HISTORISK HUS: Et viktig trekk i Ottas gatebilde er forretningsgården til Viggo Didriksen i Ola Dahlsgate 8. Her driver han sitt fysikalske institutt. Han har så absolutt en kulturarv å forvalte – der husets byggestil og identitet er viktige elementer i Ottas historie. For her har det vært både hotell og kommunehus. (26.04.2017) |
MOTSTANDSMANN: Den 21. april 2017 var det 100 år siden Olav Bismo ble født. I dagligtale ble han kalt Ola. Han var en blid, høg, lyshåret og utadvendt ungdom med evne til å spre solskinn og lys om seg. Lørdag 21. oktober 1944 ble hans skjebnedag. En norsk gestapist skjøt og såret han dødelig med tre revolverskudd i barndomsheimen hans. Olav Bismo (21. april 1917–22. oktober 1944). Bildet ble i sin tid lånt fra Aslaug Rusten. (20.04.2017) |
Huset der Oline og Steinar Jostuen boddeHUS MED SÆRPREG: I Skolegata, rett overfor Otta skole ligger huset til Ivar og Inger Grindhaugen. Byggetomta ble skylddelt i 1920, og her bygde Steinar og Oline Jostuen huset sitt. Eksteriøret med sine spesielle takvinkler var noe uvanlig for stasjonsbyens øvrige småhusbebyggelse, og dagens eiere har bevisst beholdt eksteriøret. Husets identitet og særpreg viser noe av det gamle bygningsmiljøet i Ottas eldste bydel. (15.01.2017) Les artikkelen |
VILLABYEN: Nea lina er en gammel og god betegnelse for området øst for jernbanelinja – et folkelig uttrykk som fortsatt brukes. I starten av forrige århundre kom de første bolighusene i Loftsgårdmoen. Området ble tidlig regulert med nummer på gatene og omfattet arealet sør for Loftsgård bru og Ottadalsvegen, dagens Storgate. Det var små familiehus, der tomtene var store nok til at folk hadde uthus og en jordflekk hvor de dyrket poteter og grønsaker. (30.09.2016) Les artikkelen |
PÅSKA 1945: Engebret Ulvolden på Selsverket forteller om hvordan han opplevde påska 1945, da motstandsfolk ble tatt av tyskerne. Han bidrar med detaljer som ikke har vært nedskrevet før. (18.04.2016) |
KRIGSÅRENE: Engebret Ulvolden på Selsverket minnes krigsårene 1940–1945 slik han opplevde dem fra prestgarden Botten på Selsverket og på Mysuseter |
BLE 60 ÅR: Da ysteripipa ble revet i 2011 markerte det den endelige slutten på av en av Ottas hjøresteinsbedrifter. Otta Ysteri ble startet i 1925, og etter 60 års drift ble virksomheten lagt ned. En epoke i det lokale meierisamvirke var over. (10.12.2015) Otta ysteri i 1979 |
LENSMANNSGÅRDEN: Ett av husene som tidligere lå på det planlagte Otta brygges grunn var Lensmannsgården, også kalt Nyekren. Fra 1912 huset det lensmann Johannes Haugen og hans familie, men i 1967 ble huset revet for å skaffe plass til en forretningsgård. (23.09.2015)Les artikkelen |
LENSMANNEN: I 2015 er det 70 år siden Johannes Haugen døde, fredsvåren 1945. Han var en samvittighetsfull og dyktig lensmann. Blant bygdefolk og kolleger var han aktet og respektert for den forståelsesfulle og greie måten han opptrådte på.(23.09.2015) |
1922–1968: Otta Mannskor ble stiftet 1. november 1922, og ved nedleggelsen i 1968 kunne koret se tilbake på utallige sangerstevner, både som deltaker og som arrangør – i den gamle lokomotivstallen og ikke minst i Øya. Dramatisk var det under stevnet i 1950, da deltakerne måtte evakueres på grunn av den flomstore elva. (09.07.2015) |
HUSMANNSPLASS: På jordet sør for Kongsparten ved baksidevegen mot Sjoa var eit lite husmannsbruk, Hundstad. I dag står berre ei lita løe att. Frå gamalt av låg bruket under Bollongen og Berget som den gongen høyrde Romundgard til. Navnet fekk det av ein hund som støtt sto og gjøydde då folk gjekk forbi. (21.06.2015) |
Magnus Bismo var landpostbud og pedell, en altmuligmann, humørspreder og replikkunstner, hedret med Kongens fortjenestmedalje. Nå står huset han bygde trolig for fall.
Ifølge Fagenheten for kulturarv i fylket er den eldre bebyggelsen i Otta sentrum regional verneverdig, fordi den utgjør en vesentlig del av stedets identitet som handelsted og regionsenter. (21.05.2015) Les artikkelen |
BISMO-HUSET VÅREN 2015: Tomtegrunnen var fra eiendommen Sørmo og var på 250 kvadratmeter da den ble utskilt i 1920.Selger var jernbanetelegrafist Ragnvald Jevne. Foto: Palmar Ruste |
SKI-IDRETT: Mellomkrigsårene var en aktiv periode for skiidretten på Otta. Og det var hopp og langrenn som dominerte. Arrangører var skole, idrettslag og ungdomslag. For å stimulere barna til fysisk aktivitet ble det årlig holdt skoleskirenn. Sel Ungdomslag hadde sine egne klubbrenn og arrangerte også renn for ungdomslagene. Otta Idrettslag hadde et aktivt miljø innen vintersport med særlig aktivitet innen skirenn. (08.03.2015) Les artikkelen |
LOKALE HELTER: Rockegruppa Different Eagles toppet karrieren, da den varmet opp for legendariske skandinaviske band som Burning Red Ivanhoe, Prudence, Popul Vuh og europatoppvinneren Saft, men den mest skjellsettende opplevelsen fikk de fire bandmedlemmene da hylende jenter i Heidal stormet scena på samfunnshuset. (18.02.2014)
Les artikkelen
Fram til 1972: Fra venstre Vidar Tho (trommer), Arne Lien (bass), Odd Arild Hedlund (sologitar) og Roald Lien. Alle sammen sang. | Etter 1972: Fra venstre Odd Arild Hedlund (sologitar), Bjørn Brandt (trommer), Roald Lien (rytmegitar) og Morten Sletten (bass). Alle sang. |
Les også:
Bandmedlemmene mimrer om dette pop-eventyret
OGSÅ LYRIKER: Gustav Rusten (1920–1994) dreiv garden Midtre Rusten mellom Otta og Raphamn, der han hadde seter. Den staute fjellbonden var aktiv i organisasjonslivet og lokalpolitikken. Ikke minst var han kjent for sin lyriske åre. Uttallige er de dikt og prologer han skreiv til lokale jubileer og andre arrangementer. (07.12.2014) Les artikkelen |
---|
OTTEKREBERGET: Den er der fortsatt, den gamle stien til skiferberget. Her tråkket skiferarbeiderne vegen sin i all slags vær og føre, så vel sommer som vinter. Den ble til under deres daglige opp- og nedturer, til og fra arbeidet i Ottekreberget. (11.10.2104) Les artikkelen
160 ÅR SIDEN: I 1954 slo jernbane-folket på Otta på stortromma med stor feiring og langt historisk opptog gjennom stasjonsbyens gater. Norges Statsbaner feiret at det var 100 år siden landets første jernbane, Hovedbanen Kristiania – Eidsvoll ble åpnet. (29.05.2014) Les artikkelen |
GRUNNLOVSJUBILEET: Kommandersersjant og gardbruker Paul Thorsen Harildstad fra Sjoa – opprinnelig heidøl – var eneste gudbrandsdøl, da 112 menn fra by og land møttes på Eidsvoll i 1814 for å utarbeide Grunnloven. 200-årsjubileet 2014 markeres i alle landets kommuner med folkefest på nasjonaldagen som høydepunktet.(08.05.2014) Les artikkelen
|
Minnestein reist for 50 år siden |
Stattholderen besøkte Kringen i 1814 Danskekongens stattholder i Norge, prins Christan Frederik, godtok ikke at Norge skulle avstås til Sverige. Han dro til Gudbrandsdalen for å sondere folkestemninga og stoppet i Kringen for å se på minnesmerket. Les artikkelen |
HAUGIANERMILJØ: Formo var samlingssted for haugianerne i omlag 50 år. På begynnelsen av 1800-tallet besøkte Hans Nielsen Hauge Nord-Gudbrandsdal, noe som bidro til et haugianermiljø i Sel. Det var haugianere også på Bu, Blekastad og Mæhlumsvangen. Haugianerne» er et maleri av Adolph Tidemand (1814 – 1876). Tidemand arbeidet med motivet fra 1845 til 1852. |
Folkefesten 26. januar 1994Den tidligere OL-deltakeren Erling Steineide fra Heidalstrioen hadde æren av å tenne flammetårnet, da den olympiske ilden kom til Otta 26. januar 1994.Mobilisert til gedigen dugnad Ved årets olympiske leker i Sotsji i Russland går tankene uvilkårlig tilbake til 1994, da Lillehammer og Norge hadde vinterlekene Stafetten gikk landet rundt |
KVINNEHYLLEST: I 1995 tok ordføreren og representanter for avis, teaterlag, handelsstand og historielag initiativ til å hedre Pillarguri og andre sterke kvinner. Resultatet ble Pillarguri-dågå, en støtte ved stasjonen og en årviss Pillarguripris, som ble delt ut til kvinner som hadde utmerket seg. (19.01.2014) |
SKOMAKERVERKSTED: Skomaker Petter Resløkken hadde eget verksted på Østad, på hjørnet av dagens kjøpesenter vis á vis Pillarguri. Barnebarnet Jan Petter Hammervold skriv om husene på eiendommen, blant annet om tresetersdoen, der det ble ført lange diskusjoner.(05.01.2014) |
---|
Petter K. Resløkken har fått besøk på verkstedet av Ola S. Hølmo. Bildet er tatt i 1950-/1960-årene av en fotograf fra Verdens Gang. Foto: Utånt av Kari Letrud Hoff, Otta.
OTTA STASJON 1975: Hvor skulle stasjonen ligge? Herredstyret i Vågå ga svaret – ved Loftsgaard på dagens Otta. De som i 1890-årene planla stasjonen var svært framsynte og sikret seg store areal, der selve stasjonen og parken bare utgjør en liten del. (27.12.2013) |
---|
Otta stasjon i 1975 med Narvesen-kiosken i forgrunnen.Foto: Svein Egil Sando.
OTTA–DOMBÅS-BANEN: Otta har tradisjon for å feire jernbanen, og i 2013 feiret vi nok et jernbanejubileum. 7. desember var det 100 år siden Otta–Dombåsbanen ble åpnet. Jubileet ble markert med et eget veterantog. Jernbaneverket i samarbeid med NSB, Norsk Jernbanemuseum, Dovre og Sel kommuner inviterte på togtur Otta – Dombås –Otta, slik det ble gjort i 1913. (14.12.2013) |
100-ÅRSFEIRING: Sel Historielag, NSB, Sel kommune og Otta handelstands forening sørget 2. november 1996 for en storstilt feiring av100-årsjubileet for jernbanens ankomst til Otta. Dagen ble feiret med tablå på stasjonen og kulturarrangement i Parken, og med egen bok, særtrykk av Gudbrandsdølen fra 1896 og en storstilt fest i Ottahallen. (10.11.2013) Les artikkelen |
DUGNAD: En dugnadsgjeng med Rolf Ulvolden (t.v.) i spissen sørget for at Paul Botten-Hansen fra Selsverket i 1995 ble æret med byste og jubileumsfest. Steinen fant de i Uldalen, der John Lien stilte med lastebil og fikk heist steinen opp fra elva. Odd Bakke minnes aktiviteten i Sel Historielags første 25 år. (28.10.2013) |
JUBILEUM: Sel var den eneste bygda i Gudbrandsdalen uten eget historielag. Dette syntes lokale ildsjeler var for ille, og i 1988 etablerte de Sel Historielag. Etter dette ble det oppsving i den lokale historieinnsamlingen og -formidlingen. Gjennom flere artikler 25 år senere minnes Odd Bakke det som skjedde og hva de gravde fram av lokalhistorisk materiale. (13.10.2013) |
I 1945 kom verkingen Ola Ulvolden over ei annonse frå det 9. politikompani – Rikpolitiet, som skulle ta inn nye elevar. Han søkte, og kom inn.Det vart starten på eit spennande liv som lensmann i Vågå. Det toppa seg da han skulle pågripe ein innbrotstjuv og vart skote på. – Akta dig, ropte den svenske innbrotstjuven og skaut mot lensmannen. (22.09.2013) |
SELSBYGDE: Eitt tå di mæst naturskjønne syn e veit um, æ når e fær ette gang- å sykkelvegen søover frå Selsverket. Da ser e fjellom som ligg nesten som ein festning og liksom vaktar um ottagryta. I sør ligg Skjærdalsfjell, lite væst ligg vår legendariske Pillarguritopp, der ungjenta Guri bles i lur`n. Någre ”steinkast” væstafor ligg Thokampen, mæ hytta has Marcello Haugen. (30.08.2013)
Les artikkelen
BYVANDRING: Brødrene Odd og Per Bakke ledet an under den lokalhistoriske byvandringen under byfesten 24. august på Otta. Historielagsleder Kjell Voldheim takket for at brødrene øste av sine lokalhistoriske kunnskaper. Han lovte flere slike vandringer i nærmiljøet. (24.08.2013)
Les artikkelen
MÅSSÅBUENE PÅ TJØNNBAKKEN: Måssåtaking er en gammel og hevdvunnen rett fjellbøndene har hatt langt tilbake i tida. Mysuseterfjellet med sine måssågrodde vidder var et naturlig område der gardene i Søre Sel kunne finne seg tilleggsfôr for sjølberging over vinteren. (06.07.2013)
RINGEN SLUTTET: Mandag 29. april 2013 ble postkontoret på Otta stengt. På sett og vis gikk posten på Otta tilbake til start. Det ble post i butikk. Slik var det i gamle dager også, som her i butikken og poståpneriet i Bakkegarden. (23.06.2013)
ARTIKKELSERIEN OM HUS: selhistorie.no har de siste åtte månedene presentert en artikkelserie om hus på Otta. Gjennom 33 artikler bringer vi her beretningen i tekst og bilder, ikke bare om hus og eiendommer, men også om de som bodde eller hadde sin tilknytning der. (19.05.2013)
Vi tar i mot lokalhistoriske bidrag med tanke på publisering
Tips oss eller send artikkel hit for vurdering
_______________________________________________________________________
selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i allerede papirpubliserte artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune.
selhistorie.no har et samarbeid med otta2000.com, Sel Historielag og næravisa Norddalen på Otta om utveksling av lokalhistorisk stoff og bilder.
Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag.
Organisasjonsnummer 990 783 624
Les mer om de lokalhistoriske artiklene her.
Denne siden ble sist oppdatert
Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen(att)selhistorie.no
Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Solligrenda 52, 0491 Oslo
_______________________________________________________________________.
Samarbeidende nettsteder som i første omgang baserer seg på lenker til artiklene på selhistorie.no:
gardshistorie.no, seterhistorie.no, posthistorie.no og lokalhistorikk.no
Ansvarlig redaktør også for disse sidene: Kjell Arne Bakke
Organisasjonsnummer: | 990 783 624 |
Navn/foretaksnavn: | KJELL ARNE BAKKE |
Organisasjonsform: | Enkeltpersonforetak |
Forretningsadresse: | Solligrenda 52 |
0491 OSLO | |
Kommune: | OSLO |
Postadresse: | - |
E-postadresse: | kjell_arne.bakke@getmail.no |
Internettadresse: | |
Telefon: | 22 15 48 89 |
Mobil: | 99 25 32 35 |
Telefaks: | |
Registrert i Enhetsregisteret: | 20.01.2007 |
Stiftelsesdato: | - |
Innehaver | Kjell Arne Bakke |
Næringskode(r): | 72.400 Drift av databaser |
Sektorkode: | 790 Personlig næringsdrivende |
Antall sidebesøk på selhistorie.no:
(registrert fra mars 2007)