Den gang Otta hadde idyllisk hovedgate

Til lenge etter krigen hadde Otta en vakker og innbydende hovedgate. I dag er sentrum i norddalsbyen preget av stilforvirring, betongmurer og høybru. Hovedgata fremstår ikke som "Storgate". I begge endene slutter gata i et stengt ingenting, het det i serien "Det var en gang" i Gudbrandsdølen Dagningen fra 3. april 2004.

 

Av Kristian Hosar, Gudbrandsdølen Dagningen

OTTA: Otta har vært by i snart fire år. Bystatusen kom 26. august i 2000. Tettstedet kan føre historien tilbake til jernbaneåpningen i 1896. Før den tid var elvemotet mellom Otta og Lågen gardsbruk, husmannsplass og jorder.

Otta-idyllen i 30-årene. Til venstre over brua husmannsplassen Turmo, som dr. Reidar Müller overtok og bygde ut.

Et koselig tettsted

- Jeg husker Otta fra før og etter krigen som et koselig tettsted, der jernbanestasjonen, og framfor alt Storgata, var Ottabyens sentrale område, sier Per Bakke, aktiv lokalhistoriker og ansatt i Posten gjennom 46 år.

Brødrene Per og Odd Bakke har samlet mye stoff om Ottas utvkling fram til dagens by.

Han og broren Odd har samlet verdifullt stoff i mengder fra den 110 år gamle stasjonsbyen. Spesielt interessante er opplysningene om bygningshistorien og forretningene i Byen ved Rondane.

 

Tilløp til harselas

Det har vært tilløp til å drive harselas med byen Otta. Det er urettferdig, ikke noe annet tettsted i vårt distrikt har gjennom sin historie hatt flere bymessige funksjoner og institusjoner enn Otta. Hovedgata, Storgata, var en praktgate som hadde det meste.

Storgata gjennom Otta, riksvei 160/15, ble avskåret og amputert da høybrua kom.

Forvirret byggestil ødela mye for norddalens hovedstad på 50, 60- og 70-tallet. Nå er reparasjonsarbeidet i gang.

 

Gata var 800 meter lang, fra Loftgårdsbrua til Otekern, forbi to fine parkanlegg, to-tre bensinstasjoner, to banker, posthus, to advokatkontorer, fotografer, lensmannskontor, kommunehus, hotell, urmaker, bakeriutsalg, mange kafeer og butikker.

Gata var stengt av jernbanegrinda, senere av bom, som i dag går klingende opp og ned mellom Otta Hotell (Enger/AiT) og Bakkehuset utallige ganger i døgnet.

 

11 kafeer

- Otta hadde 11 kafeer, sier Bakke.

- Av dem er to igjen, Pillarguri og Sagatun. Begge har tatt vare på det gamle Ottamiljøet. Nå er Sagatun avertert til salgs. Pillarguri har fortsatt galleriet med historiske Ottabilder. Sagatun har beholdt særpreget, tre-fire bord med stoler og krakker i tre og hvor du banker på kjøkkendøra for å bestille kaffe.

Ottadøler som kom til Otta fra tid til annen på vei til Oslo eller Lillehammer, minnes best Jernbanekafeen og lapskausen. I vår moderne tid er det knapt et kaffebeger å få i det som i dag blir kalt "skysstasjon" på Otta. Den gang stoppet toget også så lenge at folk rakk å kjøpe seg kaffe!

Sagmesterhuset

Få av de opprinnelige husene står urørt. Det finnes tilløp til unntak. Wangen-huset, oppkalt etter Jakob Wangen, er det ene, og har i store trekk hatt samme form gjennom 90 år. Vinduene er skiftet, en veranda er endret, og noe småtteri har skjedd ellers.

Wangen senior og juniorer drev butikk der i mange år. Bygningen ble opprinnelig reist av Knut Loftsgaard (født i Lom i 1843), som startet handel i Sagmesterhuset rundt 1897. Loftsgaard sluttet i 1904, og leide bort til flere før Wangen overtok i 1913.

 

Gammel handelsgård

Dagens Jernia-butikk, Otta Jernvare, holder også til i restene etter ett av Ottas eldste hus, Nyheim, på Loftsgaardseiendommen. Det startet med Syver Olsens skredderverksted, senere kom Statstelefonen og andre virksomheter.

Etter en noe omskiftende bruk av dagens Storgata 5, blant annet som messe for Østlandske Stenexport, overtok kjøpmann Paul Sletten i 1920-årene, og drev en omfattende forretningsvirksomhet, med alt fra kolonial og klær til bygningsvarer og trelast.

 

Turmo-eiendommen

Turmo er et tredje av de gamle husene på Otta. Eieren, doktor Reidar Müller, var en legende i norddalen, og har naturlig nok fått en gate oppkalt etter seg. I 1909 kjøpte han husmannsplassen Turmo under Sygard Loftsgård. Han satte opp et stort tømmerhus fra Formo til privatbolig, med stall til hestene.

Eiendommen ligger i dag noe inneklemt ved parkeringsplassen ved den gamle brua over Lågen. Ikke langt unna er kanskje det aller best bevarte huset på Otta, privatboligen Fredheim, som faktisk har vært diskutert revet for å gi flere parkeringsplasser!

 

Tre hoteller

Otta er et produkt av jernbanen. Med jernbanen fulgte turismen, og i stasjonsbyen kom det raskt opp tre hoteller, flotte og særpregede bygninger. I dag gjenstår levningene etter praktbygningene i Norlandia Otta Hotell, Grand Gjestegård, "trykkeribygningen" og annekset til Otta Hotel, i dag Otta fysikalske institutt, tidligere blant annet kommunehus.

Før:

Det første Otta Hotel sto ferdig like etter at jernbanen var klar fram til Otta.

 

 

Nå:

Det gamle Otta Hotel i dag. Bygningen huset i mange år trykkerivirksomhetene på Otta under ulike navn.

Også Nordre Gudbrandsdalens Kreditbank hadde sine lokaler i den gamle hotellbygningen.

Det opprinnelige Otta Hotel er det eldste, med 15 senger, 1. klasses kjøkken og bad/dusj i eget hus, men obs! kun til bruk for hotellets gjester. Hotellet er forlengst nedlagt, og tjente i mange år som lokaler for trykkerivirksomheten på Otta, senest for AiT.

 

Hotell Bjørkheim

Hotel Bjørkheim, Norlandia Otta Hotell, var større med 30 senger. I en reisehåndbok fra 1905 blir det opplyst at middag kan bestilles hos konduktøren på toget. Tæringspasienter mottas absolutt ikke, derimot hadde hotellet telefon og piano.

Bjørkheim Hotel ble bygd i 1899.

Grand Hotel var størst - som navnet forteller - med 55 senger og lå nærmest jernbanestasjonen. Hotellet gikk tapt i brann der en lomvær mistet livet. Dagens Grand Gjestegård er en videreutvikling av Skysstasjonen på Loftsgård. Der var det opprinnelig 20 senger, rikstelefon og ridehester. I tillegg var det hus med plass til losjerende flere steder i stasjonsbyen.

Det staselige Grand Hotel. Til høyre i bildet skysstasjonen, opprinnelsen til dagens Grand Gjestegård.

 


selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i allerede papirpubliserte artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune.

...

selhistorie.no har et samarbeid med næravisa Norddalen på Otta om gjensidig utveksling av lokalhistorisk stoff.

Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag.

Les mer om de lokalhistoriske artiklene her.

Denne siden ble sist oppdatert 28. januar 2008.

Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen@selhistorie.no

Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Sinsenveien 71, 0586 Oslo


casinos online