Den første lokstallen stod klar i 1896

De dampdrevne lokomotivenes tid er forlengt forbi. Og dermed også lokomotivstallene. Med sin spesielle stil representerer lokstallen på Otta, foruten norsk jernbanehistorie, også noe fra vår lokale historie. Otta stasjon var stedets største arbeidsplass med cirka 100 ansatte. I dag er det ingen igjen og lokstallen er lukket og låst.

Av Per Erling Bakke, Otta

Les også: Da Dovregubben løp løpsk

Dette er den andre lokstallen fra 1920. Den første stod nord for stasjonsbygningen.

Den første lokstallen sto klar da jernbanen ble åpnet fram til Otta i 1896, og i 1900 fikk Marcello Haugen – Norges mest kjente synske mann – jobb som lokomotivpusser på Otta stasjon.

Dovrebanen ble utbygd videre til Dombås i 1913. Man så tidlig behovet for en ny og større lokstall når Dovrebanen og Rauma-banen var ført fram til endestasjonene.

 

Bygd i 1920

Lokstallen sto ferdig i 1920, året før Dovrebanen ble fullført. Det var en såkalt ringstall, bygd som en del av en sirkel rundt svingskiva, og med plass til seks lokomotiver. I lokstallen hadde pusserne en hard jobb. Her ble ”lokene” feiet, pusset, smurt og fyrt opp – klare til å rulle ut på svingskiva, for så å gjøre jobben sin. Men først måtte ”loket” innom både vanntårnet og kullageret nord for lokstallen.

Pusserne utgjorde en god del av arbeidstyrken ved Otta stasjon. Et foto fra 1932 viser at de var ti pussere i arbeid. Litt spesielt var at over halvparten av dem var familiefolk som i sin tid hadde kommet fra Nord-Østerdalen for å arbeide på Otta stasjon. Flere av deres etterkommere fulgte i fedrenes spor og fikk Otta stasjon som sin framtidige arbeidsplass.

Villniss under svingskiva

I dag er stallportene lukket og under svingskiva vokser villnisset. Og vanntårnet er forlengt borte.

Otta lokstall, i likhet med Otta stasjon, eies av Rom Eiendom AS. Selskapet er en av Norges ledende eiendomsselskap. Kjernevirksomheten er eiendomsutvikling, stasjonsutvikling, samt å eie, forvalte, drifte og vedlikeholde eiendom. Rom har som mål å skape bedre byrom der mennesker møtes.

I 2017 flyttet Banedivisjon Øst inn i lokalene, etter en del ombygging.

Lokstallen ble bygd i 1920 og erstattet dermed den første lokstallen. Det var tre stallporter og seks smøregraver. Omkring 1948 ble det bygd et tilbygg for velferdsom og kontor. Fasaden med vinduene på tegningen øverst til høyre er mot øst. Tegningen er fra 1978 og er utlånt av Jernbaneverket Norsk Jernbanemuseum

 

Lokstallen, Otta (1981)

(g.nr. 220/5 Sel)

Bruksformål:

Elektroverksted – lager, velferdsrom

Verneværdi:

Middels, endringer skal ikke foretas før arkitektkontoret har godkjent planene. Det gjelder også utskifting av dører, vinduer, kledning, taktekking m.v.

Dimensjoner:

40 x 22.5 m . Bebygd areal 952.6. Antall etasjer: 1,2

Bygningsdel:

Fundament: betongmur

Kjeller/underetasje: oppfylt, betong på kult, smøregrav

Yttervegg: teglmur

Installasjon:

Skorstein: 2 stk.

Elektrisitet: innlagt

Oppvarming: olje, sentral

Vann. innlagt

Fasadekledning: puss

Takform: saltak

Taktekking: papp

Byggeår: 1920

Tilbygg/ombygging: 1948 Tilbygg med velferdsrom og kontor

Vedlikeholdtilstand: I god stand

Andre opplysninger: Registrert 24.09. 1981

Kilde: Jernbanemuseet, Hamar

 

Denne artikkelen ble første gang publisert 20. oktober 2012.