men hun kommer opprinnelig fra Søre Haugen. Garden ligger lengre sør og i skogslia opp for Varphaugen. Den har vært i slekta i 200 år, og det var tippoldefaren hennes som braut seg rydning der.

I 1928 overtok foreldrene, Alf (1903–1996) og Sina Vangen (1906–1988) garden etter John Haugen, onkelen til Astrids far. Her ble Astrid født i 1930 og her vokste hun opp. Etter hvert fikk hun også to brødre. Mor deres var fra Nordre Einangen, sør for Otta.

Husker godt krigsvåren 1940
Astrid husker godt aprildagene 1940 med invasjonen og krigshandlingene i Bredebygden. Hun har nemlig bursdagen sin på nettopp invasjonsdagen, 9. april, og dette året fylte hun ti år. Denne dagen kom John Haugen heim etter en tur til Otta å kunne fortelle at det var blitt krig i landet vårt.

De ble redde og usikre på det som kunne skje. Radio hadde de ikke, så eventuell ordre om mobilisering fikk de ikke. Astrid husker godt at moren likevel forberedte seg og fant fram klær og utstyr til faren. Det ble neppe noe bursdagselskap for Astrid denne dagen.

Dagene da tyskerne rykket nordover dalen var det mange familier som søkte tilhold på Haugen.

– Folk lå på gulvet, alle steder på garden, forteller Astrid.

Så at Eidebrua eksploderte
De fikk høre om kampene i Kvam, og sjøl så hun eksplosjonen da Eidebrua, jernbanebrua over Lågen nord for Sjoa, ble sprengt. Ellers husker hun godt at det fra Kollodokka kom mange engelskmenn nordover gjennom skogen og fram til Haugen. Og når det kommer fremmede til gards, skal de bevertes, slik skikken er. Og nystekte vafler smakte sikkert soldatene godt!

Søndag 28. april opprant med pent vær, en fin vårdag. Da de spiste på formiddagen, kunne de se de første tyske panservogn- og infanteristyrkene på veg nordover. Familien søkte tilflukt i steinfjøset sammen med Anna Storrusten. Fra låven, over fjøset, kunne de høre at engelske soldater holdt til. Samtidig var det stor flyaktivitet.

De engelske soldatene forflyttet seg nordover mot Bredevangen og Sel Hjelpefengsel, hvor flere av dem mistet livet i kamphandlingene. Astrid forteller at naboen Mathias Løkken traff tyske soldater ved fengselet, og de ba han søke ly, vekk fra vegen. De kalte han for ”Großvater” (bestefar). Mathias fikk for øvrig en splint i den ene leggen denne dagen, og den hadde han visstnok i mange år før den ble fjernet.

Sommerjobb på ysteriet
Som ung jente tok hun på seg et sommervikariat på Otta ysteri. Der var det felleshusholdning, et tilbud som omfattet alle dagens måltider.

Der sto hun for tilbereding og servering til de mange ysteriansatte – som kontrollassistenter, folk på kontor og utsalg, sjåførene og hjelpemannskaper på bil. I tillegg var det flere fra nærliggende butikker som også kjøpte dagens måltid der.

Månedslønna hennes var 300 kroner samt kost og losji på stedet. Det var lønnsnivået sommeren 1952.

Tok over Vangen – med campingdrift som tilleggsnæring
I 1952, i en alder av bare 22 år, tok Astrid over Vangen. Hun førte dermed slektsgarden videre etter farbroren Johan Vangen, som døde dette året.

I dette tiåret var privatbilismen i sin begynnelse, og en ny form for reise og ferie var i utvikling. Med slett og fint åkerland, og med riksveg 50 rett forbi garden, så Astrid straks mulighetene til en attåtnæring, nemlig turisme. Med andre ord: Campingdrift.

Hun startet i det små i 1953. En del av åkerlandet på bredden ut mot Lågen ble sådd til grasmark og dermed var det fine forhold for anlegg av teltplass. Sanitærforholdene var god gammeldags utedo, mens vann måtte turistene hente på garden. De som ville overnatte under tak, fikk leie sengerom rundt om på garden. I alt var det 14 sengeplasser, og pris per seng var tre kroner.

Turisttrafikken økte med årene, og Astrid utvidet ved å ta i bruk hele jordet ut mot elva og bygde sanitæranlegg og to campinghytter. Seinere fulgte ytterligere to nye hytter. Hyttene hadde to rom med innlagt strøm med kokeplate. Kiosk kjøpte hun av Jan Kringen. Hun flyttet den til Vangen etter at Kringen Camping måtte legge ned på grunn av vegutvidelse. Vangen Camping ble forøvrig tidlig registrert som NAF-campingplass. Døgnpris for NAF-medlemmer i 1953 var én krone for telt og bil, mens ikke-medlemmer betalte én krone og 50 øre.

Tysk general på gamle trakter
I 1950-årene kom mange av bilistene i Folkevogn og med stor oppakning på taket. Av utenlandske besøkende var svenskene i flertall. Enkelte tyske turister var det også. Èn av disse dro hun imidlertid kjensel på, ut i fra avisbilder. Dette var sommeren 1955. En gammel ”kjenning” var så å si på ”gamle trakter”.

Det var ingen ringere enn Richard Pellengahr, generalen som i 1940 ledet det tyske felttoget i Gudbrandsdalen, og som 28. april nedkjempet de engelske styrkene i Bredebygden. Han kom også i Folkevogn, i motsetning til forrige gang, da han inntok dalen i pansret militært kjøretøy. Sammen med sin kone var han på norgestur og overnattet blant annet på Vangen Camping. Astrid husker at han i samtale med sin kone pekte i forskjellige retninger.

Av krigshistorisk litteratur kan en lese at de på denne turen gjorde en stopp ved Kringen, der det i slutten av krigsårene ble reist en minnestein til ære for generalens innsats i det tyske felttoget. Steinen ble revet fredsdagene 1945, men minneplaten er oppebevart.