Mannen bak Olav Kringens veg
1. mai 1953 ble det avduket en minnestein av ottaværen Olav Kringen i Oslo.
Av Per Erling Bakke, Otta
Redaktøren av Sosial-Demokraten og sekretæren i Arbeiderpartiet skrev om sosialismen og var en av forslagstillerne da den 2. Internasjonale ble stiftet i 1900.
Han oversatte blant annet det kommunistiske manifest og “Internasjonalen“.
Forfatteren, journalisten og politikeren Olav Kringen i eldre år. Bildet er utlånt av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Olav Kringen (1867–1951) var fra Larsstugu, en plass i Nordre Kringen. I unge år drev han med tømmerfløting, skogs- og gardsarbeid. Han var også handelsbetjent på Nord-Sel i to år. 20 år gammel dro han til USA.
I statene drev han med forskjellig arbeid om sommeren, og studerte ved colleges og høyskoler om vinteren. Han tok lærerutdanning og var lærer i Minnesota og Dakota. Etter tre-fire år gikk han over til journalistikken og arbeidet i amerikanske og norsk-amerikanske aviser, blant annet redigerte han Nye Nordmanden. I 1897 vendte han tilbake til Norge.
Redaktør i Arbeiderbladet
Under sitt Amerikaopphold ble han grepet av sosialistiske strømninger, og med sin bakgrunn som pressemann ble han snart etter heimkomsten medarbeider i Sosial-Demokraten (Arbeiderbladet).
Han ble avisas redaktør i 1903, og var det i tre år til han sluttet på grunn av uenighet med partiet sitt. Han fortsatte imidlertid ei rekke år som avisas litteraturanmelder og utenriksmedarbeider.
Kringen var sekretær i Arbeiderpartiet 1903-1904, og etterpå fulgte ei periode som medlem av Kristiania bystyre. Han startet og redigerte flere partiaviser i landet, blant annet Demokraten på Hamar fra 1909. Olav Kringen betydde mye for norsk arbeiderbevegelses første tid, ved sin opplysningsvirksomhet og sitt engasjement i ungdomsbevegelsen, og ved å være med å stifte flere partilag og fagforeninger. I 1899 var han en av stifterne av Kristiania sosialisiske ungdomslag, han var også blant dem som tok intiativ til partiets ungdomsforbund.
Språkmektig skribent
Kringen skrev en rekke artikler og bøker om sosialismen, og i fire år var han redaktør av partiets tidsskrift “Det tyvende århundre”. Han var med, og var en av forslagstillerne, da den andre Internasjonale ble stiftet i Paris i 1900. Kringen var norsk representant i Internasjonalens byrå til 1906.
Olav Kringen var språkmektig. Han oversatte utenlandsk sosialistisk litteratur og skrev en rekke utførlige framstillinger av den norske arbeiderbevegelse i flere europeiske sosialistiske tidskrifter. Blant annet oversatte han det kommunistiske manifest og han laget også den norske teksten til “Internasjonalen“. Han skrev kampsanger og dikt og var en interessant foredragsholder. (1) I tillegg til å skrive artikler og innlegg i norsk aviser opprettholdt han forbindelsen med det “norske” Amerika som korrespondent i Norge for Folkets Røst og Decorah-Posten. (2)
Bare skrivestua tilbake
Kringen bodde for det meste i Oslo, men han holdt hele livet kontakt med heimbygda. Som ivrig fisker og friluftsmann elsket han Gudbrandsdalen. Han hadde hytte på Kringseter og villa sør for Otta. Her tilbragte han mye tid sammen med sin kone Christiane og sin store flerspråklige boksamling. ”Villa Kringen”, som han bygde omkring 1910, lå på den tidligere boplassen Flekken ved riksvegen nord for Sinclairstøtta. Villaen er forlengst revet, bare den gamle skrivestua hans står igjen (x) som et minne om forfatteren, journalisten og politikeren Olav Kringen.
(x) Sel Historielag har tatt over Olav Kringens skrivestue, og har vedtatt å flytte den til et mer sentralt sted, samt få den restaurert.
Minnesteinen stod i Oslo
På arbeidernes internasjonale demonstrasjonsdag, 1. mai, ble det i 1953 avduket en minnestein på Olav Kringens grav på Vestre Gravlund i Oslo. Minnesteinen er utført av Kåre Orud, og portrett-relieffet skal på en vellykket måte gjengi Kringens karakteristiske trekk. Det var Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, Det Norske Arbeiderparti og Arbeiderbladet som reiste ham dette minne. (3)
Kilder: (1) Norsk Allkunnebok, Fonna Forlag 1956. Arbeidernes Leksikon. (2) Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Oslo. (3) Arbeiderbladet 2. mai 1953.