Haugen

”Nordpå Haugje”. Husmannsbruk nord for garden. Trolig det eneste under Ulvolden.

Haugalykkja

Lykkja lå ovenfor Haugen og hørte bruket til.

Kolbotn.

Navnet ble brukt om et jordstykke sør for garden eller synst på garden. I Sel kopperverks  tid, 1642-1789, ble det der brent trevirke for å få  kol/kull. Kullet, trekolet, ble brukt for smelte ut kopper av koppermalmen. Dette foregikk i smeltehytta som lå ved Ula.( Verksbyen).

"En gang bestefar, Ola Rønningen, (morfar Ringebu) dreiv å pløydde sør på jordet fant han harde svarte klomper i jorda. De var etter trebrenningen.og harde som asfalt. Da bestefar kom  fram på garden kunne han fortelle at ” nå va dæ alt tæla i jord`n."(Sept.)

Stabbursåker`n

Et jordstykke i nærheten av stabburet, (men ikke der stabburet står idag) mellom låven og gjerdet sør for hovedbygningen.

Øyra

Det var utenfor Stabbursåker`n, i nærheten av føderådstugu og var en haug. Når den ble vatna hadde det lett for å øyre ( rase ut ) fordi haugen var bratt.

Pæråker´n

Det var et jordstykke som ble dyrket opp av Per (Peder) Ulvolden. Han var bror til bestefar, født i 1848 og utvandret til U.S.A.( Artikkel om utvandring fra Vågå, Sel, Heidal i Årbok for G.dal 1953  står det :1868. Per Syverson Ulvollen, (21) og systera hans, Ragnhild (22).

Goffalego

Det var et jordtstykke sør for Øyra. Betydning : Lego = jordstykke, Goffa = god far.

Eldhusåker`n

Ett jordstykke som lå rett nord for Stabbursåker`n.

Kjørrin

”Ut i kjørrin”Det var område utenfor førådshuset der det  seinere ble skilt ut boligtomter og satt opp campinghytter. Her lå også gardssaga. Navnet kommer trolig av kjerr/kjørr som voks der. 

Før dreneringen  i forbindelse med jernbaneanlegget nordover fra Otta (anlegget ferdig 1913) var det øyer – kvilter – som området fikk navn etter. Disse var:

Skriu

Et bruk som lå synst på eiendommen, der Tårud kjøpte tomt fra garden og bygde hus med butikk.

Skriutangin (Skriutangen)

Den lå i nærheten av plassbruket Skriu.

Stortangin (Stortangen)

Lå synst på jordet, omtrent der ei gammel lyu står. Det var et jordstykke som ble ”igjen” av den gamle jordvegen etter Ofsens herjinger (1789).

Stortanghøl`n

Hølen var en avløper fra elva som dannet en høl, en dam. Vatnet hadde løp videre ut i elva. Hølen lå mellom Stortangin og Skriutangin. En god fiskedam – og fint å bade i. Hølen lå luggumt til for vatningsvatn.

Frikstadlykkja

Lykkja lå mellom Skriutangin og ett myrområde. Navnet kommer fra plassen Frikstad som lå sør for garden og på oversida av riksvegen. Dette myrlendet  begynte bestefar Syver oppdyrkingen av og fullført av av far Syver Wold.

Rundtangen

Den lå nord for Stortanghølen. Det gikk ei kvilt der.

Rundøye

Usikkert hvor den lå.