Streng skolegang i trettiårene

ARTIKKELSERIE/2 AV 4: Høsten 1932 begynte jeg på Otta skole, der det ikke var uvanlig at lærerne og lærerinnene brukte pekestokken ikke bare til å peke med, men til å slå oss over fingrene når vi gjorde noe galt. Etter hvert lærte jeg å trekke unna fingrene i siste øyeblikk, og slaget gikk i pulten. Da måtte jeg late som om jeg ble truffet.

Den som ble slått med pekestokken måtte lage en ny å ta med seg neste dag. Da var det best å finne et emne med en kvist på rett plass. Da brakk den lettere, og til mindre effekt ble det dermed av slaget. Jeg vet ikke hvor mange slike pekestokker jeg laget de tre første årene på skolen.

Elevene på Otta skole måtte i trettiårene selv lage ny pekestokk når den knakk etter at de hadde blitt slått over fingrene når de gjorde noe galt.

Men elevene visste råd: De fant et emne med kvist på rett plass, slik at den lettere brakk ved slike slag.

Hver klasse hadde dessuten én hoggestabbe. Lars Grøneng var en av dem.