Vesl´lykkja (Lilleløkken)

Restene av det tidligere bruket ligger et stykke sør for Kringen på oversida av E-6. En stor stein ligger der sammen med rester av en grunnmur. Der stod huset til Bjørg og Trygve Ranheim.

Av Per Erling Bakke, Otta

Gnr 201, bnr 10

Den store steinen minner om det som skjedde der en dag i mai 1984: Store steinblokker i det bratte berget ovenfor løsnet, og knuste huset som tidligere var en del av småbruket Lilleløkken.

Før bruket ble lagt ned i 1950-årene var det jordveg på begge sider av riksvegen. Hus, fjøs og låve stod på oversida av vegen. Jordvegen er gjennom årene gått med til utvidelser av riksvegen. I tillegg ble det lagt ut fire boligtomter. Nå er det bare tomta og skogteigen på 54 mål som er igjen.

 

Gammel boplass

For to hundre år siden, i 1801, dreiv enka Anne Jakobsdatter (45) bruket sammen med de tre barna Jakob (16), Bernt (6) og Beret (4). I 1865 var bruket med ett bolighus overtatt av Thord Østensen (50). Han var registrert som husfar og “Husmand med Jord”.

I Lilleløkken bodde han sammen med kona Anne Berntsdatter (50) og barna Ragnhild (21), Anne (15) og Østen (5). Her bodde også enke og føderådskone Ragnhild Olsdatter (82), samt den losjerende Johannes Fredriksen (74). Han var ugift og fikk fattigstøtte. Av husdyr hadde de hest, tre kyr, seks sauer, sju geiter og to griser. De sådde halvannen tønne bygg og fire tønner poteter.

Ti år seinere, i 1875, var det to husholdninger i Lilleløkken: Den nye brukerfamilien bestod av husfar og husmann med jord Anders Johannesen (f. 1843) og Ragnhild Imbertsdatter (f. 1845) på den ene siden, og den tidligere brukerkona Anne Berntsdatter.

Anders og Ragnhild hadde barna Johannes (f. 1869), Iver (f. 1871), Ole (f.1872) og Marit (f.1875). Føderådskona Anne bodde fortsatt sammen med sønnen Østen, som nå var blitt 15 år, og den losjerende Johannes Fredriksen som fortsatt hadde losji og fattigstøtte.

Anne Berntsdatter fødde ei ku, en sau og to geiter, mens familien til Anders hadde ei ku, fem sauer, to geiter og en gris. I tillegg hadde han seks geiter som var eid av andre. Anders dyrket rug, bygg, erter og poteter.

 

Utskilt fra Solhjem

Lilleløkken ble fraskilt Solhjem i 1919 og solgt til Kristian Rønningen (1890-1961). Han var da enkemann etter at kona Bendikte f. Brun (1881 – 1917) døde i en alder av 37 år, da sønnen Olav var fire år. Kristian braut opp et jordstykke mellom elva og vegen. Ovenfor vegen, der han satte opp husene, hadde han også en flekk jord. Kristian dreiv også som snekker og hadde verksted heime.

I brattlendet sør og ovenfor bruket braut han óg opp et jordstykke – Lauvlykkja. Dit bar han med seg husdyrgjødsel og dyrket  poteter og grønnsaker. Lauvlykkja, som hører til Solhjem, er tilvokst med skog. I dag går den nymerkede pilegrimsleden gjennom den tidligere dyrkingsflekken.

 

Braut jord i Smukksjølia

Kristian Rønningen hadde almenningsrett og bygde seg seter i Smukksjølia på Kringseter. Der det før var einer og kjerr, braut han seg ny jord ved hjelp av hest og egen handmakt. Han bygde sél, og fjøset satte han opp av stein som var brote av kvea. Seinere ble kvea utvidet nedover, da med maskinkraft.

Setra kom til å bli Kristians faste tilholdssted i flere år. Da krigen kom i aprildagene 1940, flyktet han og kona Oline, født Sandbuvangen (1878-1952), dit. Der bodde de med dyrene sine gjennom fem lange krigsår, for heime i Lilleløkken var huset okkupert av tyskerne. Etter at Kristian ble enslig, lå han på arbeid der sommer som vinter. Jula var slett ikke noe unntak. Foruten hest hadde han med seg ku. Slik holdt han seg med melk, og dermed også med både tjuke og gubbost. Nå er husene i Smukksjølia borte, bare den store låven står igjen. På setervollen vokser det atter einer og kjerr.

 

Gjort om til bolighus

Etter at bruket Harestein ble nedlagt i 1964, flyttet Olav og Ella Rønningen med familie derfra til Lilleløkken. Olav arbeidet i skifer´n. Seinere restaurerte og bygde de på huset til generasjonsbolig. I 1980 tok yngste dattera Bjørg og ektefellen over eiendommen. Da huset ble tatt av steinraset oppholdt det seg fire personer der, men heldigvis ble ingen fysisk skadet. De to familiene måtte flytte, og huset ble revet. Seinere måtte også nabohuset fraflyttes på grunn av rasfare. I dag står det tre bolighus, der Kristian Rønningen bygde opp igjen den gamle plassen i Lilleløkken.

 

Kildehenvisninger:

Resset bygdealmenning

Bjørg Ranheim, Otta

”Folketeljing frå 1801, edb-utgåva”, Historisk institutt, Bergen

Folketellinger 1865, 1875 og 1900

Statsarkivet i Hamar, pantebøker for Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri

 

Les hele artikkelen her: Bredebygden Nedlagte plasser og bruk – og folket som bodde der