Olav Bismo – motstandsmannen som ofret livet for Norges frihet

Den 21. april 2017 var det 100 år siden Olav Bismo ble født. I dagligtale ble han kalt Ola. Han var en blid, høg, lyshåret og utadvendt ungdom med evne til å spre solskinn og lys om seg. Lørdag 21. oktober 1944 ble hans skjebnedag. En norsk gestapist skjøt og såret han dødelig med tre revolverskudd i barndomsheimen hans.

Av Per Erling Bakke, Otta

Ola var aktiv i lokalmiljøet, blant annet i musikkliv, amatørrevyer og ungdoms- og idrettslag. Som medlem av Otta Idrettslag var han aktiv, og et år ble han kretsmester i høydehopp. Han tok også sine plikter i lagsarbeidet, og ved krigsutbruddet var han formann i laget.


Deltok i kamphandlingene i 1940

Olav BismoOlav Bismo (21. april 1917–22. oktober 1944). Bildet ble i sin tid lånt fra Aslaug Rusten. Ola var ansatt på Otta Apotek og var nær 23 år gammel da Norge ble angrepet 9. april 1940.

Denne tida var han på militærtjeneste på Østlandet. Han kom med i kamper ved Eidsvoll, i trefningen ved Minnesund og seinere på Hedmarken og i Østerdalen. Med tida kom han seg over til Sverige der han ble internert. I juli var han tilbake på Otta.

Han fortalte lite om sine krigsopplevelser, men til sine nærmeste fortalte han om en opplevelse han aldri kunne glemme. Det var da hans beste kamerat falt ved sida av han med et skudd i hjertet.

Krigsopplevelsene var med å forme Ola sin frihets- og nasjonalfølelse.

Ble med i det illegale arbeidet

Ola skjøttet sitt daglige arbeid på apoteket og kom etterhvert med i det illegale arbeidet i Sel. Med tiden ble han avsnittsjef i Milorg. Han var aktiv og ga mye av seg sjøl i dette arbeidet. Han viste stor dyktighet og innsikt i arbeidet med avsnittet og kom til å spille en stor rolle under utbyggingen av det lokale Milorg-nettet.

Når han kom opp fra dalen og møtte sine Milorg-kamerater i deres skjulested Reiret i skogslia i Uldalen, hadde han alltid med seg en hyggelig overraskelse i form av en eller annen småting og det de ellers manglet. Som avsnittsjef arbeidet han natt og dag. En lang natt med venting på flyslipp mellom Formokampen og Skorutberget forhindet ikke Ola i de tidlige morgentimer å gå direkte fra fjellet og på arbeid, til en lang arbeidsdag.

Var innstilt på å ofre livet

Bismohuset i 2015. Foto: Palmar Ruste

For Ola var fedrelandet det første og det siste. Flere ganger sa han at han gjerne skulle ofre livet for at Norge skulle bli fritt igjen, og det levde han etter.

Lørdag 21. oktober 1944 ble hans skjebnedag. En norsk gestapist skjøt og såret han dødelig med tre revolverskudd i barndomsheimen hans, tidlig denne dagen.

Da han ble lagt inn i bilen som skulle føre han til sykehus, fikk foreldrene komme ut til han.

Hans siste og eneste ord var "Vær trygg du, mor" Med disse ordene tenkte han sikkert på alt som ennå måtte være hemmelig, alt som ennå måtte gjøres og skulle lykkes.

To tyske vakter fulgte med i bilen, og ordren var å kjøre til et tysk lasarett. Sykebilsjåfør på Otta, Jacob I. Olstad, ignorerte ordren og kjørte til Lillehammer sykehus, der Ola ble operert av overlege Einar Murstad. Ola døde natt til 22. oktober.

Fikk en ukjent grav

Ola Bismo fikk en ukjent grav. Hans død inspirerte hans Milorg-kamerater til enda sterkere innsats i kampen for Norges frigjøring. Minnet om han lever videre. På Otta bærer en av gatene hans navn. En bautastein er reist i jernbaneparken med denne inskripsjonen:

Bautastein Olav BismoPå Otta er det reist en bautastein til minne om Olav Bismo. Her bærer også en av gatene hans navn.
Foto: Geir Nevedal

Avsnittsjef i HS

Olav Bismo

falt den 21. oktober 1944

i kampen for sitt land

Denne artikkelen ble første gang publisert på Selhistorie.no 20. april 2017 og i avisa Norddalen 21. april 2017.