Seterveger til Mysuseter

18. juli 1887 klokka fire på ettermiddagen var det åpningsfest for setervegen gjennom Uldalen, fra Selsverket til Mysuseter.

Før kjerrevegen ble bygd kunne en ikke kjøre før etter nyttår. Fra gammelt av var det tre veger til Mysuseter, med kløvveg fra i alle fall 1746.

Av Per Erling Bakke, Otta og Kjell Arne Bakke, Oslo 

Ulvoldsboka fra 1996 forteller Syver Ulvolden fra Selsverket om Mysuseter i perioden 1746 – 1973: blant annet om hvordan det var å komme seg til seters før i ti´n, på gamle kløvveger, på kjerreveg og til slutt på bilveg. I 2007 kom det fram flere opplysninger om vegen – i etterlatte papirer fra Kristian O. Lien, tidligere ordfører i Sel og mangeårig formann i Mysusetervegen.

Gamle kløvveger

Den gamle seterbrua i Uldalen. Bildet er fra 1930-årene, og er utlånt av Kristian Hosar.

 

Det har vært kløving med hest til Mysuseter helt fra den første setringen – for Ulvolden sin del i alle fall fra 1746, da det ble stadfestet seterdrift under garden. Under oppveksten hørte Syver Ulvolden ofte bestefaren, Tomas og andre gamle fortelle fra gammelt av, ikke minst om turene til fjells.

– Adkomsten til Mysuseter kunne være nokså problematisk i gamle dager, forteller Syver. 

En kløvveg gikk opp nord for Ula, over Sagranden, Strype, forbi Uldalen og Lié, og kom ned Leirranden og ned på Larslykkjá, videre innover Breisand og forbi Gurihåmmår'n. Her har ei som het Guri omkommet. Når Ula var i flom, gikk vegen helt inntil berget og det kunne være uframkommelig.

Videre gikk vegen over Raumelbakken, her godt synlig, kom så ned på moen under Kvitskriuprestein, og fortsatte innover Lykkja inn til Brudalen, hvor det gikk ei bru over Ula. Herfra gikk en bratt veg oppover Reistbakken til Flatlia, og videre opp på Grånmyra. Herfra gikk vegen nokså bratt opp forbi Skredderstugusetra, Bottsetra og Kleivmellomsetra.

Når det ikke var framkommelig gjennom Uldalen, kunne en ta opp lia til Raphamn og innover forbi Ultungsteinen.

En tredje mulighet for å komme til seters var å gå forbi Lornstad, innover Slåe og over Breiskriu, og forbi Kuspræna. Det er ei sterk vassåre, som en spring. Her kunne det være vanskelig å gå tidlig på sommeren når det lå snø i Breiskriudalen. Vegen gikk forbi Kirstidalseter, der den sluttet seg sammen med vegen som gikk fra Raphamn til Mysuseter. Til slutt endte den sammen med vegen som gikk gjennom Uldalen og fram til Mysuseter. 

Kjerreveg neste

Før kjerrevegen ble bygd kunne en ikke kjøre før etter nyttår. Da hadde isen lagt seg på Ula, og en kunne kjøre på isen. Vegen ble bygd på slutten av 1800-tallet. Den går etter Uldalen, og er fortsatt stort sett slik som da den ble bygd.

– Det var noe av et løft, men så gikk de sammen om det i hele midtre Sel, forklarer Syver.

De gamle kløvvegene startet på Selsverket, her fra Stampen og sørover... Foto: Privat.

...og gikk til Mysuseter, blant annet forbi Bottsetra. .......................... Foto: Privat

På dette bildet er Sverre og Engebret Ulvolden sammen med mor si, Anne, på Bottsetra en sommerdag på slutten av 1920-årene. Foto: Privat

Måssåkjørerne (Mosekjørerne) fra langt oppi Ottadalen og Bredebygden gikk sammen med setereierne. Brua ble flyttet lenger nedover i Ula, der den nå er. Vegen ble lagt oppover Reistbakken og videre oppover lia. Reistbakken-traseen ble seinere omlagt. Da det ble bygd dam i Ula i 1879 ble det lettere å få fram veg ved Dammen. Når en ser de svære murene mot Ula, forstår en bedre hvilket løft denne vegbyggingen var.

– Det var mange om arbeidet, og ikke minst måssåtrafikken var drivkraft til at vegen ble bygd, forteller Syver.

Etter hvert som turisttilbudet på Mysuseter ble utvidet – Rondane Fjellstue var ferdig bygd i 1939 – ble veg og bru utbedret og tilpasset det nye framkomstmiddelet – bilen.

23. oktober 1973 ble Rondanevegen innviet, og Gamlevegen brukes nå som lokalveg for verkinger og turister.

Så langt det Syver Ulvolden forttalte i 1996 om de forskjellige setervegene til Mysuseter.

Mysusetervegen nedenfor Rondane Fjellstue i 1960.

Ragnhild Grønn var seterbudeie i Pungen i flerfoldige somrer hvor Ner-Dahle har setra si. Seterdriften der tok slutt i 1967. Her er hun på seterveg i 1960.

Det var Ola Syversen Veggum, med seter i Pungen, som bygde kjerrevegen dit fra Mysuseter. Siden ble den utbedret til bilveg. ....................Foto: Privat

”Da døm begjynte og bygge veig åt Mysusetrom”

Av etterlatte papirer etter Kristian O. Lien, tidligere ordfører i Sel og mangeårig formann i Mysusetervegen, finner vi nye opplysninger om da kjerrevegen til Mysuseter ble bygd.

I brev datert 26. april 1972 skriver Lien til en venn om ”da døm begjynte og bygge veig åt Mysusetrom.” Kilden hans var referat fra et vegmøte, skrevet på store papirark*. 

Denne ”protokollen”, naturlig nok preget av tidens tann, viste at det ble holdt møte på Selsverket skole den 18. desember 1880. Til vegstyre ble valgt Knud Loftsgaard, Johan Nygaard og Frik Skjena. På møtet ble det utlignet hvor mange dagsverk hver enkelt skulle arbeide på veganlegget. Det varierte fra fire dagsverk á 10 timer til 60 dagsverk. De som ville, kunne avstå fra arbeidet ved å betale kr 1,20 per arbeidsdag. Det ble også vedtatt at de som skulle utføre arbeidet måtte være voksne karer som kunne arbeide, og de skulle ha med seg spade, grev og spett. Vegen skulle blant annet gå nederst i Uldalsjordet.

 

Setervegen ferdig i 1887 

18. juli 1887 klokka fire på ettermiddagen var det åpningsfest for setervegen. Inngangsprisen til festen var ei krone, og det møtte 33 personer. Overskuddet kr 15,54 gikk til veganlegget.

På vegmøte 29. oktober samme år ble det vedtatt følgende:

Undertegnede setereiere på Mysuseter, Pungenseter og Ultungen inngår herved på ikke at skaffe Logi eller Husly på nogen på våre setre til nogen af Opsidere eller Bringere, som har mosekjøring fra nevnte setre og som vegrer seg for, efter det forhold som hittil er brukt, at betale, hvad de resterer i arbeide til veianleget Selsverket-Mysuseter, og hvad de ifølge den foretagne utligning plikter at utrede til infrielse af de for nevnte arbeidsregning optagne laan.

Forpliktelse til at nekte logi gjelder baade om høsten ved mosetagning og om vinteren ved lynning og kjøring saavel for heste som folk. Skulde nogen af oss undertegnede setereiere handle mot denne overenskomst, indgaar vedkommende setereier herved paa at betale, hvad den indtagne logerende resterer til veganlegget, det være veiarbeide eller penger.

Sell den 29de oktober 1887

Knud Loftsgaard, Joh. Nygaard, F. Skjena, O. Gundersen Moen, Peder Klevmellom, Ole Syversen Havn, Marit Gjedsiden, John Hullet, S. Veggum, Ole L. Gjedsiden, L.O. Tollefstuen, Syver P. Ulvolden, Jakop O. Loftsgaard, Gunda C. Otekren, Paul H. Klevmellom

Vegen og elva følges ad gjennom den trange og dype Uldalen...

..og fram til seterbrua der vegen tar opp den bratte Reistbakken og videre til Mysuseter.

 

Begge fotografiene er tatt i 2008 av Per Erling Bakke


Første del av denne artikkelen er tidligere publisert i “Ulvolden på Selsverket 1596–1996”, ei bok som ble laget i anledning Ulvoldens slektstreff i 1996. Siste del av artikkelen er publisert her på selhistorie.no 2009, basert på etterlatte papirer fra tidligere ordfører Kristian O. Lien, med tillatelse fra hans sønnesønn Stein Ivar Lien.

*Av Liens brev går det fram at fra 1901 var det anskaffet skrivebok (protokoll).