Hærradal´n (Haredalen)

Det tidligere bruket ligger mellom Bredebygden Psykiatriske Senter i nord og Åsteløkken i sør. Her har det bodd folk i minst 200 år, ei periode var Haredalen tre ulike bruk.

Av Per Erling Bakke, Otta

Bredebygden i 1930-1940-årene. I høyre bildekant, på begge sider av den gamle riksvei 50, lå småbruket Haredalen.

Gnr 200, bnr 13

Til bruket som ligger rett sør for det psykiatriske senteret – tidligere Sel Hjelpefengsel, også  kalt Selshuset – hører det med  55 mål lauv- og barskog. Seterløkka som hørte med var på Holseter, som ligger rett opp for Sandbumoen. 

Haredalen ble lagt ned som bruk 1977/78. Fra gammelt var det tre bruk i Haredalen: Haredalen øvre, Haredalen nedre og et som ble kalt Moaløkken. De ble seinere til ett bruk. I dag står bare stabburet igjen av bruket Haredalen. Dagens eier, Ola E. Breden, har bygd seg hus rett ovenfor der de gamle husene stod. Da stabburet ble satt opp på tunet hans, var det femte gangen at det ble flyttet.

Jordvegen består i dag av området på nedsida av E-6, og er i alt på omlag ni mål. Den søre delen er campingplass – Ottestad camping, mens den nordre er dyrkingsjord. Jorda er bortleid til brukeren på Bredevangen. Seterkvea på Holseter er gått tilbake til almenningen, og er delvis gjengrodd. Av ei løe er det bare rester igjen av grunnmur.

 

Bosted i minst 200 år

I 1801 bodde tre generasjoner i Haredalen: Føderådsfolket Jon Poulsen (74) og kona Mari Poulsdatter (67). Sønnen deres, Poul Jonsen (40), var husmann og dreiv jorda sammen med kona Barbro Pedersdatter (35) og de fem barna Jon (13), Anne (10), Ole (7), Poul (4) og Peder (2).

To generasjoner seinere, i 1865, var det tre husholdninger i Haredalen, føderådsfolket Ole Paulsen (72) og kona Ragnhild (66), og deres to sønner med familie; Paul Olsen (47) og John Olsen (38). De tre familiene delte på de to bolighusene. I folketellingen dette året er Haredalen  ført opp som ett bruk, men med to brukere. Likevel hadde brødrene fra tidligere hver sine tinglyste kontrakter. Paul fikk festeseddel på Haredalen i 1852, mens broren John fikk husmannskontrakt på Øvre Haredalen i 1853.

 

Bijobb ved fengslet

Paul Olsen var med og bygde fengselet på Bredevangen, som for øvrig var ferdig sommeren 1865. Han var gift med Ingri Amundsdatter (50) fra Fron. Datteren Ragnhild (18) hjalp til heime. Ellers gikk barna Amund (15) og Bina (11) på skole, mens nær åtte år gamle Ingeborg var heime. Av husdyr hadde de ei ku og fire sauer. Dette året sådde familien to og ei halv tønne bygg og satte to tønner poteter.

John var gift med Ragnhild Johnsdatter (33). Sammen hadde de barna Ragnhild (15), Ole (12), John (10), Imbjør (8) og Pauline (2). John og Ragnhild hadde også ei datter, Barbro (f. 1861), men hun ble ikke registrert bosatt der under folketellingen dette året. Familien hadde ei ku og 12 geiter. Dette året sådde de ei halv tønne bygg og satte halvannen tønne poteter.

 

Øvre Haredalen

I 1875 er det registrert to ulike bruk i Haredalen; Haredalen øvre og Haredalen nedre. På  Øvre bodde John Olsen Haredalen (f.1827) og kona Ragnhild Johnsdatter (f.1832) og deres seks barn. Dette er samme John som også bodde i Haredalen ti år tidligere. Døtrene Ragnhild og Imbjør hadde flyttet fra bruket, og det var kommet til to nye: Tholine (f. 1868) og Maria (f. 1872).

Som tilleggsnæring dreiv John som skredder. Eldstesønnen, 22-åringen Ole, var også skredder, mens John på 20 var dagarbeider. Av husdyr hadde de ei ku, en kalv, tre sauer og 11 geiter. John eide sjøl kua og sauene, mens de andre dyra tilhørte gardbrukere. I 1875 ble det på bruket satt to tønner poteter og sådd ei halv tønne bygg, en åttedels tønne blandkorn og en sekstendels tønne erter. I tillegg dyrket familien litt grønnsaker.

Nedre Haredalen

I 1875 hadde broren Paul forlatt Haredalen, og brukeren var dette året Jakop Olsen (f.1836). Han var dessuten skredder, og gift med Kari Olsdatter (f.1842) som var født i Nord-Fron. De har barna Ragnhild (f.1860), som hjelper foreldrene, og Ole (f.1863), Kari (f.1867), Barbro (f.1870) og Ole Johan (f.1873). Ellers bor også Jakobs mor, Ragnhild Hansdatter (f.1797) der. Hun er enke og blir beskrevet som ”Sindssvag”. I husholdningen er også hans ugifte brordatter, sypiken Ragnhild Paulsdatter (f.1848).

Jakop Olsen med familie hadde to kyr, en kalv, to sauer og 14 geiter. De satte halvannen tønne poteter og sådde en sekstendel tønne rug, ei tønne bygg og ei kvart tønne blandkorn. Dessuten dyrket de grønnsaker.

 

Omreisende skreppehandlere

Det er uvisst om det i 1900 var ett eller to bruk i Haredalen. Paul Haredalen (81) er trolig samme person som Paul Olsen. Han fikk festeseddel på bruket i 1852, og bodde der i 1865. Nå er han enkemann og husmann uten jord. Dette året var det trolig ingen husdyr i Haredalen, men det ble dyrket korn og poteter. I Haredalen bodde Paul sammen med seks andre fastboende, blant andre datteren Ragnhild (52) som var ugift og som dreiv med sying.

På bruket losjerer også Randi Hullet (f. 1858) sammen med sine to barn Rønnaug Hansdatter (f. 1886) og Olav Ragnval Eriksen (f. 1894). Randi baker flatbrød, vasker og utfører forskjellig arbeid rundt om på gardene. Under folketellingen var det også to ungkarer, som bodde på bruket midlertidig.

Den ene var hjemmehørende i ”Børseskogn ved Throndhjem” (Skaun i Sør-Trøndelag), trolig en omreisende skreppehandler som ”Handler for egen regning”. Den andre var i slekt med familien, men hørte hjemme i Vestre Etne i Bergen stift. Han  ”Handler med tryksager”.

Solgt i 1920

Dette året ble Haredalen utskilt fra Søre Breden, og solgt til Edvard O. Breden (1879-1956). Edvard var født på Søre Breden, der mora Mari arbeidde. Som ung tok Edvard til på jernbaneanlegg på Nordlandsbanen.

Her traff han Stjørdalsjenta Amanda Foldvik (1883-1957) som han giftet seg med. De fikk åtte barn: Magda (f.1903), Inga (f.1904), Olga (f.1910, død 14 år gammel), Reidar (f.1913), Ella (f.1916), Marit (f.1920), Ola (f.1923) og Ivar (f.1928).

Edvard O. Breden hadde et allsidig virke; som småbruker, kleberarbeider og brevhusstyrer.

I Haredalen hadde familien hest, tre kyr og en del sau. I tillegg dreiv Edvard med kleberbryting i Grandalen i Tholia. Amanda tok på seg ymse arbeid, blant annet vasking på Sygard Loftsgård – hos Trond Loftsgård som også hadde Grand hotell. I 1922 ble brevhuset i Bredebygden flyttet til Haredalen, og Edvard ble brevhusstyrer. Her var det inn- og utlevering av post for oppsitterne i grenda. Brevhuset var der fram til 1959.

På begge sider av vegen

Den opprinnelige jordvegen var fra elva og oppover på begge sider av riksveg 50, dagens E-6. Ovenfor vegen lå bruket som bestod av to stuer, låve, fjøs og stabbur. På nedsida av vegen sto det for lenge siden en låve, kalt “Knutlåvin”. Her lå det ofte omstreifere og taterfolk. Når ungene i grenda skulle gå skolevegen til Solhjem ble de gjerne fulgt et stykke på veg.

Nærmeste nabo til Haredalen var fengselet. I 1940-årene ble det brukt som kvinnefengsel under Bredtvedt kvinnefengsel i Oslo. Edvard Breden solgte da et stykke utmark som ble opparbeid til luftegard for fengslet.

 

Ble campingplass

Ola Breden kjøpte bruket av far sin i 1953. Med riksveg 50 tett inntil bruket og en voksende turisttrafikk utover i 1950-årene lå elvebredden i Bredebygden ypperlig til for campingdrift. I 1964 ble jordet på nedsida av vegen leid ut som campingplass til en Martin Hauge fra Andebu ved Tønsberg. Omkring 1971 overtok Dagmar Ottesen fra Heggedal plassen, som etter det er kalt Ottestad Camping. Hun dreiv plassen i ti år, men campingplassen er fortsatt i drift, og navnet fremdeles det samme.

Haredalen har gått veien fra småbruk og campingplass til å bli bolig- og sykehjemsområde. I 1976 ble en del jord og utmark mot nord solgt til Sel kommune for å gi plass til Sel Sjukeheim. Siden ble det solgt unna fire boligtomter.

I 1981 tok Ola Breden sjøl over driften av campingplassen og ble dermed turistvert. I tillegg hadde han sitt faste arbeid på slakteriet. Også som pensjonist dreiv han i flere år med turisme, godt hjulpet av familien. Fra år 2000 har campingplassen vært bortleid. I 2002 ble den avertert til salgs.

 

Festesedell anno 1852

Overdragelse af Fæste

Undertegnede erkjender og vitterliggjør herved med samtykke af Gaardeier Frederik F. Breden at have overdraget, ligesom jeg herved til min ældste Søn Poul Olsen, kone og Efterkommere i uendelige Leed overdrager den mig i sin Tid af min Fader overdrager, og af mig i længere Tid brugte Plads Haradalen med derpaa staaende husebygninger underliggende Sætter, ligeledes med paastaaende Huse, samt saadanne Rettigheder, som Pladsens Bruger fra umindilige Tider har nyt i Bredens Skov og Havning denne side Laugenelv, imod at nævnte min Søn og Efterkommere forbinde sig at svaare den paa Pladsen hvilende Huusleie af 4 – fire Specidaler aarlig, der oparbeides med Skrædder og Aandarbeide til saadanne Priser som fra gammel Tid har været almindelige for saadant Arbeide. Arbeidet forrættes paa søndre Breden og hvad Skrædderarbeidet angaaer til de Personer som ordentlig viis hører til Brugerens dagligt Brød værende Familie. Føderaads og Tjenestefolk untagne. Foranførte Huusleie forbeholdes Bredens Bruger 1 ste Prioritets Panteret i Pladsens Avling og Brugsret – ligesom han for til mig og Kone Dags Dato oprettet Føderaadsforskrivelse herved forbeholder os 2 den Prioritets Panteret i Pladsens Avling og Brugsret næstefter Huusleien.

Til Bekræftelse under min Haan i hostegnede Vidners Overværelse og Underskrift

 

Haradalen 10” Mai 1852.

 Ole Poulson m. p. P. Som Vidner : Christen O. Wangen. Marit Hansdatter.

Som Eier af Gaarden Breden, hvorunder Pladsen Haradalen er beliggende samtykker jeg i ovenanførte at Ole Haradalen skete Overdragelse til sin Søn og Efterkommere som ovenanført.

D. u. s. Frederik F. Breden m. p. P.

(D.u. s. = datum ut supra, dato som ovenfor, m. p. P. = med påholden penn)

Kildehenvisninger: 

Ola E. Breden, Otta

”Folketeljing frå 1801, edb-utgåva”, Historisk institutt, Bergen

Folketellinger 1865, 1875 og 1900

Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri, grunnboksblad

Postbiblioteket, Oslo

Statsarkivet i Hamar, pantebøker for Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri

Les hele artikkelen her: Bredebygden: Nedlagte plasser og bruk - og folket som bodde der