Da OL-ilden kom til Otta for 20 år siden

Folkefest: Den tidligere OL-deltakeren Erling Steineide fra Heidalstrioen hadde æren av å tenne flammetårnet, da den olympiske ilden kom til Otta 26. januar 1994.

Av Per Erling Bakke, Otta

FAKKELSTAFETTEN: Otta var ett av de 75 stedene hvor Fakkelstafetten skulle overnatte. Den skulle markeres med forskjellige tiltak og aktiviteter for å vise litt av vår lokale identitet, kultur og historie. Tidsmessig var alt lagt opp på forhånd. Otta var stopp nummer 58.


Posten var arrangør

Som en av OLs samarbeidspartnere i Birkebeinerlauget hadde Postverket fått ansvaret for å være offisiell arrangør av Fakkelstafetten. Stafetten var et gigantisk transportoppdrag, som ikke mange andre norske bedrifter ville kunne klare å påta seg. Postens landsdekkende servicenett, solide kompetanse og nær 350-års erfaring innen transport, var gode grunner for at det var nettopp Posten som fikk dette ærefulle oppdraget.

Fakkelstafetten dannet bakgrunnen for tidenes største mønstring av norsk kultur. Stafetten ble fulgt av eskorteløpere som bar med seg budstikke med innlagt budskap om fred og toleranse. Hver kveld skulle det i olympisk ånd arrangeres

fakkel- og folkefester hvor lokalsamfunnenes og landsdelenes eget kulturliv og deres spesielle særpreg sto sentralt. For å få til dette, samarbeidet Posten med det stedlige offentlige og private kulturliv.


Lysende Pillarguri og fakkelløper 

Sel kommune og aktører innen lag og foreninger hadde i lang tid budd seg på å lage et sammensatt program. Blant flere tiltak var legendariske Pillarguri som var montert som en lysende figur på høgbrua og på taket av rådhuset. Ved ungdomskolen raget fakkelløperen høyt over snøhaugene.

Skolebarna var engasjert i en konkurranse om å lage de beste is- og  snøskulpturene. Eventyrskikkelser og historiske tablåer, sammen med sang og musikk, skulle også være med. Dette skulle bli en folkefest av det store, i lyset fra hundrevis av tente fakler. 

På Otta var det lagt opp et allsidig program for dagen. På formiddagen var det film fra Oslo-olympiaden 1952, VG-show i Parken og åpning av utstillingen ”OL-grafikk 94 Norsk natur”. 


Etappe 58: Tynset – Otta

Stafetten startet kl. 07.45 og hadde seks stopp underveis før den nådde kommunegrensa i Rosten. Her ble fakkelen overlevert av Dovregubben (Knut Ulvolden) til Sels sagnomsuste heltinne fra skottetoget i 1612, Pillarguri.

Ved Kristin-statuen på Sel var det satt av en kort stopp, der et hundretalls selværer fikk oppleve et dramatisert møte mellom Kristin Lavransdatter og anfører for skottetoget, Georg Sinclair.

Foruten spill på sekkepipe var det sang av Sel sangkor. Fakkelbærer fram til Sel var Anne Ruste, assistert av eskorteløper Per Sæter.

Over de 6000 mål store Selsvollene dro så fakkelfølget videre de siste etappene inn til Otta.
Etappe 58, fra start til mål, var 176,2 km, hvor 84 fakkelløpere og 22 eskorteløpere var med.

Skiveteraner tok siste etappe
Den kjente Heidalstrioen hadde æren av å bringe fakkelen inn til Otta. Ved innkjøringen til sentrum ble stafetten tatt imot av Arvid Ryen. Han brakte den over høgbrua, hvor langrennskollega Reidar Bekkemellem tok over. Gjennom en passasje i folkehavet med flere hundre brennende fakler på hver side, brakte han ilden fram til seremoniplassen utenfor Grand. Fakkelstafetten var framme – nøyaktig etter tid og program.

Sammen med Postens eskortør tok Bekkemellem plass et godt stykke foran scenen hvor de ble flankert av dagens siste løperpulje. Ansatte fra Otta postkontor flankerte løperne slik at alle dannet en halvsirkel foran scenen. En hånd-til-hånd-rekke dannet en kjede fra fakkelbæreren til podiet.


Det olympiske budskap

Gustav Saastad var headhuntet av Posten til å være dagens seremonimester. Han holdt publikum orientert, samtidig som han holdt et øye med at alt gikk etter programmet.

Morten Graff hadde så æren av å blåse Postens fanfare. Deretter løp Postens eskortør, postmester Kari Steihaug fra Vågå, fram til podiet med budstikka. Ottas postmester, Torstein Lyngved, leste opp budstikkas olympiske budskap.


Jubel - lys og varme

Via håndkjeden fikk ordfører Ivar Grindstuen fakkelen samtidig som han hilste den velkommen. Erling Steineide, Heidals egen OL-deltager fra to tidligere leker, hadde æren av å tenne flammetårnet.
Da ilden skjøt i været brøt jubelen løs. Tross 15 blåfrosne kuldegrader med kald nordasno, la det likevel ingen demper på arrangementet – tvert i mot: det var mykjy lys og mykjy varme. 


Fanfare innledet fakkeltog

OL-fanfaren innledet noen kulturinnslag før et stort fakkeltog gikk gjennom et mørklagt sentrum med et utall isskulpturer dekorert med levende lys. Over 500 personer hadde benket seg i Ottahallen da fakkelfesten fortsatte der. Det var innslag fra arrangementet på Sel, Heidalsrevyen og Martnasrevyen samt sang, musikk og allsang. Og det var stor stemning – og gratis inngang. Denne januardagen for 20 år siden ble det en folkefest for så vel selværer som tilreisende.


Ilden overnattet på postkontoret

Hvor overnattet så fakkelilden på Otta? På postkontoret. Jeg hadde fornøyelsen av å ”slippe” den ut neste morgen, til dens videre løp nedover dalen med ny festivitas og overnatting, denne gangen i Follebu.

Ellers hadde postansatte på Otta vakt hele natta for å vokte flammetårnet og konvoibilene som fulgte Fakkelstafetten. 


Posten en aktiv medspiller

Når store nasjonale begivenheter skjer, er Posten ofte med og markerer. Fakkelstafetten og olympiaden var nettopp en slik anledning. På alle de 75 stoppestedene underveis i stafetten, hadde postkontorene et særstempel med de olympiske ringer og fakkelilden som motiv. Stempelet var likt for alle stedene, men dato og postkontorets navn skiftet gjennom hele ruten. Alle disse overnattings-postkontorene solgte en spesialkonvolutt som var frankert med frimerkeutgivelsen 27.11 1993 – dagen da Fakkelstafetten startet fra Morgedal, skisportens vugge. I tillegg kom to frimerkeserier knyttet til de 17 de Olympiske Vinterleker og de etterfølgende 6te Paralympiske Vinterleker. Posten deltok også i salget av OL-pins. 


Fingermat på postkontoret 

Postkontoret hadde for øvrig åpent til midnatt den 26. januar. Arne Brimi var engasjert til å by besøkende på fingermat med varm kakao. Ellers bød postkontoret tidligere på dagen kundene på ”fakkellunsj” på Moen gard på Selsverket. Her var også Brimi´n i aksjon som dagens kokk. Lunsjgjestene ble trukket ut ved loddtrekking, etter først å ha skrevet seg på en utlagt liste.

Postkontoret bød også på kaffeservering hele kontortida. Interessen for kjøp av OL-pins var stor. Ellers var det mange som sikret seg den frankerte spesialkonvolutten, stemplet Otta 26.1. 1994. Spesielt mange filatelister fra inn- og utland benyttet anledningen.


”The best Olympic Winter Games ever”

Fakkelstafetten ble av frivillige hjelpere løpt gjennom samtlige fylker vel 8000 kilometer, til den etter 75 dager kom fram til OL-arenaen på Lillehammer. Fakkelbærerne skulle i hovedsak springe, men på enkelte etapper ble det brukt andre framkomstmidler som ski, hest, rein, båt, traktor, ispigging og rullestol. Fly og helikopter ble også benyttet – i Longyearbyen og på Gullfaks C. Som den siste av over 6000 fakkelbærere løp kronprins Haakon Magnus siste etappe opp trappen til flammetårnet, hvor han tente OL-ilden.

Dette ble innledningen til en idretts- og folkefest som varte til lekenes siste dag. Ved avslutningsseremonien betegnet IOC- president Samaranch Lillehammer-lekene som The best Olympic Winter Games ever, en karakteristikk intet annet vinter-OL er blitt hedret med siden.