Var gardskar og sveiser i Skjena før krigen
Som sekstenåring begynte Oskar Rønningen (f. 1921) som gardskar på Skjenna, på oversida av dagens E-6 nord for Selsverket. Der var Gunvald Formo en god arbeidsgiver. En gang var han med Gunvald og satte opp et lite sagbruk oppe ved den gamle Ultungveien. De brukte ei gammal, ustyrlig merr til tømmertransporten, og en gang havnet merra på ryggen under kjøringen. Da var kniven god å ha, skriv Oskar.
Av Oskar Rønningen, Elverum
Høsten 1937, etter at jeg hadde kjørt melk fra Mysusetra i to somrer, begynte jeg som gardskar og sveiser i Skjena. Sveiserjobben delte jeg med Andreas Formo og Emma Formo.
Mye av tiden var jeg med Gunvald i skogen og på setra. Lina Bilben, som hadde kafé på Otta, hadde kjøpt hyttetomt oppe i Berget ovenfor setra, og der drev vi og kjørte murstein en 14 dagers tid. Ludvik Kullbotn og Per Stampeløkken murte opp grunnmuren.
Mens jeg var på setra med denne jobben, hadde jeg fått tannlegetime hos tannlege Rykhus på Otta. Jeg fikk avtale med tannlegen om å få timen ved 19-tiden om kvelden slik at jeg slapp å skofte arbeidet. Da han ikke ble ferdig på en kveld, fikk jeg 2 timer til tannlegen mens jeg arbeidet på setra.
Oppe ved gamle Ultungveien hadde Gunvald begynt å sette opp et lite sagbruk. Der var jeg mange dager og kjørte sammen tømmer som skulle sages. Gunvald hadde ei fjordingsmerr som jeg brukte til denne tømmertransporten. Denne merra var veldig rask og litt vanskelig å styre. Jeg husker at to ganger havnet merra på ryggen under denne kjøringen, og en gang måtte jeg skjære av brystremma for å få merra på rett kjøl igjen. Da ble det slutt på kjøringen den dagen. Jeg husker far en gang sa det var viktig å handle raskt når noe slikt hendte, så hesten ikke ble strøypt. Det å ha en kvass kniv på seg var viktig når en kjørte hest, husker jeg far sa.
Jeg fortsatte å arbeide som gardskar i Skjena sommeren 1938 til ut september. Emma lå på setra med kyrne. Føderådsfolkene i Skjena styrte husholdningen. Det var Andreas, Marit og Mari. Far til Gunvald, Anton, bodde i Kalvløkken ved Formo. Hver dag kom han gående til Mobutikken for å hente avis, og på turen tilbake åt han middag i Skjena før han dro nordover igjen.
Gunvald var en god arbeidsgiver, og jeg husker tilbake på denne sommeren som en av de beste arbeidsplassene jeg har hatt. Den gangen arbeidet vi 10 timers dag, 6 dager i uka. Men da Gunvald også gikk opp på setra lørdagskvelden, ble vi enige om å arbeide inn det meste av lørdagen, slik at vi kunne dra til fjells etter frokost.
Denne artikkelen er første gang publisert i Gåmmålt og nytt frå Sel, Sel Historielag, 2002.