Steinbuklubben overvåket Otta fra Kleivrudåsen (4)
Av Knut Lien, Kongsvinger
Hytta Serveringsluka mellom rommene var til for å sende den ferdige maten inn til oppholdsrommet ved siden av. Denne ideen var nok fra Sagatun hvor det var ei serveringsluke mellom kjøkkenet og spisesalen.
Vi dro med oss diverse verktøy, dekketøy og annet utstyr opp til hytta. Dette ble oppdaget av noen som ikke var med i klubbstyret, og noen småting forsvant ved et par anledninger. Da ble det bestemt at vi skulle ha vakthold utover mørke høstkvelder. Vi var da vakt to og to. Det var nok tryggest, mente vi, for vi visste jo ikke hvem det var som ulovlig hadde besøkt hytta vår, og det var ganske skummelt for en smågutt å ta seg ned fra hytta etter at mørket hadde senket seg over berg og skog. Det hører med til historien at vi aldri fant ut hvem det var som hadde forsynt seg av utstyret vårt, ei heller møtte vi noe som var skummelt på våre ferder gjennom skogen på kveldstid. Men spennende var det, helt i Robin Hoods ånd.
Vi drev ulike aktiviteter under våre opphold i hytta. For etter hvert fikk vi bedre tid ettersom hytta nærmet seg ferdig. Noe av det vi brukte mye tid å trene på, var å skyte med pil og bue og å slåss med stokker (på størrelse med hejsestaurer). Ikke det at vi var så veldig krigerske, men våre forbilder fra Sherwood drev jo på med nettopp slike aktiviteter. Selv om vi ikke hadde noen urettferdig prins å kjempe mot, ei heller noen fattige byboere som vi måtte hjelpe med mat, mente vi at det var viktig å være forberedt i fall noen ”fiender” skulle dukke opp. I grunnen en merkelig tanke, det var ikke akkurat folkevandring der oppe. Det er ikke mye igjen av hytta i dag, men dette gir et bilde på hvordan den var. Deleveggen er borte. Den ble nok fjernet av de som bygget høyspenlinja forbi der. De brukte visstnok hytta som hvilebu. På bildene under ser du hvordan vi utnyttet bergveggene, slik at vi ”sparte” oss fra å måtte bygge to vegger.
På bildet under kan man se at ildstedet var lagt inn i hjørnet mot skiferveggen. Bildet viser også at man bør være forsiktig om man går inn i ruinene i dag. Legg merke til at ei skiferblokk holder på å løsne der det var ildsted.
At det kunne være både slitsomt og ikke ufarlig å bevege seg i området en mørk og kanskje våt høstkveld, brydde vi oss ikke om. Det var godt at ikke foreldrene våre visste eksakt hvor vi holdt til. Denne artikkelen er første gang publisert på selhistorie.no 02.10.2010 Jon Borres Kafé og Logihus og etterfølgeren Sagatun Øverst i byen lå Jon Borres Kafé og Logihus – Borremoen, som ble etablert tidlig på 1900-tallet av en norsk-amerikaner. Forløperen til Sagatun Gjestgiveri hadde plass til 18 nattegjester fordelt på to etasjer. Les artikkelen
I forgrunnen det hvite halvannet etasjers huset der norsk-amerikaneren Jon Borre dreiv kafé og losji tidlig på 1900-tallet. Dette ble forløperen til det seinere Sagatun Gjestgiveri, der familien Lien dreiv kafé og losji i godt over 80 år. Til høyre Otekren gard. Bildet er fra omkring 1923. Gutta på tur, cirka 1960
Gutta på tur: Fra venstre Stein Ivar Lien, Jan Lien, Knut Lien og Bjørn Johansen. ________________________________________________________________________ selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune. selhistorie.no har et samarbeid med otta2000.com, Sel Historielag og næravisa Norddalen på Otta om utveksling av lokalhistorisk stoff. Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag og bilder. Organisasjonsnummer 990 783 624 Les mer om de lokalhistoriske artiklene her. Denne siden ble sist oppdatert Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen@selhistorie.no Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Solligrenda 52, 0491 Oslo
casinos online |
Knut Liens bestefar, Kristian O. Lien, kjøpte Sagatun i 1921 av kjøpmann Aasen. Bildet, trolig fra 1922, viser Kristian og Ingeborg Lien foran Sagatun sammen med barna (fra venstre), John, Ola (Knuts far) og Mari. Skiltet på veggen viser at de allerede da dreiv kafé og losji.
