1928: Min første påske på Mysuseter
Påsken 1928 bodde sju-åringen Oskar Rønningen og hans to brødre på fem og åtte år alene i kokhuset på Ner-Havnsetern. De skulle dra vann til to Lillehammerfamilier som hadde leid seterhuset. Litt penger tjente de på si, da de hjalp noen dansker til Per Gynthytta.
Av Oskar Rønningen, Elverum
Det var påsken 1928. Far hadde leid bort seterhuset til to familier fra Lillehammer. De hette Larssen og Gulsvik. Hytta etter Imbert som også lå ved setra var leid bort til noen karer fra Otta.
Bodde alene i kokhuset
Broder Ola, Hans og jeg skulde bo i kokhuset og være behjelpelige med å dra vann til de to familiene i seterhuset. Vi skulde dra vann fra en brønn som lå like nedenfor Berget. Dette var en brønn bestefarbror Engebret Havn hadde laget for Dr. Jacob Heidenreich i begynnelsen av 1900. Brønnen ble derfor kalt Jacobs brønn. Heidenreich hadde hytte der veien kommer opp mellom Mo og Gjeitsid-kvea.
Far hadde laget en skikjelke med stativ for ett 40 liters melkespann, og vi måtte dra 2 spann hver dag. Ola var mye i Per Gynthytta så det ble Hans og jeg som ofte måtte dra vann alene. Ola var da åtte år, jeg sju og Hans fem år.
I kokhuset var det bare en ystpanne vi kunne fyre i, men vi hadde med primus som vi brukte til koking og steking. Vi hadde med mye melk så vi kokte mye kakao. Når vi gikk på tur til Per Gynt og Rondvassbu hadde vi med en flaske kakao, og i mangel av termos trakk vi en strømpe utenpå en vanlig flaske. Vi hadde ingen vanlig skismørning den gang, men vi blandet tretjære og parafin som vi impregnerte skiene med hver dag.
Hjalp dansker til Per Gynt
En dag traff jeg en dansk familie som skulde hatt hjelp med å bære en ryggsekk til Per Gynthytta. De skulde videre til Høvringen fra Per Gynt. Da jeg var vel framme ved Per Gynt fikk jeg 40 øre for jobben. Det var ikke mye, men jeg hadde ingen avtale om lønn så jeg godtok det.
Ut på kvelden kom Ola tilbake fra Kampen, og han hadde fine hikoriski, og kunne fortelle at han hadde truffet en dansk familie ved Skorutberget. Dansken hadde da mistet en ski som hadde reist nedover Grønlia (Grønlibekkdalen), og Ola som da hadde et par furuski hadde tilbudt dansken furuskiene mot kr. 10,- og den skia dansken hadde igjen. Da dansken hadde dratt mot Høvringen dro Ola nedover den bratte skråningen til Grønlia der han så spor etter skien som dansken hadde mistet. I bunnen av dalen sto skia like hel i en snøfonn.
Jeg skjønte fort at dette var den samme danske familien som jeg hadde bært ryggsekken for til Per Gynthytta. Men Ola hadde nok fått bedre betalt enn jeg.