Over 100-årig Ottahus måtte vike for parkering

Av Per Erling Bakke, Otta

Eiendommen Fredheim, Olav Bismos gate 12, var ett av Ottas eldste hus. Det ble satt opp i 1899.

107 år seinere ble det gamle bolighuset til Kari Marie Dohrn jevnet med jorda.

Eiendommen på hjørnet av Vognmannsgata og Olav Bismos gate i ”Otta sentrum øst” var blitt regulert til offentlig parkering.

 

Huset etter Kari og Simen G. Mo (Moen) representerte ikke bare gammel byggestil fra stasjonsbyens første epoke. Huset var også et lite miljø for handelsvirksomhet. Her dreiv nemlig sønnen Jakob Moen Ottas første agenturforretning i flere tiår.

Nea lina

Betegnelsen Nea lina var trolig et ukjent begrep omkring 1900, men det var nettopp i dette området på sørsida av Storgata at folk bygslet og kjøpte seg byggetomter i årene framover. Med regulert kvartalsbebyggelse ble området stasjonsbyens første bydel, på folkemunne kalt Lampoligrenda. Det er ellers å merke seg at de fleste verneverdige hus på Otta ligger nettopp sør for Storgata, i det som i dag betegnes som Otta Sør. Og Fredheim var ett av dem.

Bygslet tomt

Det var i 1899 at byggmester Andreas E. Sylte inngikk bygselkontrakt med eier av Sygard Loftsgård på et 1,7 mål stort jordstykke på Loftsgårdsmoen. Den lå på sørsida av Ottadalsvegen (Storgata) og besto vesentlig av bjørkeskog med sju-åtte boliger. Her mellom bjørketrea var det at Sylte dette året satte opp et halvannen etasjes, lafta og bordkledd hus. Året etter ble arealet skylddelt med navn og gards- og bruksnummer.

Nye eiere

I 1900 var det to husstander i huset, i alt 17 personer. Syver Olsen og hans familie utgjorde den ene. Syver var fra Midtre Slåen og dreiv som skredder. Tidligere hadde han vært i Amerika, der han dreiv som farmer i Nord-Dakota. I 1901 kjøpte han huset fra Andreas Sylte.  Syver eide ikke huset særlig lenge, for i 1905 drog han og familien til Amerika for godt. Huset hadde seinere forskjellige eiere, inntil Simen Mo kjøpte det etter Kari Jordhøy i 1928.

Sønnene fulgte i farens fotspor

Simen Mo (f.1871) dreiv ei tid som handelsbetjent hos Ivar Olstad, først på Sel, seinere på Otta. I telefonkatalogen for 1930 finner vi ham oppført slik: Moen, S.G., agent, nr. 54.

Blant annet var han agent for Singer symaskiner.

Sønnene Jakob (f.1901) og Gunnar (f.1903) ble også handelsbetjenter – Jakob hos Olstad og Gunnar hos B.N. Aasen. Men snart slo de seg på egen handelsvirksomhet. Gunnar Moen dreiv Mobue på Selsverket fra 1934 til 1939. Seinere startet han agenturforretning, tett ved jernbane og godshus.

Ottas første agenturforretning

Jakob Moen begynte agenturvirksomt heime på Fredheim. Trolig startet han virksomheten tidlig i 1935, ettersom han løste handelsbrev nyttårsaften 1934.

Til å begynne med hadde han lager og agentur for Margarincentralen A/S og De Norske Gjær & Spritfabrikker A/S. Varebestillinger kjørte han ut med egen lastebil. Etter krigen utvidet han agenturet med flere nye vareleverandører.

Svoger Petter Haugen, også han handelsbetjent hos Olstad, kom inn i firmaet. Agenturet omfattet nå i tillegg lager av mel, kraftfõr, kaffe, sukker, frukt og grønnsaker. Foruten varelager heime, hadde firmaet lager i ei pakkbu på stasjonsområdet. Mel og kraftfõr til butikker i dalen ble for det meste sendt med godsrutene.

Egne vareruter

Med tida ble det nødvendig å utvide driften. Det ble bygd lagerbygning på eiendommen, lagt opp faste vareruter med egen sjåfør og ansatt kontorassistent. Ukentlige vareruter betjente butikker fra Lora i nord, til Vinstra i sør og Skjåk i vest. Foruten Otta, ble det ved behov også kjørt varer til Heidal og Skåbu.  

Etter at Jakob falt fra i 1962, dreiv Petter Haugen firmaet til han ble pensjonist i 1975. Han hadde da fem ansatte. En av de ansatte, Erling Hosarøygard, fortsatte driften i flere år ved å leie lagerbygningen.

De store varekjedenes tid

Brødrene Gunnar og Jakob Moen var pionerer i stasjonsbyens handelsmarked. De var de første som startet agenturforretning på Otta. Med deres tilbud hadde kjøpmenn og handelslag i dalen et alternativ til grossister i Oslo, Hamar og Lillehammer.

I dag er også grossistene borte. De store matvaregigantene har tatt over all distribusjon av matvarer. Og de lokale kolonialbutikkene er erstattet av de store kjedebutikkene.

Tida da handelsfolk i dalen ringte telefonnummer 54 på Otta for å bestille varer er ubønnhørlig forbi. Huset i Olav Bismos gate 12 er jevnet med jorda. Bilistene har dermed fått ytterligere et sted å sette bilen sin, når de skal på ”bua” for å handle.  

Artikkelen er tidligere publisert i avisa Norddalen 26. januar 2006. (oppdatert etter rivingen)