Raphamn og Mysuseter før i tida

Gammel og ny bygdehistorie sto i fokus da Sel Historielag inviterte til møte på Selsro bo- og aktivitetssenter mandag 26. oktober 1998. Tretti selværer møtte opp for å høre om setrer og seterlivet på Raphamn og Mysuseter før i tida, og for å gjenoppfriske ferske inntrykk fra årets Pillarguridågå.

Av Per Erling Bakke, Otta

Under møtet fortalte Syver Ulvolden (81) og Jakob Bergum (65) om alle setrene på Mysuseter og Raphamn. Fra gammelt var det tjue setrer på Mysuseter og tretten på Raphamn. Flere av dem er nedlagt og seterløkkene har gått inn som del av andre seterbruk. Når setringen begynte er vanskelig å dokumentere, men Syver og Jakob fortalte at seterdriften på begge disse seterstulene iallfall er 250 år gammel. Det går fram av et skjøte fra Ulvolden og en bygselkontrakt for Raphamn seter fra henholdsvis 1746 og 1753.

Syver og Jakob hadde mange minner fra det gamle seterstellet, om kveslått  og ellers om livet på seterstulene. Vi fikk høre om gamle seterveger og stedsnavn, det første hotellet og de første hyttene på seterløkkene. Jakob fortalte om “ travaligheite” far hans, Olav, og naboen Per Hølmo hadde da de for første gang skulle kjøre heim buferda (smør og ost) fra Raphamn med ei kjerre som gikk på gummihjul.

De to fjellkarene fortalte at det ikke bare var folk og dyr som holdt til på setrene før i tida. På Otekrasetra på Mysuseter var folket plaget av haugafolket, de underbuandes som romsterte på setra. For å få fred ble seterhuset flyttet, men fred ble det først etter at huset var flyttet flere ganger. En gang ble huldra skremt og flyktet, det skal være fotavtrykk etter henne i en stein ved Leirholosetra.

Det er slutt på det gamle seterstellet på Mysuseter og Raphamn nå. Syver var sjøl den siste budeia på Mysuseter, da han ga seg på slutten av 70-tallet. På Raphamn var det slutt da Thea Werner Henriksen (Rusten) sluttet som budeie for ti år siden.

Under møtet tok dessuten Bjarne Fredriksen med forsamlingen på et kort tilbakeblikk på de historiske begivenhetene som fant sted i Kringen 26. august 1612. Han stilte seg tvilende til om det hadde vært noen tømmervelte, og om Guris lurblåsing fra Pillarguritoppen kunne høres av bøndene i Kringlia. Bjarne viste også filmopptak fra årets Pillarguridågå. Verdifull lokalhistorie er tatt vare på med denne videofilmen, som er til salgs hos blant annet Bjarne.

Publisert i Vigga, 26. november 1998