Slaktehus på Otta ble rådhus for Sel

Det var et framskritt for slakterisamvirket i dalen og for Sel som vertskommune da Gudbrandsdal Slakteri sitt anlegg på Otta sto ferdig i 1953. Med dette var det slutt med å sende slaktedyr i fullastede jernbanevogner til Felleslakteriet i Oslo eller andre steder. Oppkjøpernes tid gikk også mot slutten.

 

Av Per Erling Bakke, Otta

Foto: A/L Hedmark og Oppland Slakterier, 1979

Gudbrandsdal Slakteri A/L ble dannet i 1950.

I det første ordinære årsmøtet 2. april 1951 fikk styret fullmakt til snarest mulig å sette i gang bygging av slakteri på Otta.

Tomta som lå på Loftsgårds grunn ble solgt av Bergljot Nygaard til Sel kommune i juli 1951.  Murmester Hermod Bratlie fikk etter anbud byggeoppdraget og byggingen startet i august. Kranselag ble holdt i januar 1952. Fra april 1953 kunne andelshaverne levere slaktekveget sitt for felles transport til Otta.

Offisiell åpning fant sted 22. oktober 1953.

Egen kjøttbutikk

Tilslutningen fra produsentene var stor, og spesielt fra Norddalen kom de sterkt med i levering til slakteriet.

De foredlede produktene ble hovedsakelig levert utenom regionen, men også lokalt til private forbrukere og hoteller og kolonialbutikker i så godt som hele dalen.

På Otta opprettet slakteriet ganske snart eget kjøttutsalg i lokaler leid hos Otta Ysteri.

Mange ansatte

Etter få års drift var det et førtitalls fast ansatte i produksjon og administrasjon.

Om høsten ble det tatt inn ekstrahjelp under saueslaktingen. Eksempelvis ble det i 1958 engasjert 27 ekstra personer i dette arbeidet.

En annen sak var at i disse årene var det ikke skikkelig utbygd kloakkanlegg på Otta. Det meste av avløpet gikk rett i elva, noe som i slaktetida avspeilet seg tydelig i elveløpet nedenfor Otta-brua.

Fusjonerte til Hed-Opp
Som ledd i en landsomfattende effektivisering av slakterisamarbeidet vedtok Gudbrandsdal Slakteri i 1963 sammenslutning med slakterier i Hedmark og Oppland. Dermed var det nye slakterisamvirket en realitet: A/L Hedmark og Oppland Slakterier, til daglig kalt Hed-Opp.           

Bygger nytt og Sel kommune overtar
Otta-avdelingen var etter tiden et moderne anlegg. Den slakteritekniske utvikling skjedde imidlertid raskt. Det kom nye og strengere veterinære krav, slik at det ble for trangt. Samtidig økte behovet for kjøling. Ett annet moment var den uheldige plasseringen i Otta sentrum.

Etter 20 års drift ble det reist nytt stort slakteri som sto ferdig på Selsverket i 1975.

Endte opp som rådhus
Det ledige slakteribygget åpnet for at Sel kunne få ett permanent kommunehus. Og slik ble det. Sel Rådhus huser alle kommunale tjenester* og framstår som et tidsmessig og pent administrasjonsbygg til glede for både de som arbeider der og innbyggerne i Sel.

* Biblioteket leier lokaler sentralt i sentrum

Lars Riise Pedersen, Otta skrev dikt til forskjellige lokale begivenheter i Sel. Her er hans tanker i forbindelse med at Sel fikk kommunehus.

 

Til åpningen av kommunehuset 20. januar 1979

Tone: Eg gjette Tulla …

 

Der kua bølja så mang ein kveld

og sauen brekte i bingen,

der er det nå vorte anna stell,

Kommunehus, det er tingen.

Å hei, å hå,

slik kan det gå.

Der ku og okse blei slakta

der sit nå døm som har makta.

 

Det er vemodig å tenke på,

her flåddes skinnet av lammé.

Den skikk skal vel ikke endres på,

nei den skal bli ved samme.

Å hei, å hå,

døm kan å flå.

Med tradisjonen i minne

døm flår oss like til skinne.

 

Og midt i huset, eit digert høl,

ja, det er snodige greier.

Og det har Fosshagen tegna sjøl,

hvis saker skulle bli leie.

Så hei, å hå.

Da gjer døm så:

Det som døm ikkje vil vøle

det går direkte i høle.

 

Der purka åpna sitt grisegap

og skreik så taket seg løfta.

Der skal det nå være formannskap

og store saker blir drøfta:

Ja, det døm treng

er meire peng.

Døm skrik som grisen mot skyen

så kjem det penger fra byen.

 

Og der han Kristian salta skinn

og renska lever og hjerter,

der har nå legene flytta inn

med hjelp for plager og smerter.

Så hu og ha,

som før vi sa:

Døm holder på tradisjonen

og minnes teksta og tonen.

 

Ja, ku og okse og kalv og geit

og gamp, og galte som grynta.

Nå er døm borte som alle veit

og huset ombygd og pynta.

Så hei og ha

Og hipp hurra

la alle nå løfte kruset

hurra for kommunehuset

Kilde: Dikt og prologer fra Sel, 1985

 

Artikkelen ble første gang publisert på selhistorie.no 13. oktober 2012