Jernbanen sikret seg et stort område på Otta

Hvor skulle stasjonen ligge? Herredstyret i Vågå ga svaret ­– ved Loftsgaard på dagens Otta. De som i 1890-årene planla stasjonen var svært framsynte og sikret seg store areal, der selve stasjonen og parken bare utgjør en liten del.

Av Per Erling Bakke, Otta

Otta jerbanestasjon 1975.

Otta stasjon i 1975 med Narvesen-kio​sken i forgrunnen. Foto: Svein Egil Sando.

Hvor stasjonen skulle ligge ble tatt opp av herredstyret i Vågå i 1892, etter anmodning fra amtmannen om en uttalelse i saken. Herredsstyret ga dette svaret:

Forsaavidt jernbanen bliver lagt paa den vestre side af Laugen anser man Loftsgaard som heldigst beliggende som station, skulde den østre side af Laugen blive valgt anser man at sted saa nær Loftsgaards bro som muligt, som heldigst.

Herredstyret ville ha Laurgard på Sel som endepunkt:

"Foranlediget af denne sag skal imidlertid herredstyrelsen tillade sig at andrage stortinget om at jernbanens foreløpige endepunkt bliver flyttet cirka 14 kilometer høiere opp i dalen, nemlig til et sted ved Laurgaards bro. 

Herredstyrelsen føler sig forvisset om (…) saa bliver stedet ved Laurgaards bro det egentlige knudepunkt hvor Vaage, Lom og Skiager vil komme til at trafikere. Stationen ved Loftsgaard bro vil da blive en mindre betydelig station. Alle ting synes at pege hen paa, at Laurgaard kunde være det foreløpige endepunkt, enda stationen maa naturligvis i mange  maader udstyres bedre end et almindeligt stoppested. En station ved Laurgaard vilde ogsaa have en ganske anden intresse for Dovre og Lesja end nede ved Loftsgaard."

Ett alternativ for plasseringen kunne være sør for Otta-elva, på Ottbragden. I all fall var det noen som så for seg den tanken også, og som bygde Ottheim med tanke på hotell der.

Otta jernbanestasjon. Tegning: adfontes

Denne tegningen av Otta stasjon viser stasjonen slik den var opprinnelig.

I bakgrunnen ses den første lokomotivstallen og i forgrunnen pakkhuset.

Begge bygninger er forlengst revet. Ny lokomotivstall, såkalt ringstall, ble bygd i 1920. Den står fortsatt og minner om tida da Otta stasjon var en stor arbeidsplass.

Tegningen er av Magne V. Kristiansen og hentet fra hans bok "Da ei reise var ei reise" utgitt i 2010.

Les mer på www.adfontes.no

Hva skulle stasjonen hete?

I forbindelse med utbyggingen ble Sell brukt som navn på jernbanens endepunkt etter som annekset hadde dette navnet. Dette førte til at navnesaken etter anmodning fra amtmannen ble tatt opp av herredstyret tidlig i 1895. Det var Postdepartementet som anså benevnelsen Sell uheldig fordi det på et annet sted finnes et poståpneri Sell (på Nord-Sel).

Med 13 mot 4 stemmer foreslo herredstyret at stasjonen kalles Otta stasjon. Amtmannen hadde ingen innsigelse mot navnet. Dermed var også stedsnavnet for den framtidige stasjonsbyen bestemt.

Stort jernbaneområde

Otta 1934. 

Otta 1934.

Bak ysteripipa ses Felleskjøpets lager og pakkhusene som alle lå på jernbanens område.

Midt i bildet ses jernbaneparken.

De som i 1890-årene planla Otta stasjonsområde var svært framsynte når det gjaldt å sikre seg areal. Området grenset i sør mot hovedgata, i dag Storgata, i øst mot dagens Shell-tomt og videre nordover langs vestsida av Vesl´elva, (avløp fra Lågen) og mot Nordre Loftsgård. Her var også ”Boligen” – to store toetasjers jernbaneboliger som i dag er blitt kommunale leiegårder.

Fra hovedgata og det nærmeste areal nordover var det foruten jernbanens eget godshus, to-tre pakkhus som bilselskapene og Lom Koop disponerte. Her ble fraktgods lastet inn, til det ble fraktet videre oppover Ottadalen. Ut mot gata hadde Felleskjøpet lagerhus og kontor. Et sidespor var også anlagt for tankvogn for Norske Shell. En lasteplass lå også her. Den var spesielt brukt for avlasting av skiferstein for transport med jernbanen.

Fra Otta sentrum i 1950-/1960-årene.

Dette bildet fra 1950-/1960 årene viser søre delen av jernbaneområdet med Norske Shells lagerhall, Felleskjøpets lagerbygning og oppkjørslen til jernbanens lasterampe. På området, som seinere er solgt, er det oppført et kombinert leilighets- og forretningsbygg.

 

Jernbaneområdet i 1999.Den søre delen av stasjonsområdet var under utbygging til forretningsområde da dette bildet ble tatt vinteren 1999. Felleskjøpet, pakkhus, sidespor og lasterampe hadde ikke lenger "livets rett" og måtte vike for utviklingen av Otta. Til venstre Parken Tobakk, til høyre Bakkegården med sidebygning. Foto: Per Bakke

 

Dette arealet ble, trolig i 1990-årene, solgt til en utenbygds investor, og fra høsten 1998 var et stort forretningsbygg under oppførelse. I dag kjenner vi det bedre som bygningen der kjedebutikken Rema 1000 holder til – med omsorgleiligheter i 2dre etasje.

Utenom eget areal hadde NSB sidespor til lasterampe for skiferstein på Kongsparten, foruten til Norske Esso sitt depotlager, der Distriktsmedisinsk senter er i dag.

 

Otta stasjon

Otta skysstasjon.Otta skysstasjon. Foto: Stig Pettersen

Stasjonsbygningen sto ferdig i tide til den offisielle baneåpningen 29. oktober 1896. Den var tegnet av arkitekt Paul Due, som for øvrig tegnet flere av landets jernbanestasjoner. Stasjonen var bygd i sveitserstil i to fulle etasjer. Stasjonsmesteren hette Tron Larsen. Fra 2. november ble han også styrer av postkontoret som inntil da hadde vært på Selsverket.

Iflg. jernbanelovene av 1848 skulle posten sendes med jernbane. Allerede fra første dag var det opprettet daglig postekspedisjon i tog til og fra Otta.

Bygningen er gjennom årene betydelig endret ved påbygg og utbedringer. Det opprinnelige interiør og eksteriør har måtte vike for utviklingen.

 

Lokomotivstallen

Lokstallen Otta.

Dagens lok-stall ble bygd i 1920. Med åpning av Dovrebanen til Trondheim i 1921 og Raumabanen tre år seinere var det behov for en større lok-stall på Otta.

Det var en såkalt ringstall, bygd som en del av en sirkel rundt svingskiva. Her ble ”lokene” feiet, pusset, smurt og fyrt opp – klare til å rulle ut på svingsskiva, for så å gjøre jobben sin.

Men først måtte loket innom både vasstårn og kullageret nord for lokstallen.

Lokomotivpussere på Otta i1932.

 

Et bilde fra 1932 viser ti pussere i arbeid. Litt spesielt var det at over halvparten av dem var familiefolk som hadde kommet fra Nord-Østerdal.

Flere av deres etterkommere fulgte i fedrenes spor og fikk Otta stasjon som sin framtidige arbeidsplass.

 

En spesiell episode inntraff i lokstallen en novemberkveld i 1936. Denne kvelden kom Dovregubben fra Dombås som løslokomotiv og skulle stoppe ved svingskiva. Det gjorde den imidlertid ikke, men braste gjennom stalldøra og skjøv et lok som sto der gjennom den tykke murveggen og inn i jordbakken utenfor. Lokfører og fyrbøter hadde hoppet av i tide og ingen som arbeidet der kom til skade.

Den gamle lok-stallen fra 1896 sto fram til den ble revet tidlig 1960-årene.

 

Jernbaneparken

Jernbaneparken ble anlagt etter at bana var ført fram. Her var fine spaserveier og plantet trær som fortsatt står der. Jernbanen hadde egne gartnere som kom hver vår og sommer og stelte i stand parkanlegget.

En del av anlegget er med årene imidlertid avgitt for parkering og er dermed mindre enn opprinnelig.

I dag er jernbaneparken Sel kommunes tusenårssted, og etter omfattende tiltak framstår den som et trivelig anlegg for så vel barn som voksne – og ikke minst for turister.

Jernbaneparken Otta i 1920-/1930-tallet.

 

Jernbaneparken ble anlagt etter at jernbanen ble framført til Otta.

Bildet er trolig fra 1920-/1930 årene og viser blant annet stasjonsvegen som tok av fra hovedgata. 

I bakgrunnen ses Otta Apotek som holdt til her fra starten i 1903.

 

Jernbanerestauranten

I 1913, året da jernbanen ble videreført til Dombås, fikk Otta stasjon ny stasjonsmester. Han het Christian F. Hindrum og tiltrådte 1. april. I tillegg til å være stasjonsmester var han også poståpner. Han så straks behovet for en restaurant, der togreisende kunne kjøpe seg mat.

Allerede i juni ga herredstyret, etter søknad, han rett til å selge alkoholsvakt øl, vel og merke i forbindelse med togtidene. Jernbanen hadde gitt sin tillatelse, og bevillingen var for resten av året. For dette måtte han betale 20 kroner til kommunen. Da Hindrum sluttet som stasjonsmester ble driften i 1924 overtatt av Norsk Spisevognselskap.

”10 minutters opphold og restaurant” hører fortida til. Ved omlegging til skysstasjon i april 1990 ble reisende likevel betjent av Otta Skysskafé. Det hører også fortida til.

 

Skistallen

Mange husker sikkert uthuset på vestsida av stasjonen, der steintrappa og den røde telefonkiosken er i dag. Der var stasjonens skistall. Folk tok toget – og bussen – når de dro på påsketur. Otta stasjon var målet for de som hadde tenkt seg til Jotunheimen og Rondane.

Skiene måtte ekspederes på forhånd. De kom i egne vogner og brakt på plass i skibua. Opplegget var greit og oversiktlig – stablet systematisk etter serie og nummer. Hundrevis av skipar sto klare når de togreisende innfant seg.

 

Godshuset

Godshuset ble også kalt Fraktgodsen. Det lå tvers overfor stasjonsbygningen på ”andre sida”, der baneavdelingen i dag holder til. Fra sidesporet ble godsvognene tømt og kolliene trillet inn.

Godshuset var stort og godt dimensjonert, og det var mange stasjonsbetjenter som arbeidet her under ledelse av en stasjonsformann.  I sørenden av bygget var kontoret, med vakthavende fullmektig. Her henvendte man seg for å kvittere ut fraktbrevet når gods skulle hentes.

Ilgodsen var også en avdeling, den var imidlertid i stasjonsbygningen. Og hva var så forskjellen på ilgods og fraktgods? Ilgods, det ligger i navnet, gods framsendt med hurtigtog. Folk gikk til ilgodsluka inne i billett- og venterommet og kvitterte ut pakka de kanskje ventet sårt på. Kanskje den var fra Samlaget på Hamar?   
 

Jernbaneverket på Otta

”I gamle dager” var det over 100 ansatte på stasjonen, men hvor er det blitt av sporskifteren, vognvisitøren, lokpusseren, telegrafisten, stasjonsbetjenten og alle de andre?

Er det i hele tatt noen jernbaneansatte på Otta i dag?

Jo, da. Vi finner dem i Banedivisjon Øst, der 25 ansatte har Otta stasjon som oppmøtested. 20 personer er i avdeling Linjen og Signal, mens avdeling Forvaltning består av oppsynsmenn og støttefunksjoner, i alt fire personer. I tillegg arbeider én person i avdeling Trafikk.

Banedivisjonene i Jernbaneverket har ansvar for drift og vedlikehold av jernbanenettet, blant annet skinner og signal. Vi ser dem enkelte ganger i arbeid med jernbanebommen.

 

Otta Skysstasjon

Navnet Otta Jernbanestasjon hører fortida til, Otta Skysstasjon er dagens navn. Det er et AS  med like andeler for NSB, Nettbuss, Oppland fylkeskommune og Sel kommune.

Av vedtektene går det fram at selskapets formål er å planlegge, bygge og drive bygning for transport- og servicefunksjoner for personer og personrelatert gods på Otta samt utleie av lokaler med tilknytning til transport og reiselivsnæringene.

Foruten skysstasjonens egne tjenester er transport og reiselivstjenestene synlig til stede, ved at både turistkontor og drosjesentral er stasjonert her, på den tidligere jernbanestasjon fra 1896.

 

Dagens organisering

I 1996 ble Norges Statsbaner omorganisert og delt i NSB BA og Jernbaneverket.

Jernbaneverket ble opprettet som et statlig forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet, med ansvar for all infrastruktur, dvs. blant annet skinner og signaler. 

NSB har ansvaret for drift av tog, og det er skilt ut flere datterselskaper for gods og eiendom. I 2002 ble NSB et eget aksjeselskap.

 

Aktive jernbaneansatte

Mange av de jernbaneansatte har hatt et samfunnsengasjement som har betydd mye for Otta og kommunen for øvrig. De har vært aktivt med innen kultur, idrett og politikk. Otta stasjon hadde i sin tid eget fotballag, flere var med i sang- og musikklivet – noen også som dirigenter. Politisk har flere markert seg som medlem i råd, utvalg og kommunestyre. Ikke mindre enn tre ordførere er rekruttert fra personalet ved Otta stasjon.

Også kvinnene på stasjonen må trekkes fram: Rengjøringspersonalet, de som etter togets ankomst, i mørke, kalde kvelder bar med seg vatn fra lok-stallen og over skinnene, for så å vaske seg gjennom togsettet. De hadde en sikker arbeidsplass, ansatt i NSB og fikk sin statspensjon. Den fortjente de.

i Otta sentrum.

Det gamle Felleskjøpet måtte vike da sentrale deler av jernbaneområdet ble solgt til forretningsområde i 1990-årene. Bildet er fra vinteren 1999, da Rema-bygget var under oppføring. Foto: Per Bakke

Denne artikkelen ble første gang publisert i Norddalen 12. desember 2013 og er republisert på Selhistorie.no 27. desember 2013.