Åstelykkja (Åsteløkken)

Åsteløkken ligger sør for Sel Sjukeheim, og var det siste bruket mot den gamle Fronsgrensa. Siste bruker var Ottar Næprud som var mest kjent som campingvert og sin trefigur ”Den glade vandrer”.

Av Per Erling Bakke, Otta

 Les også: Den glade vandrer fra Bredebygden

Gnr 200, bnr 14

E-6 deler eiendommen i to. Husene og det meste av jordvegen ligger på øversida, mens ei mindre løkke ligger mellom vegen og Lågen. Til bruket hører i dag en mindre skogteig. Åsteløkken var inntil 1965 det siste bruket mot det gamle Nord-Fron.

Bruket med i alt fem hus ligger på oversida av E-6. Av driftsbygningene er fjøs og sauefjøs eldst, mens låven er fra 1940. Stua fra 1920 var i bruk fram til nytt våningshus ble bygd i 1974. Det går veg opp til husene. Den dyrka marka består av tre mål god jord. Den er for tida ikke i bruk. Skogen er åtte mål og av middels bonitet. I tillegg er det fire mål med annet areal, mest krattskog. Gjennom 1950-årene førte næringsgrunnlaget til at bruket fikk en annen driftsform, og ved utgangen av dette tiåret var det slutt på det tradisjonelle jordbruket.

 

Drog til Amerika

Ottar Næprud (1906-1999) var den siste som dreiv bruket. Han var nest eldst av de sju barna til Amund og Mathilde Næprud, som tidligere var husmannsfolk og seinere sjøleiere i Øvre Næprud. Ottars foreldre kjøpte Åsteløkken 1921, da det ble skilt ut fra hovedbølet, Søre Breden. Til bruket, som i sør grenset til Sandbuvangens teig, hørte det foruten hus og innmark, også til en skogteig.

Ottar begynte å arbeide på bruket etter sommeren 1950, da han vendte tilbake til gamlelandet etter 23 år i Canada. Dit reiste han som 21-åring i 1927. Etter tre år som landarbeider hos den utvandrede bredebygdingen Sigurd Bu i provinsen Saskatchewan tok han seg land der. Her bygde han hus og braut jord, og fikk sitt ”homestead”. Vinterstid dreiv han med hogst. 19 vintrer hogde han tømmer for Bell Telephone Company. I 1958  kjøpte han bruket av far sin.

 

Fra småbruk til camping

I begynnelsen av 1950-årene var privatbilismen i sin spede begynnelse. Ottar så mulighetene til  en ny næring – turisme. På bredden ut mot Lågen la han ut jordet til teltplass. Her hadde han opptil 40 telt. Flere av turistene kom igjen år etter år, mange av dem svensker. Ottar laget sine egne turistartikler, blant annet  ”Den glade vandrer” som han spikket av trekvister. Tusener av denne figuren finnes i dag i både inn- og utland. I lokale husflidutstillinger fikk han premier for artiklene sine.

Med tidens krav om bedre sanitærforhold, ble det etter mange år slutt på driften av Åsteløkken Camping. Kiosken han bygde, formet som et stabbur, står i dag på Vegmuseet i Øyer. Etter at han hadde solgt det meste av skogteigen til Sel kommune og jordvegen ble nedlagt, fortsatte han i eldre år med potetdyrking og spikking av trefigurer. I 1992, i en alder av 86, flyttet han til egen leilighet på Selsro. Fra dette året stod bruket ubebodd fram til år 2000.

 

For lite landbruksareal

Etter at Ottar var død ble familiebruket solgt. Landbruksarealet var så lite at bruket av kommunen ikke ble vurdert som egen driftsenhet. Brukets hovedfunksjon ble derfor vurdert som boligeiendom. I 2000 ble Åsteløkken solgt til dagens eier, Stig Rune Mohn fra Otta. Vegvesenet har planer om ny veglinje for E-6. Før salget fremmet derfor etaten krav om overdragelse av området på utsiden av dagens vegtrasé. Den tidligere teltplassen blir dermed en del av framtidig ny Europaveg gjennom Bredebygden.

Tidligere husmannsplass

Før Åsteløkken ble selvstendig bruk hadde det bodd mange familier på den tidligere husmannsplassen. I 1865 dreiv husmann Paul Hansen (34) jorda sammen med kona Anne Johnsdatter (31). Pauls far og mor, føderådsfolka Hans Paulsen (58) og Marit Paulsdatter (58), bodde der også sammen med  Anders Paulsen (5), brorsønn til Paul. De to familiene fødde ei ku, en gris, fire geiter og fem sauer. Av bygg sådde de tre kvart tønne, av poteter ble det satt to tønner.

Ti år seinere, i 1875, hadde Paul og Anne seks barn. To av dem var fødd før 1865, men de var ikke registrert på bruket under folketellingen dette året. Men nå bodde de der alle: Hans (f. 1859), Paul( f. 1864), Ole (f. 1866), Marit (f. 1868), Mari (f. 1873) og Petter (f. 1875). I tillegg bodde fortsatt brorsønnen Anders og kårmann Hans Paulsen der. Paul hadde annet arbeid utenom bruket, som dagarbeider. Husdyra bestod av to kyr og ni sauer. Utsæden var en sekstendels tønne rug, ei halv tønne bygg, ei kvart tønne blandkorn og en åttedels tønne erter. Av poteter satte de to tønner. De dyrket også grønnsaker.

 

I 1900 var det nye folk i Åsteløkken. John Aasteløkken  (f.1859) bodde der sammen med kona Kari Iversdatter (f. 1865) og barna Marit (f.1886) og Iver (f.1897). I tillegg til husdyr og jord dreiv John også med skiferarbeid. I årene omkring 1920 bodde Ola ”Krag” Jørgensen Moen med familie på bruket.

 

Husmannskontrakt anno 1864

Undertegnede Eier af Gaarden Søndre Breden erkjender herved at have indsat Paul Hansen Aastaløkken som Huusmand paa pladsen Aastaløkken paa følgende Betingelser.

1. Svarer han i aarlig Huusleie 2, skriver to Speciedaler, der oparbeides paa Gaarden Breden til efter Tilsigelse og efter saadan Dagløn, som hidtil har været almindelig paa Gaarden Breden for disses Huusmænd.

2. Naar Huusleien saaledes er betalt, skal Huusmanden medvidere være forpligtet til at forrette Arbeide paa Gaarden efter den almindelige paa Gaarden for Huusmænd under samme hidtil gjældende Taxt.

3. Skal Huusmanden være berettiget til i Gaardens Skov at tage det fornødene Tømmer til Opførelse af nye og Reparation af gamle Huse paa Pladsen; ligesom han kan tage det fornødne Brænde og Gjerdefang, samt Løskov og Hamning i den nuværende Udmark for

     Creaturene, som kan fødes paa pladsen.

4. Skulde Paul Hansen efterlade sig Livsarvinger, skal disse være først berettiget til at erholde Pladsen efter hans Levetid imod en forhøielse af 1 Spd i Huusleien og forresten paa forbeskrevne Vilkaar.

5. Skov til Vandledningen tilstaaes Husmanden. Dette bekreftes herved med Tilføiende, at

     Huusmanden forresten maa holde sig Loven om Husmandsvæsenet etterrettelig.

 

Bak efter med mit Navns Underskrift i Vidners Overvær.

Bredenvangen, 23 April 1864 Fredrik Breden.

 

Som Huusmand vedtager jeg de i nærværende Contract anførte Betingelser. Paul Hansen.

 

At denne Contracts Indhold er Partene bekjendt og at begge egenhendige have underskrevet samme bevidnes af Paul Olsen. Peder P. Tullut.

 

Kildehenvisninger:

Norske Gardsbruk, 1998

Sel kommune, matrikkel, økonomisk kartverk, saksutredning

Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri, grunnboksblad

Ottar Næprud, Otta

Folketellinger 1865, 1875 og 1900

Statsarkivet i Hamar, pantebøker for Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri

 

Les hele artikkelen her: Bredebygden Nedlagte plasser og bruk – og folket som bodde der