Minst 250 år gamle seterstuler
Et skjøte fra Ulvolden på Selsverket og en bygselkontrakt for Raphamn seter fra henholdsvis 1746 og 1753 viser at seterstulene Raphamn og Mysuseter i alle fall er 250 år gamle. Når setringen begynte er imidlertid vanskelig å dokumentere. Det fortalte Syver Ulvolden og Jakob Bergum under et møte i Sel Historielag på Selsro bo- og aktivitetssenter 26. oktober 1998.
Av Per Erling Bakke, Otta
Fra gammelt var det tjue setrer på Mysuseter og tretten på Raphamn. Flere av dem er nedlagt og seterløkkene har gått inn som del av andre seterbruk.
Syver og Jakob hadde mange minner fra det gamle seterstellet, om kveslått og ellers om livet på seterstulene. Vi fikk høre om gamle seterveger og stedsnavn, det første hotellet og de første hyttene på seterløkkene. Jakob fortalte om “ travaligheite” far hans, Olav, og naboen Per Hølmo hadde da de for første gang skulle kjøre heim avdrotten, smør og ost, fra Raphamn med ei kjerre som gikk på gummihjul.
De to fjellkarene fortalte at det ikke bare var folk og dyr som holdt til på setrene før i tida. På Otekrasetra på Mysuseter var folket plaget av haugafolket, de underbuandes som romsterte på setra. For å få fred ble seterhuset flyttet, men fred ble det først etter at huset var flyttet flere ganger. En gang ble huldra skremt og flyktet, det skal være fotavtrykk etter henne i en stein ved Leirholosetra på Mysuseter.
Det er slutt på det gamle seterstellet på Mysuseter og Raphamn nå. Syver var sjøl den siste budeia på Mysuseter, da han ga seg på slutten av 70-tallet. På Raphamn var det slutt da Thea Werner Henriksen (Rusten) sluttet som budeie i 1988.
Artikkelen er tidligere publisert Vigga, 26. november 1998.