Fireåring fra Ulvolden alene mot mitraljøsene

Jeg kastet meg ned og lå stille til flyene var rett over meg. Så løp jeg igjen. Da satte haleskytterne i gang mitraljøsene. Det sprutet jord omkring meg, og etter at jeg hadde kastet meg ned, traff prosjektilene bakken tett inntil kroppen min på alle sider, til og med mellom beina mine. Dette forteller Arne Ulvolden om den dramatiske situasjonen fra aprildagene 1940.

 

Av Per Erling Bakke, Otta og Kjell Arne Bakke, Oslo

Ulvolden på Selsverket.

Arne Ulvolden, fire år.

Arnes minner fra krigsdagene i 1940 er klare som dagen. Han kan gjengi dem svært detaljert, til tross for at han da ennå ikke hadde fylt fem år. Hjelp til å huske har han nok fått av andre i familien, for de dramatiske aprildagene snakket de mye om på Ulvolden etterpå.

 

Tyske fly kretset over Selsverket

I Kvam kjempet engelske elitesoldater mot tyskerne i det som er skildret som det voldsomste sammenstøtet i Gudbrandsdalen. Da var det at Arne ble skutt på av tyske fly, som fløy over Ulvolden.

Han forteller:

- Kampene pågikk i Kvam. Likevel tok far med seg oss guttene ut på Rundtangen - et skogholt ved Stortanghølen - for å hogge ved. Jeg husker at Torbjørn, Rolf og Knut var med, muligens også Ola. De fikk imidlertid lite gjort, for tyske flytokter kom stadig vekk over åskanten mellom Verkensbakkom og Drogen. De fløy inn mot baksida ved Kleivmellom, for å fortsette i lav høyde sørover dalen mot Kvam.

 

Brødrene måtte holde igjen far

Jeg ble lei av å gjemme meg og ville heim. Så ble det et langt opphold i flytoktene. Far sa at hvis jeg løp nå, kunne jeg rekke det. Han ropte etter meg at hvis det kom fly, måtte jeg kaste meg ned på bakken. Jeg hadde ikke løpt langt før flere fly på linje fløy over meg.

Jeg kastet meg ned og lå stille til flyene var rett over meg. Så løp jeg igjen. Da satte haleskytterne i gang mitraljøsene. Det sprutet jord omkring meg, og etter at jeg hadde kastet meg ned, traff prosjektilene bakken tett inntil kroppen min på alle sider, til og med mellom beina mine.

Jeg lå stille til flyene var borte, men jeg hadde ikke løpt mange skrittene, før neste flytokt kom. Da gikk det bedre, for da hadde jeg lært å ligge stille til flyene var borte, og ingen skudd ble avfyrt. Slik fortsatte jeg å løpe og kaste meg ned.

Torbjørn, og muligens Ola, måtte holde far for at han ikke skulle løpe etter meg.

 

Mor kom løpende mot meg

Mor hadde sett meg fra stuevinduet, og kom løpende mot meg. Hun hørte ikke på mine rop om at hun skulle kaste seg ned, og vi løp i kuleregn de siste ti-tjue metrene inn mot stabburet og skjulet. Kulene traff ikke, vi skulle ikke dø.

Denne historien er tidligere publisert i "Ulvolden på Selsverket 1596 – 1996".

Arne Ulvolden

(f. 18/8- 1935)

Arne Ulvolden bor i dag på Hellesøy i Øygarden kommune utenfor Bergen. Han vokste opp på Ulvolden på Selsverket. I sitt yrkesaktive liv arbeidet han som logoped.

Ulvolden på Selsverket 1596 – 1996

Ei bok om garden, menneskene og dagliglivet i Ulvoldenslekta på Selsverket i Sel

Av Per Erling Bakke, Otta og Kjell Arne Bakke, Oslo