Av Per Erling Bakke, Otta

Denne gata går sørover fra Elvegata, og ender mot Ottbragden. Gata har ikke gjennomkjøring, men gjennom gardstunet går gangveg til Sliperigata. Her ligger det gamle gardsanlegget med stuer, stabbur, steinfjøs og nyresturert låve. Gjennom tidene har flere av husene vært flyttet, så seint som i 1950-årene ble en gammel låve flyttet til setra. Av husa som står i dag er storstabburet det eldste, det har et merke som viser flomhøgda i 1789. (1)

Ottbragden fikk stygg medfart under Storofsen. Elva tok nytt far og jordvegen ble lagt under sand og grus. En låve ble tatt og hus ble mudret ned. Det er usikkert hvor gammel Ottbragden er, men i 1665 var i alle fall garden eid av en Fredrik Selsjord. (2)

Garden er ingen ættegard, da det har vært brukere fra ymse slekter. Bestefar til dagens eier kjøpte garden i 1938, året da Ottbragden atter ble lagt under flomvatn. Ottbragden og Hjellum har bakover i tida vært én gard og seinere delt. Det var da naturlig at gardene ble kalt nedre og øvre Ottbragden, slik det skjedde da Ottbragden ble delt mellom to brødre i 1771 ( 3 )

Tunet med sine gamle tømmerhus og steinfjøset er omkranset av bolighus, veger, steinplasser, barnehage og skiferindustri. Gardsdriften er opphørt, men det er ikke stilt om husnøvene. Ottbragden er under restauarering, og vil fortsatt stå som et varig kulturminne Synna brue. Våningshuset ble revet i 1999.

Kilder: (1) Kjell Arne Hølmo, Otta, 1999. (2) og (3) M. Høgåsen, Gudbrandsdølen, 1950-tallet.

Tilbake til hele artikkelen