Av Per Erling Bakke, Otta

Gardsnr. 232, bruksnr.1 i Sel, teig nr.80 Mysuseter.

Ulvoldssetra på Mysuseter lå med fin utsikt mot Rondane og Storulafossen.

Seter på Mysuseter før 1668 

Ulvolden var ved matrikkelrevisjonen i 1668 krongods og eid av Statholder Gyldenløve. Lars (Lauridtz) Halvorsson Ulvollen, f.1631, var bruker og hadde ”Mysu Setter till Sommerbeite”. Med dette kan en med stor visshet fastslå at Ulvolden hadde seterdrift på Mysuseter allerede  før 1668. Dette året hadde Lars Ulvollen åtte kyr og to hester. Ulvoldssetra lå fra først av på Nordgard Loftsgård sin grunn, mens Nordgard hadde seter på Ulvoldskvea.

Byttet setrer

Ulvolden ble sjøleiergard ved kjøp i 1743. I 1758 ble garden delt mellom to brødre. Ola Larsson Ulvollen, f.1736, hadde søre gardparten og tilhørende seter fram til 1789. Ola og brukeren på Nordgard ble enige om å bytte seter seg i mellom. Som mellomlag fikk Ola en hest og en pel (2,4 dl) brennevin. Brennevinet var trolig mest som en ”kjøpskål” å regne – et håndtrykk for byttehandelen. Med dette var Ulvoldssetra kommet der vi kjenner den i dag. Øvre Kolbotn hadde også seter der ei tid.

Bygsling og salg 

Innagjerds er det bygslet og solgt tomter, slik at kvea som fra gammelt var omlag 20 mål nå er 11 mål. I 1800 ble det solgt ei seterløkke til Ole K. Ottekren. Denne delen ligger inntil Gråhøvegen og er del av den gamle Ottekrekvea.

I 1905 inngikk Syver Syversen Ulvolden kontrakt på leie av et jordstykke til frk. Julie Harboe og fru Margrete Opsahl. Her bygde de hytta ”Rondsjå”. Den ble seinere overtatt av familien Arnesen (Oslo) som løste ut bygslen. Hytta eies nå av familien Wang (Oslo).

Trond Loftsgård leide også tomt øverst på kvea hvor han bygde hytte. Den eies nå av hans dattersønn, Knut Nygård. I 1938 bygslet Bergljot og Hans Nygård et område vest på kvea som ble kalt Sletté. Her bygde de Rondane Fjellstue. Hotelltomta ble årene omkring 1980 utvidet og bygselen avløst ved salg. I dag kjenner vi turiststedet bedre som Rondane Spa Høyfjellshotell og Hytter.

Salg utenfor kvea

Seterteigen til garden ligg inntil kvea og går fra ytterkanten av Gråhøvegen og mot hotellet. Fra Rondanevegen smalner den oppover til Svinslåberget. Gjennom årene er det også her solgt flere hyttetomter.

Seterhusene

Av hus i dag er fjøs, aurbu, vedskåle og ei lita tømra hytte. Den har to små rom og var tidligere tømmerkoie, flyttet fra skogteigen ovenfor garden.

Bare fjøset er gammelt, men ukjent av alder. I 1920-årene ble det skiftet ut stokker samtidig som det ble skjøtt på i lengda. I fjøset var det, som i seterfjøs flest, lavt under taket. I slutten av 1960-årene skiftet Syver Ulvolden ut nederste kvarvet som var i dårlig stand, samtidig som han støpte ny, høg grunnmur. På den måten ble taket løfta minst et kvarv opp. På taket ble lagt bølgeblikk. Fjøset er derfor i bra stand i dag.

Løa lå naturlig nok nederst på kvea. Den er forlengst revet og ingen mur står igjen. Det gamle sélet er også borte. Det ble  tatt ned omkring 1990 og satt opp igjen på garden.

Sél fra 1700-tallet

I sélet er det hogd inn ”1844”. Trolig er det eldre, antagelig fra 1700-tallet. I 1885 ble det utbedret og årstallet ble også hogd inn. I 1920-årene ble torv og never skiftet ut med takskifer. Sélet var bygd i tømmer, mens midtdelen var i reisverk. Utvendig var huset bordkledd. Sélet hadde tre rom, med skjedsgar´n i midten og bu og sél på hver side.

I skjedsgar´n var en gammel vedkomfyr, kjøkkenbord og et par krakker. Der sto også seperatoren og ystepanna. Til golv var lagt skiferheller. Bua hadde bare en liten glugg med netting foran. Golvet var av jord, det skulle holde seg kaldt der smøret og osten ble oppebevart. I sélet var det kleberpeis i det ene hjørnet, og på den ene langveggen stod ei brei seng. Det var et veggfast klaffebord, og foran vinduet en brei, fast benk. Enda var det to benker. På veggen var ei åpen skaphylle til kopper og annet kjøkkenutstyr.

Budeierull for 60 år siden

Vi lar her minstejenta på Ulvolden, Ragnhild (Bakke), fortelle om da hun som framveksting var med på setra.

Budeiene på Ulvoldssetra:

Else Syversdatter (Formohagen) Ulvolden

Ellen Kolbotn

Kari O. Smedstuen Dahl

Karoline Garden

Kari S. Ulvolden

Anne Marie S. Ulvolden

Maria Kolbotn

Ragna Lien

Ragnhild Åseng) Ulvolden

Syver Ulvolden

Ysting og kinning

På båsen hadde de vanligvis 10-12 mjølkekyr. Før det ble vanlig å sende mjølka med mjølkebilen var det å yste og kinne. Til å begynne med ble det ysta skjørost, seinere gikk en mer over til mysost. Ut i august var det tid for kveslått. Fôravlingen varierte, men i gode år kunne det bli omkring 11 hestelass å kjøre heim.

Ikke bare til setring

Utenom seterdriften var setra også i bruk seinhøstes når det var tid for måssåtaking. Den kom ellers til god nytte krigsvåren 1940. Den var da tilfluktsted for familien. De var elleve, foreldre og ni unger, som bodde der disse dagene. Den yngste var bare sju måneder. Familien hadde med seg ei ku. For å få den fram gjennom den djupe snøen måkte de seg veg fra hotellet og oppover kvea.

Slutt for godt

Da Syver Ulvolden ga seg på setra først i 1970-årene var det slutt på setringen på Mysuseter. Kveslåtten tok omsider også slutt. Kveene ligger brakke eller i beste fall brukt til saubeite – eller parkeringsplass. Århundregammel seterdrift er blitt historie. Seterstulen er delvis regulert til næringsformål, og i 2005 lå nye utbyggingsprosjekter klare på tegnebrettet. Men de gamle seterhusene minner likevel om tida som var.

Kilder:

Syver Ulvolden:  Skrevet og fortalt, 1996. 2005

Ragnhild (Ulvolden) Bakke: Skrevet 1996

Norddalsarkivet ved Tor Stallvik, 1996: Ulvollen. Samanhengande brukarrekkje frå midt på 1600-talet og fram på 1800-talet

Nord-Gudbrandsdal sorenskriverkontor: Grunnbok

Statens kartverk: Grunnbok

Statsarkivet i Hamar: Nord Gudbrandsdal sorenskriverkontor, pantebøker

Sel Kommune, landbruksseksjonen

Denne artikkelen ble første gang publisert på selhistorie.no, 13. juli 2007