Fra oksedriften i Musvolldalen i 1920-årene

Solhjemsoksen tok ledelsen i flokken, da to hundre okser skulle føres inn til Musvolldalen. Der skulle være sommeren gjennom under oppsym av en gjeter. Kyrne på Havnsetra trakk innover mot oksene, og Anton Rusten fikk i oppdrag å få dem hjem igjen. Bevæpnet med en bjørkestav på to meter vant han kampen mot oksen, som på veien hjem diltet etter Anton – til slakteriet.

Av Oskar Rønningen, Elverum

Musvolldalen innover til venstre i bildet, som er tatt i området mellom Spranget og Tjønnbakken.

Fra jeg var i seks-sjuårsalderen – i slutten av 1920-årene, var jeg mye av somrene på vår seter på Mysuseter. Fra denne tida var det enkelte hendelser jeg husker spesielt godt.

I slutten av juni, like etter at vi hadde fått buskapen til setra, ble oksedrifta, ca 200 okser, samlet nedenfor Loftgårdssetra for at de dagen etter skulle drives videre innover til Musvolldalen. Der skulle en gjeter holde oppsikt med dem hele sommeren.

En av oksene ble seierherre

Oksene ble drevet fra alle kanter av Selsbygda og holdt samlet ett døgn, til de kunne drives videre. Blant de ca 200 oksene var det vanligvis to store okser som tilhørte avlsforeninger. Når disse store oksene ble sluppet inn i flokken, kom det til kamp slik at sommerens seierherre skulle kåres. Når denne kampen var over, ble det som regel ingen omkamp den sommeren.

Det hendte at den oksen som ble seierherre, også kunne bli farlig for mennesker. Dette var litt avhengig av oksens lynne. En av disse oksene husker jeg spesielt. Dette var en svart okse med store horn. Den kom fra Bredebygden og var stasjonert på gården Solhjem. 

Mor reddet seg opp i et tre

En kveld i august kom ikke kua vår og kua på nabosetra heim til kvelds. Tidlig dagen etter gikk mor opp på Ranglarhø for om mulig få øye på kuflokkene. Hun fikk da øye på dem like innenfor Ranglarhø nær Glitterdalen.

Da hun nærmet seg kuflokkene, kom den store Solhjemsoksen mot henne. Hun klarte å komme seg opp i en liten bjørk, og oksen stoppet. Etter en tid gikk den tilbake til kuflokkene. Mor kom da litt skremt tilbake til setra. Hun gikk da til Loftgårdspensjonatet for å ringe til Mo, som eide nabosetra, for å få råd om hva hun skulle gjøre. Det ble da bestemt at de skulle få Anton Rusten, som drev med hyttebygging på Mysuseter, til å hente kyrne hjem til setra. Jeg var den gang en guttunge på seks år, og jeg husker jeg fulgte spent med da Anton forberedte seg på å hente kua.

Temmet oksen med bjørkestav

Musvolldalen går fra Musvollseter og Gammelsetra (bildet) i nærheten av Bjørnhollia og sørvestover i retning Mysuseter i retning høyre i bild

Han hentet seg en bjørkestav på over 2 meter, og i rotenden var den nesten ti cm. Etter noen timer kom han tilbake med kuflokken. Jeg husker han fortalte om møtet med oksen som et spennende drama.

Da han nærmet seg kuflokken, kom oksen mot ham. Han brukte rotenden av staven og slo oksen i hodet flere ganger, men oksen gikk på igjen. En stund var Anton usikker på om han skulle vinne denne kampen, men etter at han hadde fått inn en fulltreffer på det ene hornet, begynte oksen å riste på hodet. Da lyktes det Anton å få inn en fulltreffer til på hornet. Da var kampen over, og oksen vek unna og lot seg drive dit Anton ville.

På veien tilbake til setra holdt oksen seg langt bak Anton, og hver gang Anton stoppet, stoppet oksen. Dagen etter ble oksen hentet ned i bygda, og den ble slaktet på Otta Koop slakteri.

Denne artikkelen av Oskar Rønningen (f. 1921) er tidligere publisert i Sel Historielags bok Gåmålt og nytt frå Sel, 2002.