Av Per Erling Bakke

Mjølkespannene på den gamle mjølkerampa til garden Turtum ved baksidevegen sør for Lalm i Vågå er rustne og tæret av tidens tann. Rampa var i bruk fram til 1974, da gardene i grenda etter hvert gikk over til levering til tankbil, også det til Otta ysteri. Foto: Knut Johan Bakke

De gamle mjølkerampene spilte en viktig rolle i dagliglivet i Bygde-Norge. De har for lengst tjent sin tid, og tankbiler med kjøleaggregat har overtatt. Noen mjølkeramper er tatt vare på og står igjen som et vitne om det som engang var. Rundt om i landet finnes det noen fredede mjølkeramper, og i Vågå skal det finnes en slik kommunalt verneverdig rampe på garden Øvre Sveum i Nordherad, ifølge Riksantikvarens kulturminnesøk.

På det meste fantes det flere tusen mjølkeramper rundt om i landet. I forbindelse med Kulturminneåret 2009 ble sju av mjølkerampene i Selbu i Trøndelag fredet. I dag er de mange mjølkerampene først og fremst et tidsvitne fra den tida da rampene spilte en viktig rolle i dagliglivet på landsbygda.

   
Noen hadde felles rampe

Mjølkerampene kom som et behov for mer effektiv gardsdrift. Gardbrukerne satte mjølkespannene på rampa, der mjølkebilen hentet dem for transport til det lokale meieriet.  Seinere kom de tomme spannene i retur, og enkelte meierier fungerte da som innkjøpslag for visse varer, som for eksempel kraftfôr, som på bestilling ble satt av på rampa.

Rampene var enkle trekonstruksjoner med understell, platting og et overbygg som beskyttet spannene mot vær og vind. Mange hadde også en liten trapp opp mot plattingen.

Plasseringen på vegkanten og høgden av understellet på rampa måtte være slik at var lettvint å lempe de tunge spannene over på lastebilplanet.

Etter hvert ble det bedre seterveger, og dermed også transport av mjølk fra setergrendene. Fortsatt finnes det gamle mjølkeramper ved enkelte setrer.

Otta Ysteri hadde mange mjølkebilruter

Mjølkebilene overtok gradvis for hestetransporten av melk til Otta ysteri. Bildet er fra mellom 1950 og 1970. Foto: Marit Klashaugen/Sel Historielags fotosamling.

Otta ysteri startet virksomheten sin i 1925. Til å begynne med leverte gardbrukerne sjøl mjølka dit, med hestetransport. Ofte slo nabogarder seg sammen om felles kjøring slik at de kjørte hver sin gang.

I 1946 kjøpte ysteriet sin første lastebil. Dette ble opptakten til at ysteriet litt etter litt overtok all mjølketransport, noe som igjen hadde mye å si for å få flere leverandører og mer melk. Otta ysteri hentet ikke melk bare i Sel, men også fra enkelte gardsbruk i Vågå og Nord-Fron. Mjølkerampene lå langs de mange riks-, fylkes- og bygdevegene i kommunene. Nabogarder hadde ofte felles rampe, mens andre hadde egen.

Ysteriet hadde blant flere ruter også mjølkebilrute til Tolstadåsen på Sel og i Ottadalen på begge sider av Ottaelva.

Palmar Ruste er født og oppvokst på Søre Ruste på Tolstadåsen, der han var gardbruker. Han forteller at Otta Ysteri startet med daglig mjølkebilrute til Tolstadåsen kort tid etter at Sagdalvegen ble bygd i 1954. Kåre Grothe fra Sel var første sjåfør på denne ruta. Fra mjølkerampa der ble det levert fra hele sju gardsbruk i grenda. Den tjente også som venteskur for skolebarn i kretsen, mens de ventet på skyss med mjølkebilen.

Knut Johan Bakke forteller at han som 13-åring fikk være med Øiom-guttene, da de om sommeren kjørte mjølkebilrutene for ysteriet, der faren Torstein M. Øiom var mangeårig bestyrer. Knut husker at det på ottadalsruta var ei stor fellesrampe ved Eidefossen ved Lalm.

Ellers var det flere garder med egne ramper på denne mjølkebilruta langs Ottaelva. Ove Turtum forteller at mjølkerampa til garden deres var i bruk til 1974, da tankbilen etter hvert overtok mjølketransporten fra gardsbrukene i området.

Mjølkeberget på Kringseter

Sjøl husker jeg mjølkespannene på Mjølkeberget, der Kringsetervegen kommer opp Solhjemslia fra Bredebygden. Navnet Mjølkeberget har sin forklaring i at det var der seterbudeiene fra Nordre Kringseter satte fra seg mjølkespannene – og der ble de hentet av mjølkebilen.

Ettersom Slettesetrene var uten kjørbar bilveg, ble mjølkespannene derfra kjørt med hest og kjerre og satt av på rampa til Haresteinsetra. I begynnelsen av 1950-årene ble det bygd ny seterveg til Blomseterdalen, og med tiden ble mjølkebilruta til Kringsetrene utvidet dit. I 1981 var fellessetra i Hessmorken bygd, og mjølka derfra ble hentet av tankbil.

Mjølkerampene hører historien til

Mjølkerampene var gjennom mange tiår en viktig del av hverdagen i det norske landbruket. De har for lengst mistet sin opprinnelige funksjon. Noen står fortsatt, ofte slitte og skeive, mens andre har fått et nytt liv som busskur eller postkassestativ.

Lykkjegrenda

Mjølkerampa for Lykkjegrenda ved baksidevegen sør for Lalm i Vågå. Mange garder delte på denne rampa som var i bruk fram til 1974. Foto: Knut Johan Bakke

Ysteribilen

Otta Ysteri hadde bil for kombinert person- og varetransport. Foruten mjølketransport ble bilen brukt til kjøring av skolebarn. Foto: Palmar Ruste/Sel Historielags fotosamling

Bollongen

Den gamle mjølkerampa til Bolongen og Bergum, sør for Otta, er for lengst «gått ut på dato». Den gjør i dag tjeneste som postkassestativ for de to gardene. Foto: Palmar Ruste

Tolstadåsen

Mjølkerampa på Tolstadåsen, der ble det levert mjølk fra hele sju gardsbruk i grenda. Foto: Palmar Ruste

Verkeinsbakkein

Mjølkerampe i Verkensbakkein på Selsverket. Foto: Knut Johan Bakke

Rustmo

Mjølkerampa på Rustmo ved baksidevegen mellom Åsårbrua og Lalm. Foto: Knut Johan Bakke

Denne artikkelen ble publisert 17.desember 2021.