Øvre Næpro (Øvre Næprud)

Restene etter den tidligere husmannsplassen  ligger i sørhellinga av Vetahø. Den er, sammen med Kvernhussletten, det høgstliggende av de mange brukene i Øverbygden.

Av Per Erling Bakke, Otta

Øvre Næprud ble lagt ned omkring 1917.

Gnr 200, bnr 9

Det har vært to Næprudbruk, Øvre og Nedre Næprud. Ved matrikkelrevisjonen i 1668 var imidlertid nevnt bare én plass, Nepperud. Plassen ble da betegnet som engeland under Breden. Landskylda – den faste målestokken for jordeiendommer – på Nepperud var dette året satt til tre skinn. Brukeren skatta årlig til krona. Det gjorde han ved å betale jordleie, ni mark smør og halvannen ort i penger, til leilendingen på Breden.

 

Tilhørte Ekren

Før Øvre Næprud  ble utskilt som sjøleierbruk hørte det til Ekren som var en gardpart av Breden. Ut fra det er Øvre Næprud også kalt Ekren-eie. Den tidligere plassen ligger i skogen 725 meter over havet, i sørhellinga av Vetahø. Eiendommen er relativt stor –  402 mål lauv- og barskog. Den grenser mot skogteigene til Søre Breden og de tidligere brukene Nedre Næprud, Nordre Brenden, samt området mot Damtjønn og Butjønn. Seterløkka var på Kringseter. Eiendommen tilhører i dag Gerd Ellenore Næss fra Østerås i Bærum.

 

Gjengrodd, men veg

Rester av gråsteinsmurer, værslitte stokker og ei skjev og mosegrodd løe er alt som er igjen av hus på den gamle plassen. Jordvegen er delvis tilvokst av einer og kjerr. Gjerdet, bygd av åkerstein, står fortsatt, men mosen har for lengst grodd seg fast i de gamle steinmurene.

Da bruket var i drift bestod det av stue, låve, fjøs, aurbu og ei løe nederst på jordet. Nedenfor husene var det sikkert og godt vatn hele året.

 

I dag går det veg forbi de gamle hustuftene i Øvre Næprud. Bilveg for skogsdrift og adkomst for de som har fått seg fritidshus av de nedlagte brukene lenger ned. Vegen har samme trasé som til Nedre Næprud, men har en avstikker til de tidligere Breinnbrukene.

 

Gav navn til Andersmyra

I den tidligere bosettingen på Øvre Næprud går navnet Anders igjen to ganger. Anderskarene fikk navnet sitt knyttet til en veg i grenda som ble kalt Andersvegen. Ei myr sør for Butjønn heter den dag i dag Andersmyra.

På attenhundretallet var det to brukere med samme navn, Anders Thordsen: Den første i 1801, da han som 41-årig husmann med jord bodde der alene med kona Ragnhild Jakobsdatter (39). To generasjoner seinere var det mer folksomt i Øvre Næprud.

I 1865 bestod Øvre Næprud av tre bolighus med like mange familier. Husfaren Anders Thordsen (45) var husmann med jord. Sammen med kona Guri Olsdatter (40), født i Fron, hadde han barna Kari (10), Ole (8) og Thord (2). De fødde fem kyr og åtte sauer, sådde to tønner bygg og satte ei tønne poteter.

Trolig bodde de tre familiene i hvert sitt hus. I ett av dem bodde den forrige brukeren, Thord Paulsen (67) og kona Kari Andersdatter (60), som nå begge var blitt føderådsfolk. I ett av husene bodde også forpakter Paul Hansen (29) og kona Anne Andersdatter (30) sammen med barna Hans (7) og Paul (3). I Øvre Næprud bodde også 55-årige Peder Paulsen, en ugift lægdslem som var døvstum fra fødselen av.

I 1875 var Kari, datter til Anders og Guri, blitt 20 år, og hadde flyttet fra bruket. Nå bodde familien på fire der sammen med bestemor og føderådskone Kari Hansdatter (f.1795). Buskapen bestod av en okse, ei ku, fire kalver, åtte sauer og 20 geiter. Familien satte to tønner poteter og sådde ei åttedels tønne rug, halvannen tønne bygg og ei halv tønne blandkorn. De dyrket også litt grønnsaker.

Nye folk til øde plass

Etter hvert ble det  folketomt og øde i Øvre Næprud, men omkring 1904 ble det ny bosetting der. Dette året slo Amund  Rustbakken (1877-1958) fra Sjoa og kona Mathilde Pedersdatter Morken (1879-1959) fra Brekkom i Ringebu seg til som husmannsfolk. Familienavnet tok de etter bruket. De hadde ei datter, men i årenes løp ble det en søskenflokk på sju. Karen (f.1901), Ottar (f.1906), Anna (f.1908), Petra (f.1910), Theodor (f.1912), Klara (f.1916) og Sverre (f. 1918). 

Amund Næprud tømra opp ei ny stue, litt større enn den som stod der. Trevirket kjørte han heim fra Hessmorken, der han hadde bruksrett. I brattlendet braut han seg ny jord. Der dyrka han og Mathilde poteter, bygg og gras. Til å spe på foringen vinterstid samlet de mose og lauvkvist om høsten. I utmarken var det godt beite. Foruten sau og geit hadde de også gris og tre kyr. Med tida fikk de råd til hest også – kjøpt på Martna´n. Den var blind på ene øyet, og prisen var deretter.

 

Husmannsplikter

Som husmann var Amund med i arbeidet på Ekren (Ekrom) når avlingen skulle i hus. Når kornet skulle skjæres var ofte også Mathilde med i arbeidet. Det hendte at de da måtte ta med seg minstebarnet og overlate ansvaret heime til den eldste.

Amund tok på seg arbeid av ymse slag. På Kringseter, i Blomseterdalen og ved Vålåsjøen tømra han opp flere seterhus. I Tholia leide han seg eget berg og dreiv ut skiferstein. Han var også på jernbaneanlegg, først mellom Lillehammer og Otta, seinere på Raumabanen.

I 1913 skylddeles bruket fra Nordre Ekren. Edvard K. Breden solgte da en parsell av garden sin til Amund O. Næprud som arbeiderbolig (bruk). Amund ble dermed  sjøleier – og plassen kalte han Solberg.

 

Fra småbruk til feriested

Etter mange års slit på et veglaust bruk valgte Amund og Mathilde  å flytte ned i dalen, og familien fikk seg husrom på Bredevangen. Seinere kjøpte de Åsteløkken. I 1917 solgte Amund Næprud bruket til skipsrederne Fridtjof Siegwart og Gullik Jensen fra Tønsberg. Bruket kom på handel igjen i 1920. Da ble det solgt til ingeniør E. F. Hallén.

Flere år etter, i 1926, satte Hallénfamilien opp hytte på den gamle seterløkka. Den ble bygd av Amund og sønnen Ottar. Seterløkka er for lengst tilvokst, kjerr og einer har tatt over, akkurat som i Øvre Næprud.

Kildehenvisninger:

Nordalsarkivet, Vågå

Resset bygdealmenning

Sel kommune, matrikkel, økonomisk kartverk, saksutredning

”Folketeljing frå 1801, edb-utgåva”, Historisk institutt, Bergen

Folketellinger 1865, 1875 og 1900

Norske Gardsbruk, 1998

Ottar Næprud, Otta

Statsarkivet i Hamar, pantebøker for Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri

 

Les hele artikkelen her: Bredebygden: Nedlagte plasser og bruk - og folket som bodde der