Otta Ysteri – 60 år i produsentenes og forbrukernes tjeneste

Da ysteripipa ble revet for få år siden markerte det den endelige slutten på av en av Ottas hjøresteinsbedrifter. Otta Ysteri ble startet i 1925, og etter 60 års drift ble virksomheten lagt ned. En epoke i det lokale meierisamvirke var over. I dag er det tidligere ysteriet et aksjeselskap som eier og driver den sentrale forretningsgården for utleie til kontor, butikk og bolig.

Av Per Erling Bakke, Otta

Otta Ysteri 1979: Ysteripipa rager høyt over hustakene.

Midt i bildet ses rampe for inntak av melkespann.

I første etasje hadde ysteriet utsalg og i andre etasje familieleilighet for bestyrer.


Initiativet tatt i 1924

Allerede i 1921 ble det gjort forsøk på fellesysting i Sel ved at noen gardbrukere på Sel gikk sammen om drift på Rommundgard. Dette ble imidlertid ingen god løsning, så det ble i stedet ett ysteri for hele bygda.

I 2015 var det 90 år siden Otta Ysteri ble etablert og bygget tatt i bruk. Dermed hadde gardbrukere i Sel fått en egen virksomhet for foredling og salg av gårdens melkeproduksjon. Initiativet til etableringen ble tatt i 1924.

Flere sluttet seg til, hvoretter ei arbeidsnemnd på tre gardbrukere innkalte til konstiuerende møte den16. august. Det var da tegnet i alt 507 andeler.

Arbeidsnemnda hadde på forhånd fått lovnad på tomt fra Østlandske Stenexport hvor bedriften hadde bygd smelteverk for spesialstål. Foretaket ble ingen suksess og ysteriet fikk skjøte på eiendommen.

Det ble oppnevnt en byggekomité på fem medlemmer og en kasserer for byggearbeidet. Stålkonstruksjonene til smeltehytta ble bygd inn i bygget og ysteriet ble tatt i bruk våren 1925.

Byggmester for prosjektet var Ole K. Sørlie fra Otta.


Vanskelig start

Dårlige veger, lange avstander og lite melk var utfordringen for styret. Lojalitet og forståelse av felles tiltak var kanskje ikke alltid tilstede hos alle produsentene. Nedgangstider i 1930-årene gjorde at ysteriet hadde stramme budsjetter. Ysteriet hadde imidlertid en ressurs å spille på: sitt relativt store areal. I 1931 solgte man søndre del av tomta som grenset til stasjonsbyens hovedgate. Norske Shell var kjøper og prisen på 15.000 kroner var ansett som en god salgssum. I slutten av 1930-årene var likevel ysteriet fri for gjeld – og driften var god.


Transport fra hest til bil

Her møtes gammel og ny tid ved lasterampa til Otta Ysteri. Tiden da gardbrukerne kjørte melkespannene med hest til ysteriet ble med tiden avløst av ysteriets egne lastebiler som hentet spannene på de enkelte garder. Bildet er fra årene mellom 1950 og 1970. Fotograf var Marit Klashaugen og bildet er lånt fra Sel Historielags fotosamling.

Melkeprodusentene bragte sjøl produktet sitt til ysteriet med hest og kjerre. Sommerstid etablerte setereiere på Mysuseter daglig felles melketransport til ysteriet med hest. Både levert kvantum og kvaliteten økte med årene. I 1946 kjøpte ysteriet lastebil, og etter hvert overtok bedriften hele melketransporten. Det førte til flere leverandører og mer melk, blant annet fra Nord-Fron og Vågå. Otta Ysteri var et produksjonsanlegg, hvor det i tillegg til melk til konsum, ble kokt brunost og kinna smør.


Bygges ut

Otta ysteri i september 1953. Til høyre ses første byggetrinn fra 1925 med produksjonsavdeling. Her ses lastebiler og lasteramper for inn- og utgående melkespann. Til venstre er tilbygget som var ferdig bygd våren 1949. Det ga plass til blant annet ysteriets kontor og utsalg og leilighet for bestyrer. Bildet er et utsnitt av et prospektkort og utlånt av Kjell Voldheim.

Utviklingsmulighetene var tilstede. Høsten 1948 ble det mot sør bygd et toetasjes tilbygg i mur, som sto ferdig våren etter. Med dette fikk ysteriet blant annet moderne lokaler for melkeutsalg og kontor samt leilighet for bestyrer. Samtidig ble ystehallen i produksjonsbygget pusset opp. Gudbrandsdal Slakteri dreiv noen år også kjøttutsalg her. Byggeoppdraget ble utført av byggmester Villa fra Vågå.

Nye faste ruter for melketransport ble opprettet og bilparken utvidet. Dermed sto ysteriet foran en ny utfordring, bygging av lager og garasjeanlegg. Løsningen ble kjøp og makeskifte med Anna Svendsrud, eier av nabotomta nord for ysteriet. Til gjengjeld fikk fru Svendsrud ny tomt lenger nord hvor ysteriet tidligere hadde kjøpt et areal. Huset som var bedre kjent som Smedkafeen, transporterte ysteriet i 1951 til ny grunnmur. Transporten gikk på skinner trukket av to lastebiler.

Det nye påbygget i to etasjer med et areal på 1800 kvadratmeter sto ferdig i 1955. Byggmester var Anders Haverstad fra Ringebu.


Kjøp av naboeiendommer

Ysteriet hadde ved makeskiftet sikret seg ved tinglyst forkjøpsrett, og kjøpte seinere eiendommen tilbake fra dødsboet etter Svendsrud. I 1982 kjøpte også ysteriet naboeiendommen etter Gudrun Simensen, en funkisvilla fra 1931. Med disse investeringer sikret Otta Ysteri seg en stor samlet eiendom i Otta sentrum. Det tidligere lageret og garasjeanlegget, hvor det i dag er møbelforretning og leiligheter, ble seinere solgt.


Mangfoldig virksomhet

Annonse fra 1959.

Foruten primæroppgavene kom Otta Ysteri til å spille på mange strenger. Stikkord som innkjøpslag, lutingsanlegg, lager for kraftfór og gjødsel, fryseboksanlegg, lastebiltransport, rutebiltrafikk, utleie av lokaler og kontrollag, viser mangfoldet av tiltak ysteriet sto for eller var involert i. Kontrollagets virksomhet utviklet seg med tiden fra ett til fire lag med fire kontrollassistenter. Dette førte til at virksomheten fra 1948 ble lagt under ysteriet. Noen år seinere tok kontrollaget også over regnskapsførselen for de fleste gardbrukerne i bygda. 

Ellers var ysteriet engasjert i flere virksomheter innen landbruksnæringen. Blant annet var bedriften omkring 1950 med i et samarbeid med kontrollaget ved å yte fri penicilin i arbeidet med bekjempe den smittsomme jurbetennelsen som herjet denne tida.

Ysteriet hadde i 1950-årene også et opplegg for felleshusholdning med en deltidsansatt som sto for den daglige tilberedning og servering. Her fikk så vel kontrollassistenter som egne ansatte fra kontor, utsalg, sjåfører og hjelpemannskap på bil, servering. Også folk fra nærliggende butikker benyttet seg av dette tilbudet. I 1959 hadde ysteriet 14 ansatte.


Rauostproduksjonen tok slutt 

Den tekniske utviklinga innen osteproduksjonen førte til rasjonalisering av ysteriene i Gudbrandsdalen. I tråd med dette la Otta Ysteri i 1960, som det første i dalen, ned sin produksjon av brunost, lokalt bedre kjent som rauost. 1962 bygde ysteriet tapperi for konsummelk samtidig som bedriften hadde eget utsalg for melk og melkeprodukter. Opplegget skjedde i samarbeid med Vinstra Ysteri. To år etter åpnet Otta Ysteri sitt egendrevne tapperi. For å ha nok melk fikk ysteriet tilførsel fra andre anlegg. Med dette kunne Otta Ysteri levere konsummelk til alle bygdene i norddalen.


60 år i produsentenes og forbrukernes tjeneste

Tida fra melkespannene ble transportert til ysteriet med hest og kjerre, og seinere med lastebil fra de mange melkerampene og etterhvert henting med tankbiler, er historie. Otta Ysteris virksomhet opphørte i 1985. Fra dette året gikk melketransporten til Østlandsmeieriets nye moderne anlegg på Frya i Ringebu kommune. Og da ysteripipa ble tatt ned for få år siden, ble det satt endelige punktum for Otta Ysteri.


Vekst og utvikling

Otta ysteri med sine mange tjenester var et viktig sentrum for landbruket i bygda.

Bedriften var dermed også en viktig medspiller i det lokale næringslivet.

Med de rette personene i styre og ledelse så ysteriet mulighetene til vekst og utvikling, blant annet ved utbygging av eiendom og nye tjenestetilbud til medlemmene.


Bestyrere:

Jens Glosli var fra Borge i Østfold. Foto: Legitimasjonskort utstedt i 1941.

Bestyrere:
Magnus Helleland 1925–1931
Jens Glosli 1931–1945
Torstein M. Øiom 1945–1983
Ivar Øiom 1983–1989


Nytt eierskap

Ysteribygget er i dag en forretningsgård som eies og drives som et aksjeselskap under navnet Otta Ysteri Eiendom AS. Aksjeeierne består stort sett av dagens gardbrukere etter tidligere medlemmer av Otta Ysteri. Med eiendommens beliggenhet har de mange leietakerne en sentral plass for handel og service midt i ottabyens handlegate.

1979: Pipa på Otta Ysteri rager høyt over hustakene. Midt i bildet ses rampe for inntak av melkespann. I første etasje hadde ysteriet utsalg og i andre etasje familieleilighet for bestyrer. Til høyre i bildet ses tilbygget fra 1955 som var bygd for lager og garasjer. Tidligere var det her lager for Felleskjøpet og Gartnerhallen. Engers Boktrykkeri hadde sitt bokbinderi i andre etasje i årene fra 1958. Andre leietagere har vært Banan-Mathiessen og Kåre Kluften som dreiv verksted. Ellers hadde ysteriet fryseboksanlegg i andre etasje hvor husholdninger kunne leie seg låsbare bokser.

Ysteripipa ble satt opp i 1925

Otta Ysteri under bygging i 1925. Amund Resset var murer og bas under arbeidet med å bygge pipa. Med seg i arbeidet hadde han blant annet sin nevø, Olaf Slåen (f. 1897) fra Sjoa. Kilde: 2011 Margit O. (Slåen) Hansen ( f. 1921). Bildet er mottatt fra postkortsamler Kjell Sandum.


Ysteripipa rives i mars 2011

YSTERIPIPA: Et gammelt landemerke for Otta. Bildene er fra mars 2011, da ysteripipa ble revet. Foto: Kjell Voldheim

 

Ny virksomhet i den gamle ysteribygningen (2015). Foto: Palmer Ruste

Dikt til bestyrer Torstein M. Øiom ved 30-årsjubileet i 1955

 

Torstein M. Øiom (f. 1915) var fra Tessanden i Vågå kommune

Han var bestyrer fra 1945 til han gikk av i 1983 som pensjonist.

Med dette var 38 år i meierisamvirkets tjeneste over.

Han ble etterfulgt av sønnen Ivar Øiom fra Otta. Han var bestyrer da drifta ble lagt ned og melka ble kjørt med tankbil til Østlandsmeierets nye anlegg på Frya.

Faksimile fra "Dikt og Prologer fra Sel", utgitt i 1985.

Denne artikkelen ble første gang publisert på Selhistorie.no den 9. desember 2015 og republisert i avisa Norddalen den 10. desember 2015.