Da Dovregubben løp løpsk

En novemberkveld i 1936  trakk lokomotivfører Oscar Tangen rutinemessig i diverse håndtak og trykket på forskjellig knapper slik som det sto i kjøreinstruksen, men lokomotivet Dovregubben raste over svingskiva og rett gjennom lokstallen.

Kåre Johan Bakke skriver her om ”gubbens” ville ferd på stasjonsområdet på Otta i 1936.

Av Kåre Johan Bakke, Hamar

Tema for en stiloppgave

I 2006 var det 70 år siden Dovregubben slo seg vrang og  rett og slett løp løpsk på stasjonsområdet på Otta. Det var en  kveld i november 1936. Når jeg husker episoden så godt, har det sin spesielle grunn. Denne høsten hadde jeg begynt som elev ved Otta private middelskole og til juletentamen i norsk skriftlig fikk vi oppgaven ”Da Dovregubben løp løpsk”.

 

”Gubben” ville ikke lystre

Dovregubben er gjennom tidene det mest sagnomsuste lokomotiv som NSB har hatt.  Navnet passet på den kraftige kolossen som uten skrupler ga seg i kast med selveste Dovrefjell.

Denne novemberkvelden kom Dovregubben fra Dombås  som løslokomotiv og skulle stoppe ved svingskiva  på stasjonsområdet på Otta.  Lokomotivfører Oscar Tangen førte maskinen og sammen med seg hadde han en fyrbøter. Da de nærmet seg svingskiva trakk Tangen rutinemessig i diverse håndtak og trykket på forskjellig knapper slik som det sto i kjøreinstruksen og slik som han alltid pleide å gjøre for å stoppe lokomotivet. Lite ante han hva som skulle skje denne kvelden. Da han nærmet seg svingskiva og lokomotivet normalt skulle stanse, ville ikke ”gubben” lystre. I et glimt så Tangen at sporet fra svingskiva førte fram til en av de store dørene i lokomotivstallen. Døra var lukket. Hva som befant seg bak den lukkede døra, fikk han ingen sjangse til å tenke på. Tangens eneste tanke var å redde seg selv og fyrbøteren. Noen få meter før ”gubben” nådde svingskiva, hoppet de av etterat Tangen som et siste forsøk hadde satt maskinen i revers. Førerløst fortsatte ”gubben” sin ferd  videre framover mot det ukjente.

 

Full fart gjennom murveggen

Bak den lukkede stalldøra sto et annet lokomotiv. Det var nettopp gjort klar av to lokomotiv- pussere som  nå var i arbeid med et annet lokomotiv i stallen. Med et brak gikk ”gubben” gjennom døra så jernbeslag, bordbiter og trefliser føyk i alle retninger. Lokomotivet inne i hallen fikk et skikkelig spark i bakenden. Det ble dyttet framover, gikk gjennom en tykk murvegg og inn i en jordvoll utenfor. Den store vindusramma fra det ødelagte vinduet i murveggen hang pussig nok nesten uskadd foran på lokomotivet. Av de 16 rutene var bare et fåtall knust. En av  elevene i klassen skrev i stilen sin at lokomotivet ble stående som ”i glass og ramme”. Det var en slående beskrivelse av situasjonen.

 

Lokotivføreren beholdt fatningen

I det øyeblikk ”gubben” traff sin kollega inne i hallen, virket reversen og den fòr ut igjen med  samme fart den kom inn. Tangen og fyrbøteren som noe måpende hadde fulgt dette marerittet på nært hold, mistet ikke fatningen. Da den egenrådige Dovregubben kom ut igjen i bra fart, sto Tangen klar. I et tigersprang hoppet han opp på stigtrinnet  og slengte seg inn på førerplassen. Denne gangen greide han å temme den ildske ”gubben”. Ved vanntårnet like nord for svingskiva fikk han stoppet lokomotivet. Hadde det fått fortsette alene nordover ville det møtt ”fisketoget” fra Trondheim som var på tur sydover.  Det ville uten tvil blitt et ublidt møte. Det er vel unødvendig å si at blant både store og små på Otta denne høsten, ble lokomotivfører Tangen utropt som stedets store helt.

 

Hva var årsaken til ulykken?

I en redegjørelse om ulykken fra ledelsen i Statsbanene het det kort og godt:

” . . . Stort sett skyldes det en lekkasje på en regulator og to kraner på bremseledningen som var kommet i feil stilling.  Det var et hendelig uhell. ”Dovregubben” fikk kun skade på buffertene – men selv denne var ikke større enn at lokomotivet returnerte i første nordgående natthurtigtog som togmaskin”.

Fakta/Dovregubben

(Fra boka ”Damplokomotiver i Norge”)

I tida 1935-41 ble det bygd 7 Dovregubber, de 3 første i  Norge i et samarbeid mellom Thune mek. Verksted  i Oslo og Hamar Jernstøperi  og mek. Verksted,  2 ved Krupp-verkene i Essen i Tyskland (1940)  og de 2 siste ved Thune (1941). I 1940 ble det bestilt ytterligere 11 lokomotiver, 7  fra Tyskland og 4 fra Thune. De tyske ble ikke levert da fabrikken  ble bombet og lokomotivene fra Thune var ikke ferdig da krigen sluttet.

Dovregubben var 22 meter lang,  veide 153 tonn og  kunne med fullt vognsett nå en toppfart av 90 km i timen.  I 1953 ble den første ”gubben” tatt ut av trafikken  som  ledd  i  ”Bort med Dampen-programmet”  som ble satt i verk fra ca 1950.  Et av lokomotivene er tatt vare på og kan sees på Jernbanemuseet på Hamar.