Historielagstur til Spranget og Ula

Få selværer utnyttet muligheten til å kombinere fjelltur med historie om årtuseners gammel fangstkultur da Sel Historielag søndag 20. september 1998 arrangerte tur i Rondane.

Fjellbjørk, lyng og kjerr hadde fortsatt høstfargene da turdeltagerne i det fine høstværet steg av bussen på Spranget. Turen gikk i historielagets program for kjentmannsturer, denne gang for å bli kjent med de mange fangstgraver for reinsdyr ved Ula.

Av Per Erling Bakke, Otta

Ottaværen Rolf Johansen var kjentmann og turleder. Med sin interesse og kunnskap om gamle boplasser, tjod - og ferdselsveger (var kjentmann til gamle boplasser i Kringlia i vår) ga han denne gang turdeltagerne del i sine kunnskaper om det gamle veidefolkets fangstgraver og boplasser. Reinsdyrgraver er gammel fangstkultur brukt 4000-5000 år tilbake, ved Ula kan fangstgravene være opptil 2000 år gamle.

I tre år har Rolf Johansen registrert og kartlagt fangstgraver i Selsfjellet.

Et av disse prosjektene var området like inntil nasjonalparken, på østsida av Ula fra Spranget og retning Storulafossen. På denne strekningen, mindre enn to km. lang, har han funnet og kartlagt 43 reinsdyrgraver. Dyregravene danner et mønster i terrenget hvor gravene ligger i ei rekke, naturlig avpasset etter terrengformasjonen. For et utrenet øye virket enkelte av gravene nærmest bare som ei mosegrodd grop i terrenget. Andre graver er tydelig med solid vegger muret av skiferheller. I kortenden var skiferlaget lagt slik at dyret ikke fikk tak med klauvene til å komme seg opp. Størrelsen på ei enkelt grav var to meter lang, to meter dyp og 60-70 cm. bred. Noen graver var dobbeltgraver, her ble det bygd mur i midten av grava.

Rester av kokgrop i utkanten av det nedlagte skiferuttaket på Spranget tyder på at det har vært gammel bosetning ved Ula. På vestsida av elva er en gravhaug. Ved utgraving av arkeologer i 1970-årene ble gravhaugen fastslått å våre fra jernalderen, nærmere bestemt til tiden omkring Kristi fødsel. Funn av kniv i gravhaugen viser at det var en mann som ble hauglagt på Spranget for om lag 2000 år siden.

Restene av en gammel steinbu ligger der fortsatt, kanskje var det boplassen til den gamle veidemannen?

Turen viser at vi i nærområdet vårt har kulturminner, minner som kanskje de fleste av oss ikke vet om, eller kjenner historien til. Urørt ligger fangstgravene der som spor og minner etter veidefolket.

Ta turen du også, du får en fin opplevelse.            

Publisert i Vigga 15. oktober 1998