Ulvolden – stoppested for vegfarende

Med sin beliggenhet har Ulvolden, både i gammel og ny tid, vært et naturlig stoppested for vegfarende av alle slag.

 

Av Per Erling Bakke, Otta

Pilegrimmer og kongefølger passerte Ulvolden på sin ferd mot Nidaros. En og annen av dem stoppet nok på Ulvolden. Også taterne kom forbi. De har alltid vært et farende folk. Så snart vinteren var over tok store familier landevegen fatt med hest og kjerre. De var 1920-1930 årenes vegfarende i tillegg til en og annen loffer. Også de stoppet på Ulvolden. Der fikk de slå seg ned, på ei slette utenfor garden – ”tatersletta” – eller innomhus i låve eller uthus. Og mat ble det også ei råd med.

På slutten av krigen, i 1944, kom andre vegfarende på vandring sørover. Det var soldater på. tilbaketog fra Østfronten, slitne menn i tyske uniformer. De fikk melk fra et femtiliters spann – så langt det rakk. Venn eller fiende spilte ingen rolle.

Årene etter krigen kom nye vegfarende forbi Ulvolden: feriefolket. De verken gikk eller brukte hest. De kom i bil, da som nå. Flere fikk husly på garden. Så det har altså vært vegfarende folk på Ulvolden lenge før forløperen av dagens Otta turistsenter ble etablert for første gang på midten av 1990-tallet.

Det var Terje Ulvoldens fetter, Svein med samme etternavn, som startet det første Otta Turistsenter AS, en videreføring av campingdriften som startet så smått i 1969.

 

La tidlig om driften

Formelt tok Svein Ulvolden over garden i 1977, men allerede åtte år tidligere satset han på alternativ drift, ved kombinasjon av jordbruk og camping. Han startet forsiktig med teltplass og to utleiehytter. Arealet var omlag 40 mål. Ved å bygge på føderådshuset, hvor familien bodde, fikk han kiosk og resepsjon med sanitæranlegg i kjelleren.

Med årene ble campingarealet utvidet til ca. 70 mål ved at ytterligere dyrket mark, hele Fyru-området og et gammelt elvefar, ble drenert, gravd opp og jevnet ut til fin grasmark. Adkomstveger ble bygd og rundt omkring ble det plantet trær og busker. To-tre små gamle tømrahus ble flyttet og satt opp som del av utemiljøet. Antall hytter ble utvidet. I 1980 besto anlegget av i alt 14 isolerte utleiehytter, hvorav tre med eget bad og toalett. Hus for sanitæranlegg ble anlagt omkring 1979, og året før også utendørs svømmebasseng. Det ble også lagt opp for vintercaravan.

Ulvolden Camping var trestjerners NAF plass med plass til 72 vogner med strømuttak. Totalt var det 150 oppstillingsplasser. På det beste kunne det enkelte dager være opp i 120-150 telt. Svein dreiv campingplassen med god støtte fra hele familien: kona Berta (f. 1952) og døtrene Elisabeth (f. 1974) og Camilla (f. 1978). 

Etablerte motell

Midt på nittitallet gikk Svein i kompaniskap med et par andre og dannet Otta Turistsenter A/S. Antall hytter ble nå utvidet til 17. Det ble anlagt direkte avkjøring fra E-6 og ført opp motell med tilhørende tre mål tomt. Motellet, bygd av Moelvenseksjoner, rommet ti rom/leiligheter, hvorav halvparten var med eget kjøkken og bad. Ellers var det felles vaskerom og oppholdsrom, samt butikk med resepsjon.

Gjennomsnittlig årlig gjestedøgn var ca. 21000. Etter fem år opphørte kompaniskapet, og i 1999 ble turistsenteret solgt. Det ble en periode benyttet som asylmottak.

Ulvolden er med andre ord ikke lenger gard i betydningen av areal for landbruksdrift. Et jordstykke i sør er siste rest dyrka jord – foreløpig utleid som åker. Tre boligtomter er solgt og bebygd. Garden er i reguleringsplanen klassifisert som byggeområde for erverv. Turistsenter med utleierom/-leiligheter, servicebygg med kafé, campingplass og utleiehytter har forlengst avløst gardsdrifta på Ulvolden.

Les mer i slektsboka "Ulvolden på Selsverket 1595-1996"

Denne artikkelen er tidligere publisert på www.ulvolden.com 1. januar 2004.