Different Eagles – rockebandet som varmet opp for de storeRockegruppa Different Eagles toppet karrieren, da den varmet opp for legendariske skandinaviske band som Burning Red Ivanhoe, Prudence, Popul Vuh og europatoppvinneren Saft, men den mest skjellsettende opplevelsen fikk de fire bandmedlemmene da hylende jenter i Heidal stormet scena på samfunnshuset.
Av Kjell Arne Bakke, Oslo Bandmedemmene kommenterer Different Eagles-eventyret. Se bilder nedenfor denne artikkelen. Different Eagles hadde sin første ordentlige spillejobb under en diskotekkveld 24. april 1970 i kafeen på Otta samfunnshus. Ottabaserte Norsk popklubb så potensialet i de tre Otta-guttene Roald Lien, Odd Arild Hedlund og Arne Lien (i dag Andreassen). Etter et halvt år fikk de med seg Vidar Tho på trommer. Popklubben ble en døråpner Hans Blekastad ledet popklubben, godt støttet av blant andre Odd Gunnar Martinsen, Jan Erik Nermoen, Knut Ola Lindløkken, Erik Granly og Per Arne Bertnsen. Dette var en nasjonal popklubb, som ga ut et eget hefte med informasjon og nyheter fra popens verden til noen hundre medlemmer. Jan Erik, som fikk en Cola for å kjøre diskoteket denne kvelden, var den første som introduserte den nye popgruppa for et publikum. Han satt på gulvet sammen med Roald, Odd Arild og Arne og intervjuet dem. – Mens vi satt der, både sang og spilte de, forteller den tidligere diskjockeyen. Roald legger til at de lånte anlegg fra flere på Otta. De spilte på ”elektriske” gitarer og sang blant – Tandbergs Huldra 9 var kremen på den tida, sier han. Det reneste Beatles-hysteriet – Jentene stormet scena og hylte som besatte. Det var Beatles-tilstander, forteller Roald. Det ble stor suksess, og gruppa fikk stormende applaus. – Vi spilte såpass bra at vi fikk spørsmål om vi hadde platespiller bak scena, men det hadde vi altså ikke, supplerer Arne. De fire tenåringene hadde tatt bussen til Heidal. De hadde samlet alt utstyret sitt på ei tralle og hadde gått til Otta stasjon. – Bussjåføren var ikke helt fornøyd, da vi fylte opp lasterommet med forsterkere, gitarer og trommer, men vi fikk da bli med. Hjemreisen foregikk på samme måte, men da svingte bussen innom samfunnshuset for å ta oss med, forteller Odd Arild. Satte foten ned da dasslokket vibrerte – Dasslokket vibrerte så mye i leiligheten over, så etter klokka åtte satte Pelle foten ned, forteller Odd Arild. Seinere øvde Different Eagles hos Leif og Inger Berntsen på Hjellum, foreldrene til Per Arne som tidlig ble en av gruppas viktigste støttespillere. – Tålmodige folk, innskyter Arne. De øvde også hos Morten Slettens foreldre på Hjellum og i det gamle mjøllageret til Ingar Sletten vis á vis kjøpesenteret. Sønnen Pål var ofte sammen med gruppa på spillejobber for å sjaue utstyr. Kasta ut av Furulund – Der ble vi kasta ut, da vi ikke kunne betale husleia, erindrer Roald. Oddgeir Tho, bror til Vidar, forteller at de ei stund også øvde i kjelleren heime hos dem. Der var det bare jordgolv den gangen. – Det hændte at oss småtassein fækk kommå neri kjællarn for å høre på dem. Dæ va stort, minnes han. Mens n´Vidar var med, kjørte far hans en kassebil – en gammel Opel Blitz – som gruppa hadde skaffet seg. – Sjølin kjørte døm nogre ture burt på Selsvollen, der døm hadde fått se eit øvingslokale. Dæ låg langs baksidevegen sør for Sel, der Nårstad snikkeri va ei stond, forteller Oddgeir. Startet med den nye ungdomsskolen – Hvordan kom dere på navnet Different Eagles? – I naturfagtimen så vi en film om ørnen «black eagle», og dermed kom vi på navnet, svarer Roald. Han og Odd Arild hadde så vidt opptrådt sammen på barneskolen, men det var i sjuende klasse at de sammen med Arne startet band og spilte sammen for første gang. – Vi hadde hver vår gitar, men det var dårlig med høyttalere og forsterkere. Vi kobla sammen noen gamle radioer, så det vart da lyd, forteller Arne. Morten forteller at han og Odd Arild tok bussen til Nord-Sel for å hente en Klira gitar hos Fiva og for å høre på en singel med Creedence Clearwater Revival. – Vi satt på Turtums kafé i timesvis for å høre på gitaren til John Fogerty på jukeboxen for å lære oss låten. God hjelp fra Willy Lien – Det var jeg ikke særlig kjent med fra før, men det gikk seg til takket være Willy. Etterhvert fikk de skrapa sammen noen kroner og kjøpt noe utstyr. – Ett av mine største øyeblikk var da eg og n´far satte kursen mot Lillehammer og Teddys Musikk for å kjøpe en brukt Fender Telecaster bassgitar. Den kostet to tusen kroner, som jeg hadde spart opp gjennom spillejobber. Det var mange penger i 1970, men du verden så stolt jeg var, minnes Arne. Da karrieren skjøt fart og utstyrsbehovet økte, handlet de på krita. – Vi kjøpte utstyr på bokreditt, slik at vi kunne fordele utgiftene over 36 måneder, legger Odd Arild til. Trommeslager ville også være med Etter suksessen på Heidal samfunnshus gikk det slag i slag med spillejobber, og de begynte å tjene penger som stort sett gikk med til å kjøpe nytt og bedre utstyr. – I 1971 spilte Different Eagles også på flere andre steder i Norddalen, forteller Per Arne Berntsen. Han legger til at gruppa fra januar til juli også spilte under en maskerade på Sjoa, et ungdomstreff på Otta samfunnshus og på Gudbrandsdal gymnas på Vinstra. De spilte også Solvang på Otta, Lora, Brennhaug og Dovre. Egen road manager og fotograf – Plutselig dukket han opp og ville kjøre oss i Berntsens nye Mercedes sedan med tilhenger bak. Og familien Berntsen stilte ei stor bod i huset sitt til disposisjon. Det var et veldig bra øvingslokale, forteller Roald. – Jeg tror ikke alle naboene var overbegeistret, skyter Odd Arild inn. Per Arne administrerte gruppa og kjøpte utstyr på bokreditt, blant annet ei Dynacord ekkomaskin. – Per Arne holdt styr på oss, ordna med management og kjørte oss rundt på spillejobber, forteller Arne. Spilte på forsamlingshus – Vi spilte på plasser som Dalholen, Jordet og Elgå, forteller Morten, som hadde sin første spillejobb med Different Eagles i Svorkmo i Sør-Trøndelag. Han erstattet Arne som dro til Oslo etter niende klasse. Per Arne forteller at de en lørdag på vei til en spillejobb oppdaget Frank Tønseth i veigrøfta ved Lillehammer. – Han stod og veiva med armene og fikk stoppet oss. Han kunne fortelle at spillejobben på Brumunddal var avlyst. Dette var jo lenge før mobiltelefonens tid, sier han. Morten husker de fikk 1800 kroner for en spillejobb i Åsen i Nord-Trøndelag, men de hadde ikke mye igjen da de kom hjem igjen. Lillehamring hyret inn på Otta Inn – Jeg ble hyret inn over et kafébord på Otta Inn, forteller Bjørn. Det var gjerne terian bandmedlemmene oppsøkte etter at de hadde vært på spillejobber – for å dele opplevelsene med kamerater på Otta. Blant dem som frekventerte kafeen hyppig var Bjørn Ole Olstad. Han husker godt trommeslageren. – Bjørn Brandt var en kjempetrommeslager. Jeg husker han satt på en lav stol og brukte hele trommesettet, forteller Bjørn Ole. Varmet opp for Saft – Dette var den første store spillejobben vi hadde. Det var stort å spille med Saft, sier Roald. – Ett av Norges største band på den tida, supplerer Arne som også var med på denne opplevelsen. For å komme til Øyer brukte de en blå treseters Volkswagen Pickup, der de måtte skifte på å sitte bakpå planet under presenningen. – Det var kaldt i tjue minus, erindrer Odd. Konserter og festspilling – Men vi både spilte og sang bra, mener Roald. Buksa spjæra – Jeg har aldri siden stått på ei scene med ei så sammenknipi ræv før, ler han. Morten forteller at de spilte på alle stedene i Gudbrandsdalen unntatt Tretten, blant annet på Solvang på Otta og Bøndernes Hus på Vinstra. Og på Hedmarken spilte de på steder som Lismarka, Vang, Espa og Vallset. – Roald trakk til seg damene, blant annet var det ei som ofte stilte seg opp langs vegen etter konsertene for å få haik med oss, forteller Odd Arild. Kniver og slåsskamper – Jeg husker det gikk hardt for seg også i Åsmarka, forteller Morten. – Og på en fest i Heidal vart det utrygt, da det ble kasta stoler rundt i lokalet etter at vaktene dro til Lalm, der en festdeltaker hadde bitt øret av en annen, legger Odd Arild til. Men det var ikke bare festdeltakerne som bedrev hærverk, innrømmer de. Odd Arild minnes at Bjørn under en spillejobb boltet fast de to basstrommene i parketten på scena for å unngå at de flyttet seg mens de spilte. – Skadene i parkettens skal visstnok være der fortsatt i dag, men ellers oppførte vi oss pent. Vi drakk for eksempel aldri på spillejobber, slik mange av de musikalske forbildene våre gjorde, sier han. Danset på bordet ved Frognerseteren – Folk danset på bordet, da vi spilte «Born to be wild» av Steppenwolf, forteller Odd Arild. Har hatt to reunions – Og så spilte vi på Raphamn høyfjellshotell i 1997, under et treff 25 år etter at vi slutta på ungdomsskolen, legger Morten til. Vidar Tho døde i en drukningsulykke i 1975. Flere bilder av Different Eagles ser du på Lokalhistorie fra Sel kommune på Facebook
Fra gruppas repertoarDifferent Eagles støttespiller, roadmanager og altmuligmann, Per Arne Berntsen, har tatt vare på deler av gruppas repertoar. Her er lista hans: Yellow River: Regnets rytme: Have You Ever Seen The Rain; Oh Carol: Razamanaz: Let It Be Me: Proud Mary: Crying In The Rain: Down On The Corner: House Of The Rising Sun: Up Around The Bend: Jærbulåten: Haike Meg Hjem Si Hva Du Tenker: Gitarboogie; Dream, dream: Langs Hver En Vei: Vanja Maria Bad Moon Rising; Blowing In The Wind: Sagan om ille Sofie: Cottonfields: Bourree: En Slant Til Trikken Hjem: Folsom Prison Blues: Hva Var Før Regn Ble Til Regn Early Morning Rain: My Little Lady: Leavin On A Jetplane: Rock Green Green Grass Of Home: Boogie Love Grows: Se Der Danser Bestefar: Woodstock: Helito Flere låter fra repertoaret:Different Eagles: Engang Funny funny Solitude Song song blue Is this the way to Amarillo Heatbreaker American pie Fourteen pages Chirpy chirpy cheep cheep
Mr. Tambourine Man - Bob Dylan Steppenwolf For ladies only: Mr. Tambourine Man: Me and You and a dog named Boo: Someone: Sylvia's Mother: For ladies only: Born to be wild: People in motion: Lady in black: RONDANE: Different Eagles avsluttet bandkarrieren under navnet Rondane. Foto: Per Arne Berntsen
Denne artikkelen ble første gang publisert som deltartikler på Lokalhistorie fra Sel kommune, Facebook-sida til Selhistorie.no i perioden 13. januar til 1. februar 2015. Den ble første gang publsiert i sin helhet på Selhistorie.no den 18. februar 2015 og deretter i avisa Norddalen 19. februar 2015. selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune. selhistorie.no har et samarbeid med otta2000.com, Sel Historielag og næravisa Norddalen på Otta om utveksling av lokalhistorisk stoff. Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag og bilder. Organisasjonsnummer 990 783 624 Les mer om de lokalhistoriske artiklene her. Denne siden ble sist oppdatert
Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen@selhistorie.no Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Solligrenda 52, 0491 Oslo |