Lokalhistorien fra Sel kommune finner du på Selhistorie.no
|
Sjoa-mann var med å vedta Grunnloven
Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll 1814. Utfyllende bildetekst, se nederst i artikkelen.
Kommandersersjant og gardbruker Paul Thorsen Harildstad fra Sjoa – opprinnelig heidøl – var eneste gudbrandsdøl, da 112 menn fra by og land møttes på Eidsvoll i 1814 for å utarbeide Grunnloven. 200-årsjubileet 2014 markeres i alle landets kommuner med folkefest på nasjonaldagen som høydepunktet.
Av Per Erling Bakke, Otta
Les også:
Minnestein reist for 50 år siden
Prins Christian Frederik besøkte Kringen i 1814
GRUNNLOVSJUBILEET 2014: Også Sel kommune og Gudbrandsdalen kan takke en av sine egne for at Norge i 2014 kan feire 200-årsjubileet for Grunnloven. Paul Thorsen Harildstad var militær befalingsmann og valgt av sitt regiment til å representere på Riksforsamlingen. Han var fra Sjoa og gardbruker på Aamodt. Ved årets jubileum er det 250 år siden han ble født.
Et fritt og selvstendig rike
§ 1. Kongeriket Norge er et frit, selvstendigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.
Slik lyder innledningen til Grunnloven som konstitusjonskomiteens 15 medlemmer fikk tilslutning til av Riksforsamlingen, da Norges Grunnlov ble undertegnet på Eidsvoll 17. mai 1814.
Riksforsamlingen var innkalt av danskekongens stattholder i Norge, prins Christian Frederik (1786–1848).
Eidsvollsmennene valgte enstemmig prinsen til landets konge. Etter knappe fem måneder måtte han abdisere og unionen med Sverige ble gjennomført, men med små endringer i Grunnloven.
"Enige og troe indtil Dovre falder"
En av Eidsvoll-mennene var gardbrukeren på Sjoa. Opplandske Infanteriregiment var representert med to utsendinger: oberstløytnant og kommandør Diderich Hegermann og kommandersersjant Paul Thorsen Harildstad. |
Stor jubileumsfeiring i 2014
Norge har tradisjon for å feire nasjonale historiske begivenheter. Det gjøres også i år.
200-årsjubileet i 2014 vil bli behørig markert i alle landets kommuner med en bred og inkluderende feiring, med folkefest på nasjonaldagen som høgdepunkt og med ulike aktiviteter i jubileumsåret.
Grunnlovsjubileet skal belyse folkestyrets utvikling, med vekt på representasjon, deltakelse, medbestemmelse og menneskerettigheter.
Jubileet skal vise hvordan styrkingen av demokratiet skjedde gjennom politisk kamp, der folkelige bevegelser, organisasjoner og enkeltmennesker stod sentralt.
Ved jubileet er Grunnloven fra 1814 den nest eldste i verden og den eldste i Europa som fortsatt står ved lag. Det har vi nordmenn god grunn til å være stolte av. |
I egenskap av sersjant representerte sjoaværen det lavere sjiktet av militæravdelingen han tilhørte. Begge hørte til Selvstendighetspartiet, som ønsket full selvstendighet for Norge. Det andre partiet, Unionspartiet, mente det var mest hensiktsmessig å gå i union med Sverige.
Hvem var så disse mennene som satt samlet i Eidsvoll-bygningen fra andre påskedag i 1814 til de gikk fra hverandre den 20. mai? Og som tok hverandre i hendene, dannet en brorskapskjede og utbrakte et rungende "Enige og troe, indtil Dovre falder”? |
|
Signaturen til eidsvollsmann Paul Thorsen Harildstad.
Bildet er hentet fra en artikkel som Erik Tøndevold, Nesøya har skrevet i den amerikanske publikasjonen. |
Forsamlingen var dominert av embetsmenn, i alt 57. Den nest største gruppen besto av 37 bønder, i tillegg var det 13 kjøpmenn og fem brukseiere. Utsendingene var valgte representanter fra hver sine amt og militære enheter, og var sammenkalt på kort tid. Den nordre landsdel hadde imidlertid ingen utsending.
Foreslo å selge kirkegodset og prestegardene
På forsamlingen framsto Harildstad som en klar representant for bondeinteressene. Han fremmet sammen med noen andre bønder krav om at staten skulle selge kirkegodset, leilendings- og prestegardene.
De mente også at prestene burde komme over til fast lønn, og når de sluttet skulle de ha ”en liden pensjon”. Framlegget fikk stemmene fra bare 37 bønder og tre andre representanter.
Gardbrukeren på Aamodt var eneste gudbrandsdøl på Riksforsamlingen. Riktignok deltok også Anders Lysgaard, opprinnelig fra Øyer, men han var bosatt på Biri og valgt fra Christians amt. |
Eidsvollsbygningen, maleri |
Opprinnelig fra Heidal
Paul var fra garden Harildstad i Heidal der han var født i 1764 som nest yngst av åtte barn. Farsslekta hans var fra Tolstad (Taurstad) i Vågå. Ellers gikk anene hans tilbake til Bratt-slekta som hadde binding til gardene Bjølstad i Heidal og Tofte på Dovre.
Som ung ble han med da kapellanen i sognet fikk et presteembede i Holla i Telemark. Kapellanen hadde lagt merke til at gutten var dyktig og hadde store evner. Han ville derfor gjerne ha han med seg, noe foreldra hans var enige i. Paul ble i Holla noen år og der ble han konfirmert. Seinere virket han der som omgangsskolelærer gjennom fire år.
Var med i krigen mot svenskene
Etter at han kom tilbake til heimbygda, gikk han inn i det militære, og alt som 23-åring ble han underoffiser. Han var med i krigen mot Sverige. I 1788 var han med i et felttog inn i Bohuslän og fram til Göteborg. Han var også med i slaget ved Toverud (Aurskog) 20. april 1808. Her var han tilknyttet musketerbataljonen av Opplandske infanteriregiment.
For mot og tapperhet i slaget ble han utnevnt til Dannebrogsmann. Det var en som har mottatt Dannebrogskorset i sølv, et hederstegn som ble innstiftet 1808.
Dette korset kunne tildeles ”enhver, der ved klog og redelig Stræben for Brødres Vel og ved ædel Daad i en engere kreds har gavnet Fedrelandet”.
Paul Thorsen Harildstad deltok også i krigshandlingene, få uker etter han kom tilbake fra Eidsvoll.
I kampene ved Onstadsund i nærheten av Askim skal han ha overtatt kommandoen over et kompani som midlertidig kaptein. |
Dannebrogskorset i sølv. |
Kjøpte garden
Paul kjøpte Aamodt i 1794, to år etter han gifta seg. Kona hans, Rønnaug, var fra Øvre Øy i Vågå. I 1801 var de registrert med tre sønner: Tord (f. 1792), Lars (f. 1795) og Hans (f. 1800).
Garden fra 1200-tallet var relativt liten, og Paul hadde ingen husmenn under seg. Husdyrholdet i 1808 var to hester, seks kyr og 24 sauer. Sølvskatten Paul betalte i 1816 var 11 speciedaler.
Planta tuntre i 1814
Da Paul fôr heim fra Eidsvoll våren 1814, hadde han med seg noen planter som han satte ned på garden sin. Ett av trea, et lønnetre, står den dag i dag som tuntre på Aamodt (til høyre). Ellers var han kjent som en ivrig hagedyrker, blant annet dreiv han fram epler, noe som ikke var vanlig vekst i dalen på den tida. Poteter dyrka han også, en vekst som var ny i landet fra tidlig på 1800-tallet.
Fra 1815 gikk Paul ut av det militære og ble gardbruker på heltid heime på Aamodt. Han engasjerte seg ikke i offentlige verv etter han vendte heim for godt. |
|
Tok navn etter garden
Paul døde på Aamodt 15. januar 1843, 78 år gammel. Ettersom garden og folket der sokna til Fron, fikk han sitt siste hvilested på Kvam kirkegard. Der ble han gravlagt 7. februar.
I kirkeboka er han ført inn under navnet Paul Thorsen Aamodt.
Ved 200-årsjubileet er det 250 år siden han ble født og 220 år siden han kjøpte Aamodt. Her har folket hans gjennom flere slektsledd drevet garden. Dagens bruker, Tor Aamodt, født i 1962, bærer videre navnet etter stamfaren – Tor(d) Harildstad, født 1736.
Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll 1814: Maleriet ble malt av Oscar Wergeland (1844–1910) 70 år etter grunnlovsforsamlingen og gitt som gave til Stortinget i 1885. Christian Magnus Falsen står oppreist foran forsamlingen og leser opp grunnloven, mens Wilhelm Friman Koren Christie sitter ved siden av han. Til venstre ytterst på benken, med uniform i rødt og hvit, sitter Diderich Hegermann som var valgt fra Oplandske Infanteriregiment sammen med Paul Thorsen Harildstad. Hegermann var for øvrig med i konstitusjonskomiteen som utarbeidet Grunnloven. I alt omfatter bildet 55 personer.
Bildet henger i Stortingssalen.
Og her er det samme rommet, Rikssalen, slik det ser ut i dag:
Rikssalen med sine 72 kvadratmeter ble brukt til plenumssamlinger. Her satt eidsvollsmennene dag etter dag på smale trebenker. Ifølge dagbøkene klagde flere på dårlig plass. På maleriet fra hendelsen malt i 1884/1885 er det tre benkerader langs hver av langveggene, men i ifølge skriftlige kilder er dette feil, det var kun to benkerader på hver side. Kilde: Åpent Rom Et magasin for Statsbygg, nr. 1- 2014. Jan P. Solberg.
Statsbygg har ført huset tilbake slik det så ut da eidsvollsmennene underskrev Grunnloven. 
Kilde Åpent Rom Et
magasin for Statsbygg, nr. 1- 2014. Jan P. Solberg.
Les også:
Minnestein reist på Aamodt for 50 år siden
Prins Christian Frederik besøkte Kringen i 1814
Denne artikkelen ble første gang publisert i Norddalen og på Selhistorie.no 8. mai 2014.
____________________________________________________________________
selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune.
selhistorie.no har et samarbeid med otta2000.com, Sel Historielag og næravisa Norddalen på Otta om utveksling av lokalhistorisk stoff.
Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag og bilder.
Organisasjonsnummer 990 783 624
Les mer om de lokalhistoriske artiklene her.
Denne siden ble sist oppdatert
3. februar 2014
.
Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen@selhistorie.no
Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Solligrenda 52, 0491 Oslo
|
Fra publikasjonen til