Gode venner

Du har sikkert møtt de på sine spaserturer Synna brue, to utadvendte og tilfredse mennesker. Hun med hvit stokk, han, hennes sikre følgesvenn. Marit er nemlig svært synshemmet, da er det godt å ha Per Arne ved sin side. Begge har egen leilighet i  bofelleskapet Selsrogate 1 A.  Her får de og de andre beboerne daglig hjelp og tilsyn av pleie og omsorgstjenesten i Sel kommune.

Marit Kleiven (47) er for veteran å regne, hun har nemlig holdt til i bofelleskapet siden det var ferdig i 1991. Hun bor i andre etasje – og viser gjerne hvordan hun har det.

Innenfor døra står den hvite stokken hennes. Den trenger hun ikke, innomhus. Hun føler seg fram langs veggen, tar seg lett over gulvet, leiligheten kjenner hun godt. Den er romslig, lys, trivelig, med vinduer mot nord og syd. Og fra verandaen har hun utsikt både mot gata og sørover. Møblene i spisestua har hun tatt med  seg fra barndomsheimen  på Hjellum. I dagligstua  er det familiebilder – og maleri, det har far hennes malt. Det er godt å ha med seg ting fra heime, synes hun.

Marit er glad i musikk, det viser det store utvalget hennes av CD`r og kassetter. Hun setter på gammeldans, men likevel, det er western og country som er favorittlåtene hennes. Hun har også ergometersykkel stående, hun innrømmer at den kunne nok vært brukt litt oftere. En gang i uka lager hun sin egen middag forteller hun, og da står ofte gryterett med ris på menyen.

Marit var svaksynt fra fødslen av, i dag er hun nesten blind. Til gjengjeld har hun god hukommelse og kjenner lett folk på stemmen. I unge år var hun på Torshov, en institusjon i Oslo. Der lærte hun å lese og skrive. Hun har også vært med på forskjellige treningsopplegg, blant annet på Beitostølen. Før hun flyttet Synna brue holdt hun til på bo og aktivitetssentrene  Elvebakken og Skansen. Hun er fortsatt på Elvebakken to-tre dager i uka, der hun er med på forskjellige aktivitets- og arbeidsopplegg. 

Begge foreldrene er døde for mange år siden. Men hun er ikke enslig i livet, hun har nære slektninger både på far og morsida - og på Toten har hun en bror med familie.

Og så har e mange venner, ikje minst hær i huset. Oss hjølp dinàn så godt oss kein. Å god hjølp fæ oss tå  eille som arbeide hær, døm æ snille å gode. Hær har oss dæ godt å hær trivst oss.

Publisert i Synnabruposten nr. 1 2003