Steinrøys etter Storofsen

Mange garder ble ødelagt av Storofsen i 1789, en voldsom flomkatastrofe som rammet Gudbrandsdalen og omliggende strøk. Det var utallige skred fra dalsidene, og elva Lågen førte med seg så mye gjørme at fisken døde i Mjøsa. Storofsen i 1789 forandret Selsverket totalt. Det er fortalt at Verket var et fruktbart og pent område. Etter Ofsen var det en stor steinrøys.

Syver Ulvolden, Per Erling Bakke og Kjell Arne Bakke

I 1789 var ikke Uladammen på Selsverket bygd. De store vannmassene fra Ofsen feide derfor med seg mye stein og grus som fylte elveløpet og flommet utover Verket. Stein- og grusmassene ødela jorda og demmet opp Lågen som tok seg nytt løp.

 

Skylte bort garder

På Selsverket ble hele søre Smestuevollen skyllet bort. Elva tok også nytt løp midt gjennom eiendommen til Ulvolden, og tre firedeler av eiendommen ble borte. Nordover Verket la det seg grus og stein over matjorder, og gravinger har seinere vist matjordlag flere meter under steinmassene.

Oppsitterne på Verket ga ikke opp, men gikk i gang med å rette opp skadene. Det bevitner alle murene og steinrøysene om. På Ulmo bodde de på setra på Raphamn mens dette arbeidet pågikk. Det ble fraktet jord fra bakkene innenfor. Jorda ble blandet med grusen fra flommen, og møysommelig ble Verket omskapt til det som det er i dag.

Noen gikk konkurs etter flommen, blant andre brukerne på Ulvolden. Flommen ødela også mye i liene, bekkene voks opp til store åer og ødela mye areal.

Storofsen gjorde også at jorda på Selsvollene ble forsura.

 

Rammet Ulvolden hardt

En av gardene som ble ble hardt rammet var Ulvolden, sjøeigargard fra 22. september 1746. Eieren, Beret Engebretsdatter Skjenna, førte i 1758 garden over på sønnene Anders Larsson Ulvollen og Ola Larsson Ulvollen som fikk hver sin halvpart. I 1789 gav Anders skjøte til sønnen Lars Andersson Ulvollen på halve garden. Samme år overdro også Ola Larsson Ulvollen sin gardpart til sin sønn, Lars Olsson Ulvollen. Begge overdragelsene skjedde kort tid før Storofsen.

Etter 1789 er det hyppige eierskifter, noe som naturlig nok skyldes Storofsens ødeleggelser. Skadene etter storflommen fikk enorme følger for Ulvolden. Flomvannet vasket vekk jorda, og tilbake lå grus og steinmasser. Elva tok seg nytt far gjennom eiendommen, og storparten av jorda ble liggende på den andre sida av elva.

I skadetaksten går det blant annet fram "At af Engelandet som er 30 Mælinger, er i bund og grund aldeeles ødelagt ved Elvens overskyllelse 20 Mælinger." Gardverdien ble mer enn halvert, og eieren ble som en erstatning gitt skattefrihet i 18 år. De seinere overdragelsene av eiendom på andre elvebredd må antas å ha både praktiske og økonomiske årsaker.

 

Ulmo fant brønn fra før Ofsen

Fra nyere tid kjenner vi dette eksemplet, som illustrerer de store bevegelsene av stein og grusmasse under Ofsen:

Det blir fortalt at Ola Ulmo d.e. drev å staura der Gamlegarden lå før Ofsen, på nåværende Ulmojordet. Spettet gikk langt ned. Han spadde opp, og fant da ei helle som spettet hadde slått igjennom. Det viste seg å være en gammel brønn der. Den hadde nok tilhørt Gamlegarden, og var fra tida før Ofsen la jorda under stein og grus.

 

Denne artikkelen er basert på utdrag fra artiklene:

"Historiske glimt fra Selsverket" av Syver Ulvolden, tidligere er publisert i "Gåmålt og nytt frå Sel, bind 2, 2002.

Slektboka "Ulvolden på Selsverket – om garden, menneskene og dagliglivet i Ulvoldenslekta på Selsverket i Sel", av Kjell Arne og Per Erling Bakke, 1996