Ottadalen

selhistorie.no bringer lokalhistoriske artikler fra blant annet Ottadalen. Ottadalen ligger vest for Otta.

selhistorie.no/forsiden

Thorgård Pensjonat – for de vegfarende vestover

OTTDALEN: Omkring1925 startet Ragnhild Aasåren pensjonat på heimgarden (bildet). Thorgård Pensjonat lå like inntil ferdselsvegen til Ottadalen og Vestlandet og var dermed et godt overnattingsalternativ for de vegfarende i 1920- og 1930-årene. (25.05.2010) .....Les artikkelen

Historielaget sikrer seterhistorien øst og vest for Åsåren

Sel Historielag har dokumentert alle setrene i Ottadalen, som ledd i arbeidet med å kartlegge setrer og seterlivet i Sel. Øst for Åsåren var det setrer på Åsåråsen, og på vestsida var Veggumssætrene og Myrumsætrene.

Les artikkelen

Ottadalen får landpostbud

Ottdølene hadde hentet posten sin på stasjonen etter at det ble posthus der. I 1911 ble det opprettet landpostrute tre ganger i uka. Landpostbudet fulgte baksida oppover til Veggum og tilbake andre sida, en distanse på 20 km . Årslønna ble satt til 250 kroner, og økte med hundre kroner noen år seinere. Om sommeren ble posten brakt ut etter posttogets ankomst, på ettermiddag og kveld. På vinterstid om morgenen. Første landpostbud var Ole P. Nymoen.

Tidlig i tjueårene foreslo Stortinget innskrenkninger. For Postverkets del ble det antydet redusert kontortid, regulering av poståpnerlønninger og innskrenkninger i landpostrutene. Dette førte til at ruta i 1925 ble redusert til to turer i uka. Fra 1928 er det igjen tre turer, og i 1950-årene får man utvidelse til fire og fem turer.

Ler mer i artikkelen Posten har også jubileum

Gode hjelpere i Veggum

Magnus Bismo var landpostbud i Ottadalen i 36. år. I nesten tredve år ble han som en vennetjeneste rodd over Ottaelva av Veggumsfolket. Slik unngikk han en ekstra tur på begge sider av elva. Om vinteren, før isen la seg, ordnet han seg på annen måte. Ved Veggum var det løypestreng til å frakte varer. Ei stor kasse laget av netting og treverk gikk på to wireliner. Det var derfor mulig å trekke seg over elva. En råkald vinterdag var Magnus på veg over elva med sykkel og post. Magnus i korga, og sykkelen hengende på utsida. Uheldigvis ble det stopp midt over elva, og det gikk temmelig lenge før han blåfrossen kom i land på andre sida. Magnus var kjent for den gode replikk, og da han fortalte om denne hendelsen sa han:

- Da va e så keill å valin at e va´kje eingong kar um å si Barbro.

Arbeidet som landpostbud var et yrke som krevde utholdenhet og styrke. De måtte trosse vanskelig vær- og føreforhold. Magnus Bismo var en sliter, som hadde annet krevende arbeid i tillegg. Han var en fin representant for sin yrkesgruppe. Det var derfor en velfortjent heder da han fikk Kongens fortjenstmedalje etter at han ble pensjonist ved fylte 70 år.

Ler mer i artikkelen Posten har også jubileum

...

_______________________________________________________________________________________________________________________