Ulvoldssetra på Mysuseter
Ulvoldssetra er en av 16 setre på Mysuseter, som har vært seterstul gjennom århundrer. Setra ligger ovenfor Rondanevegen, 875 m.o.h. i nordhellingen av Gråhø og med Rondane Spa Høyfjellshotell som nærmeste nabo i vest. I dag ligger seterløkka brakk, og av de gamle husene er det bare fjøset som står igjen. Syver Ulvolden var den siste som lå med buskap på setra. Da han ga seg med seterdriften først på 1970-tallet var han også den siste budeie på Mysuseter.
Av Per Erling Bakke, Otta
Gardsnr. 232, bruksnr.1 i Sel, teig nr.80 Mysuseter.
Ulvoldssetra på Mysuseter lå med fin utsikt mot Rondane og Storulafossen.
Tilhører: Ulvolden på Selsverket Beliggenhet: Mysuseter Anlagt: Før 1668 Nedlagt: Ca. 1973 Seterløkka: Areal 11 mål, ute av bruk Seterhus: Gammelt fjøs, trolig fra 1800 tallet, skogskoie, aurbu, uthus fra 1950-årene
Eier:
Svein Ola Ulvolden
Seter på Mysuseter før 1668
Ulvolden var ved matrikkelrevisjonen i 1668 krongods og eid av Statholder Gyldenløve. Lars (Lauridtz) Halvorsson Ulvollen, f.1631, var bruker og hadde ”Mysu Setter till Sommerbeite”. Med dette kan en med stor visshet fastslå at Ulvolden hadde seterdrift på Mysuseter allerede før 1668. Dette året hadde Lars Ulvollen åtte kyr og to hester. Ulvoldssetra lå fra først av på Nordgard Loftsgård sin grunn, mens Nordgard hadde seter på Ulvoldskvea.
Byttet setrer
Ulvolden ble sjøleiergard ved kjøp i 1743. I 1758 ble garden delt mellom to brødre. Ola Larsson Ulvollen, f.1736, hadde søre gardparten og tilhørende seter fram til 1789. Ola og brukeren på Nordgard ble enige om å bytte seter seg i mellom. Som mellomlag fikk Ola en hest og en pel (2,4 dl) brennevin. Brennevinet var trolig mest som en ”kjøpskål” å regne – et håndtrykk for byttehandelen. Med dette var Ulvoldssetra kommet der vi kjenner den i dag. Øvre Kolbotn hadde også seter der ei tid.
Bygsling og salg
Innagjerds er det bygslet og solgt tomter, slik at kvea som fra gammelt var omlag 20 mål nå er 11 mål. I 1800 ble det solgt ei seterløkke til Ole K. Ottekren. Denne delen ligger inntil Gråhøvegen og er del av den gamle Ottekrekvea.
I 1905 inngikk Syver Syversen Ulvolden kontrakt på leie av et jordstykke til frk. Julie Harboe og fru Margrete Opsahl. Her bygde de hytta ”Rondsjå”. Den ble seinere overtatt av familien Arnesen (Oslo) som løste ut bygslen. Hytta eies nå av familien Wang (Oslo).
Trond Loftsgård leide også tomt øverst på kvea hvor han bygde hytte. Den eies nå av hans dattersønn, Knut Nygård. I 1938 bygslet Bergljot og Hans Nygård et område vest på kvea som ble kalt Sletté. Her bygde de Rondane Fjellstue. Hotelltomta ble årene omkring 1980 utvidet og bygselen avløst ved salg. I dag kjenner vi turiststedet bedre som Rondane Spa Høyfjellshotell og Hytter.
Salg utenfor kvea
Seterteigen til garden ligg inntil kvea og går fra ytterkanten av Gråhøvegen og mot hotellet. Fra Rondanevegen smalner den oppover til Svinslåberget. Gjennom årene er det også her solgt flere hyttetomter.
Seterhusene
Syver Ulvolden
foran seterfjøset i 1996
Av hus i dag er fjøs, aurbu, vedskåle og ei lita tømra hytte. Den har to små rom og var tidligere tømmerkoie, flyttet fra skogteigen ovenfor garden.
Bare fjøset er gammelt, men ukjent av alder. I 1920-årene ble det skiftet ut stokker samtidig som det ble skjøtt på i lengda. I fjøset var det, som i seterfjøs flest, lavt under taket. I slutten av 1960-årene skiftet Syver Ulvolden ut nederste kvarvet som var i dårlig stand, samtidig som han støpte ny, høg grunnmur. På den måten ble taket løfta minst et kvarv opp. På taket ble lagt bølgeblikk. Fjøset er derfor i bra stand i dag.
Løa lå naturlig nok nederst på kvea. Den er forlengst revet og ingen mur står igjen. Det gamle sélet er også borte. Det ble tatt ned omkring 1990 og satt opp igjen på garden.
Sél fra 1700-tallet
I sélet er det hogd inn ”1844”. Trolig er det eldre, antagelig fra 1700-tallet. I 1885 ble det utbedret og årstallet ble også hogd inn. I 1920-årene ble torv og never skiftet ut med takskifer. Sélet var bygd i tømmer, mens midtdelen var i reisverk. Utvendig var huset bordkledd. Sélet hadde tre rom, med skjedsgar´n i midten og bu og sél på hver side.
I skjedsgar´n var en gammel vedkomfyr, kjøkkenbord og et par krakker. Der sto også seperatoren og ystepanna. Til golv var lagt skiferheller. Bua hadde bare en liten glugg med netting foran. Golvet var av jord, det skulle holde seg kaldt der smøret og osten ble oppebevart. I sélet var det kleberpeis i det ene hjørnet, og på den ene langveggen stod ei brei seng. Det var et veggfast klaffebord, og foran vinduet en brei, fast benk. Enda var det to benker. På veggen var ei åpen skaphylle til kopper og annet kjøkkenutstyr.
Budeierull for 60 år siden
Vi lar her minstejenta på Ulvolden, Ragnhild (Bakke), fortelle om da hun som framveksting var med på setra.
”Så kom dagen for seterreis. Foran bølingen gikk hest og kar, og på lasset var alt som skulle være med til seters. Én gikk foran bjellekua med en saltbolle for å lokke kua med. Bak fulgte så buskapen på rekke. Det tok sin tid opp Verkensbakkene, gjennom Uldalen og opp seterlia, men det var godt når vi var framme.
Somrene på setra var ei fin tid. Sélet var kvitskurt, og på golvet var det strødd utover med einer. Til lørdagskveldene ble det gjerne pyntet litt ekstra; bjørkelauv og markblomster på bord og peiskappe. I den tida var det folk og fe på alle de 11-12 setrene på Mysuseter. Det var trivelig å høre når budeiene mot kveld lokka på buskapen og kyrne rautet tilbake, langt bortefra.
Etter mjølkinga ble mjølka satt til kjøling i ei lita kjelde sør for setra. Den ble så trillet ned på rampa og hentet av mjølkebilen. Det ble også kinna og ysta en del. Byfolk på hyttene kom og kjøpte mjølk, og sikkert også smør og ost.
Etter morgenstellet – om formiddagene – gikk budeiene ofte på besøk til hverandre. Lørdagskveldene kom det som regel opp folk fra bygda og samla seg på setra. Ofte ble det fortalt spøkelsehistorier. Det var ikke fritt for at jeg var redd når jeg la meg.”
Budeiene på Ulvoldssetra:
Else Syversdatter (Formohagen) Ulvolden
Ellen Kolbotn
Kari O. Smedstuen Dahl
Karoline Garden
Kari S. Ulvolden
Anne Marie S. Ulvolden
Maria Kolbotn
Ragna Lien
Ragnhild Åseng) Ulvolden
Syver Ulvolden
Ysting og kinning
På båsen hadde de vanligvis 10-12 mjølkekyr. Før det ble vanlig å sende mjølka med mjølkebilen var det å yste og kinne. Til å begynne med ble det ysta skjørost, seinere gikk en mer over til mysost. Ut i august var det tid for kveslått. Fôravlingen varierte, men i gode år kunne det bli omkring 11 hestelass å kjøre heim.
Ikke bare til setring
Utenom seterdriften var setra også i bruk seinhøstes når det var tid for måssåtaking. Den kom ellers til god nytte krigsvåren 1940. Den var da tilfluktsted for familien. De var elleve, foreldre og ni unger, som bodde der disse dagene. Den yngste var bare sju måneder. Familien hadde med seg ei ku. For å få den fram gjennom den djupe snøen måkte de seg veg fra hotellet og oppover kvea.
Slutt for godt
Syver Ulvolden
var den siste budeia på Ulvoldssetra.
Bildet er fra begynnelsen av 1970-tallet.
Da Syver Ulvolden ga seg på setra først i 1970-årene var det slutt på setringen på Mysuseter. Kveslåtten tok omsider også slutt. Kveene ligger brakke eller i beste fall brukt til saubeite – eller parkeringsplass. Århundregammel seterdrift er blitt historie. Seterstulen er delvis regulert til næringsformål, og i 2005 lå nye utbyggingsprosjekter klare på tegnebrettet. Men de gamle seterhusene minner likevel om tida som var.
Gard- og setereiere de siste 160 år
Fra far til sønn gjennom fem generasjoner:
1845-1889 Syver Pedersen Ulvolden (1821-1894)
1889-1916 Syver Syversen Ulvolden (1850-1939)
1916-1947 Syver Syversen Wold (Ulvolden) (1888-1973)
1947-1977 Syver Syversen Ulvolden født 18. juni 1917
1977- Svein Ola Syversen Ulvolden født 16. juli 1949
Gjennom et langt liv har Syver Ulvolden (f. 1917) sett utviklingen på Mysuseter, fra seterstul med drift på 16 setrer til dagens hytteby med hundrevis av hytter.
Kilder:
Syver Ulvolden: Skrevet og fortalt, 1996. 2005
Ragnhild (Ulvolden) Bakke: Skrevet 1996
Norddalsarkivet ved Tor Stallvik, 1996: Ulvollen. Samanhengande brukarrekkje frå midt på 1600-talet og fram på 1800-talet
Nord-Gudbrandsdal sorenskriverkontor: Grunnbok
Statens kartverk: Grunnbok
Statsarkivet i Hamar: Nord Gudbrandsdal sorenskriverkontor, pantebøker
Sel Kommune, landbruksseksjonen
Denne artikkelen ble første gang publisert på selhistorie.no, 13. juli 2007