Ola Gundersen Moen – Fjellmann og grunnlegger av Rondvassbu

Rondevand

Ved den søndre Ende har Ole G. Moen, Sel opført en hytte ”Fjellheim”, hvor man kan hvile ud før Fjeldstigningen. Eieren vil antagelig opholde sig derinde i Juli og August. Her kan i Tilfælde ogsaa faaes Baadskyds paa Rondevand. ( Fra lokal reisehåndbok i 1905)

 

Turistkvarter i 100 år

Det var i 1903 at Ola Gundersen Moen fra Selsverket tømra seg  ei enkel lita hytte på Statens grunn, i sørenden av Rondvatnet. Her ved foten av Rondeslottet og Storronden dreiv han mye av året jakt og fiske, og her tok han i mot venner og bekjente. Snart kom en og annen fjellvander og banket på og ba om nattekvarter.

Trafikken økte og Ola utvidet. Fotturismen var i stadig vekst, og etter at Turistforeningen tok over, er hytta blitt utvidet flere ganger. Det er gått 100 år siden Ola G. Moen tok i mot de første fjellvandrere ved Rondvatnet, og i dag er Rondvassbu den største DNT- hytta i Rondane.

Av Per Erling Bakke

Ola G

Ola Gundersen Moen, populært kalt Ola G, var fra Moen (Mo) på Selsverket. Han var født i 1863, som nesteldst av åtte søsken. Foreldre var Gunder Olsen Moen og Kari Pedersdatter  Mæhlum fra Mæhlum i Bredebygden. Farfaren Ole Gundersen Hogsvold var fra Hoksvold på Lesja, og det var han som førte slekta til Sel da han kjøpte Mo i 1830. Garden var skysstasjon, og som odelsgutt ble Ola også stasjonsholder på heimgarden. Han ble også den første poståpner i bygda da Selsværket poståpneri ble opprettet på Mo i 1891. 

 

Fjell og vidde, jakt, fiske og friluftsliv var hans store hobby. Som fisker og reinsjeger var han  navngjeten og kjente hvert bekkefar, hver sti og varde like godt som sin egen bukselomme. Alt som 13-åring skjøt han sitt første reinsdyr.Ved foten av Ilmannhø råkte han bort i en reinsbukk i fullt sprang. Med et velrettet skudd fra en gammel munnladning stupte bukken boms i bakken. Ved fremre Illmanntjern hadde han båtnaust sammen med en annen verking, her lå han mye på fiske og jakt. Seinere løyste han ut felleseiet, og naustet er fortsatt i familiens eie og i god stand.

 

Bygde ved Rondvatnet

Da han bygde ved Rondvatnet for mer enn hundre år siden, ante han neppe at dette skulle bli hans tilholds- og virkeplass i omlag 36 år. Hytta lå sentralt for fjellturer, og snart meldte de første vandrere seg og ba om ly for ei natt eller to. Hit søkte også folk på oppdrag fra Norges Geografiske Oppmåling. Etter hvert ble det trangt i de to små rommene, og Ola fant ut at han like godt fikk innrette seg på å ta i mot folk. Han bygde på to rom, og derved var hytta blitt dobbelt så stor med plass til 10-12 gjester. Trafikken økte med årene, og snart var det atter trangt om plassen. I 1926 fikk Ola et rentefritt lån på 2000 kroner av Den Norske Turistforening. For disse pengene og eget arbeid klarte han å føre opp nytt bygg. Foruten hytta var det losjihus, samt uthus. Gjestekapasiteten var nå blitt  16-20. Av Turistforeningen fikk Ola nå ansvar og arbeid med klopper og varding langs hovedrutene i Rondane.

 

Solgte til Turistforeningen

Med 500 gjester i løpet av en sommer, og i en alder av 65 år, var det tid for Ola å overlate eierskapet til andre, og han så helst at Turistforeningen tok over. Høsten 1928 inngikk partene kontrakt for salg med overdragelse neste sommer med Ola som bestyrer. Turistforeningen gikk straks igang med tegning og forberedelser for ombygging og utvidelse. Arne Sæta fra Bredebygden ble engasjert som ansvarlig byggmester. Da hytta ble innviet 28. juni 1930 var det plass til 42 overnattingsgjester. Ingeborg Hammerløkken var kokke og Olas nære medarbeider i Rondvassbu. Fra dette året dreiv de hytta i felleskap, som bestyrer og bestyrerinne.

 

Populær kar

Ola var godt likt blant såvel turister som bygdefolk. Således var det budeier på Mysuseter som drog på besøk hvert år den 10. september for å feire fødselsdagen hans. Da hadde de vært tidlig oppe og kokt rømmegrøt som de bar med seg inn i Rondvassbu. Ola likte godt å prate med gjestene og særlig om egne opplevelser i fjellet. Da kunne ofte fantasien hans gå vel langt.

En av slagerene hans var om en spesiell god kikkert han hadde. En dag med fint og klart vær hadde han tatt seg en tur opp på Storronden. Han ville sjølsagt prøve kikkerten. Jo da, han så  langt inn i Sverige, fortalte han, og på et gardstun fikk han øye på stugujenta på veg til stabburet. I hånda bar hun stabbursnøkkelen.

Dæ va dæ finaste smiarbeide e nuggun gong ha sett på ein stabbursnykjyl, fortalte han.  

Til Mysuseter

I 1939 var Ola langt over det vi idag regner som pensjonsalder, og det var tid for å gi seg i Rondvassbu. For sitt lange virke for Den Norske Turistforening ble han da hedret med foreningens fortjenstmedalje. De flyttet til Mysuseter, og fra da var Ingeborg vertinne på Mysuseter Turisthytte som hun kjøpte av Ingrid Ottum Pedersen. Gamle fjellvandrere vil sikkert huske Ola fra hans eldre år på turisthytta. I det vesle kjøkkenet satt han ved komfyren og røykte, tydeligvis godt fornøyd med tilværelsen. I fjellheimen hadde han sine beste stunder, og her bodde han til sin siste dag.

Ola Gundersen Moen døde på Mysuseter Turisthytte 6. oktober 1951 i en alder av 88 år.

Ingeborg Hammerløkken var fra bruket Hammerløkken på Lalm der hun ble født i1886.

Turisthytta dreiv hun til omkring 1960. Hun døde 30. november 1961, nær 76 år gammel.

 

Turistverter i Rondvassbu

1929                 Ola Gundersen Moen, Selsverket

1930 - 1939      Ola Gundersen Moen, Selsverket og Ingeborg Hammersløkken, Lalm

1940 - 1949      Ragnhild Ekren Vold, Lalm

1950 - 1957      Jørgen Ekren, Otta

1958              Ingrid Rindal, Folldal

1959 -  1961    Jørgen Tøndevold, Lesja

1962 -  1976    John Angard, Dombås

1977 -  1980    Jens Angard, Dombås

1981 -  1983    Turid Hofstad og Inge Lavik, Gausa

1984 -  1994     Magny Hilde og Bjørn Bjørgen, Lom

1995 -  d.d.       Eva og Håkon Nårstad, Sel

 

Kilder:

Den Norske Turistforening, årbøker 1929-1952

Eldre selværer, muntlig beretning

Kirkebok for Vågå

 

Etterord

Hytta til Ola G. Moen kan være satt opp alt i 1900. Torgeir T. Nygaard (f.1891), nabo til Moen, skrev i Årbok for Gudbrandsdal 1972 om ”Fyste tur´n min åt Rondbu´n”. Han skrev: ”På lag ve århondreskifte sætte ´n Ola G. Moen upp ei timra stugu ved inndre enda tå Lonun (Fremre endin tå Rondvatne)”. Videre skrev han at han var med Ola dit sommeren 1903, og da overnattet de i hytta. I en avisomtale i forbindelse med Moens 75-årsdag ble  året 1900 angitt som byggeår.

 

Artikkelen er tidligere publisert i Gåmålt og nytt frå Sel, bind 3, 2005.