Lensmannsgården lå på grunnen til det planlagte Otta brygge

Ett av husene som tidligere lå på det planlagte Otta brygges grunn var Lensmannsgården, også kalt Nyekren. Fra 1912 huset det lensmann Johannes Haugen og hans familie, men i 1967 ble huset revet for å skaffe plass til en forretningsgård.

 

Av Per Erling Bakke, Otta

OTTA 1956: Lensmannsgården med Otta kjørebru i forgrunnen. Da huset ble bygd tidlig på 1900-tallet hadde Otta allerede tre hoteller. På denne tiden var det flere sanatorier i dalen, blant annet på Fefor i Fron og Hornsjø i Øyer. En nærliggende tanke er at eieren hadde planer om det samme, å bygge et sanatorium på Otta. På bildet sees en rekke overbygde verandaer. Her kunne nok personer som trengte helsebringende rekreasjon og pleie nyte tilværelsen skjermet under tak, i frisk innlandsluft i et stille og fredfullt landskap med Ottaelva like ved. Bildet er et utsnitt av et prospektkort.

OTTA 1956: Lensmannsgården med Otta kjørebru i forgrunnen. Da huset ble bygd tidlig på 1900-tallet hadde Otta allerede tre hoteller. På denne tiden var det flere sanatorier i dalen, blant annet på Fefor i Fron og Hornsjø i Øyer. En nærliggende tanke er at eieren hadde planer om det samme, å bygge et sanatorium på Otta. På bildet sees en rekke overbygde verandaer. Her kunne nok personer som trengte helsebringende rekreasjon og pleie nyte tilværelsen skjermet under tak, i frisk innlandsluft i et stille og fredfullt landskap med Ottaelva like ved. Bildet er et utsnitt av et prospektkort.

Byggestilen med spisse takutbygg tilsvarte den som var på Otta-hotellene som ble bygd i samme tidsperiode som Nyekren. På veranda og vegg sees utskjæringer som gjør fasaden stilfull etter tiden. Innenfor de to vinduene til venstre var det at Johannes Haugen hadde sitt lensmannskontor.  Bildet er fra slutten av 1950-årene eller først i 1960-årene. Syklisten er Kristian Voldheim, her som vanlig, med sin blå topplue med dusk, og pipe i munnen. Bildet er fra Sel Historielags fotoarkiv.

Otta Vest – området mellom Storgata og Ottaelva står foran store endringer. Her vil Otta Brygge bli bygget. Kvartalet skal fornyes, der gammel og ny bebyggelse vil utgjøre en samlet enhet med lokaler for så vel butikker som kontorer. Og ikke minst, leiligheter på toppen av det hele – og med unik utsikt.

«I gamle dager» var det flere hus her på utsida av hovedvegen gjennom stasjonsbyen. De er forlengst revet, ett av dem var Nyekren, bygd omkring 1900. Her bodde lensmann Johannes Haugen og hans familie. Det er om han og huset hans denne beretningen er skrevet.

Lensmannskontor i første etasje

Det tre etasjer store huset til lensmann Haugen Ogga lina er forlengst revet og ute av Ottas gatebilde. Herr bodde Signe og Johannes Haugen og deres tre døtre, Ragnhild, Astrid og Gunvor, etter at familien kjøpte hus og eiendom for over 100 år siden.

Lensmannskontoret hadde Haugen i første etasje med inngang rett fra gateplan. Her var kontoret fra 1912 og fram til 1942.

I 1967 ble huset revet for at ny eier skulle bygge forretningsgård på Nyekren.

[Lensmannsgården på Otta i slutten av femtirårene.] Byggestilen med spisse takutbygg tilsvarte den som var på Otta-hotellene som ble bygd i samme tidsperiode som Nyekren. På veranda og vegg sees utskjæringer som gjør fasaden stilfull etter tiden. Innenfor de to vinduene til venstre var det at Johannes Haugen hadde sitt lensmannskontor. 

Bildet er fra slutten av 1950-årene eller først i 1960-årene. Syklisten er Kristian Voldheim, her som vanlig, med sin blå topplue med dusk, og pipe i munnen. Bildet er fra Sel Historielags fotoarkiv.

Utskilt fra Ottekren

Tomtegrunnen med gårdsnummer 219, bruksnummer 2, er skilt ut fra Ottekrens innmark og ble utskilt fra hovedbølet ved skylddelingsforretning i 1898. Eiendommen var ett mål stor og lå mellom Ottaelva og vegen mot Ottadalen.

Gardene Ottekra, Sygard Loftsgård og Mostuen på Otta i 1904.

OTTA ANNO 1904: Tre elver, tre garder, tre hoteller. 

Til venstre Sygard Loftsgård med skysstasjon og Grand Hotel, i midten Mostuen med sitt Otta Hotell, helt til høyre Ottekren. I utkanten av bjørkeskogen Hotel Bjørkheim.
På sørsida av vegen sees tak og gesims av Nyekren.
Elvene Otta og Lågen møtes til samløp ved garden Åmodt (Blekastad), mens Veslelva sluttet seg til Lågen lengre opp, ved garden Nygård utenfor bildet.Foto. H.H. Lie

Det har gjennom årene vært flere eiere av Nyekren:

Skjøte, tinglyst 21. november 1899, fra Rasmus Engebretsen Havn til sønnen Ole Rasmussen Havn. Kjøpesum 800 kroner.

Auksjonskjøte 15. april, tinglyst 17. april 1909 til Knud Loftsgaard. Kjøpesum 4205 kroner, inkludert forskjellige utgifter ved tvangsauksjonen.

Av dokumenter går fram at at salget er med «paastaaende huse». Nyekren var altså da allerede bygd.

Skjøte 22. mars, tinglest 13. april 1912 fra Knud Loftsgaard til skogforvalter Kristian Lind Winsnæs. Kjøpesum 7000 kroner. Ekteparet Winsnæs med datter og tjenestepike bodde der fra tidligere. En urmaker, E. Ingebrigtsen, hadde også Nyekren som sitt faste bosted.

Skjøtet fra 1912

Dette er skjøtet fra salget 17. september 1912, tinglyst tre dager seinere:

Skjøde: Undertegnede fru Anna Bergljot Winsnæs * erkjender at ha solgt, likesom jeg herved selger, skjøter og eiendommelig overdrager til hr. Lensmand Johannes Haugen min i Sells tinglag beliggende faste eiendomn Nyækren gnr. 219 bnr. 2 av skyld mark 0.05 med paastaaende huse og deri beroende ovne, til – og underliggende herligheter og rettigheter for en omforent kjøpesum av kr. 7038.00 – syv tusen tretti otte kroner der av kjøperen er avgjort, paa omforent maate.

Ti skal den nævnte eiendom Nyækren av nr. og skyld som nævnt samt med tilliggende herligheter og rettigheter herefter følge kjøperen lensmand Haugen som retmæsig kjøpt, og ærhvervet og bliver jeg for salget hans hjemmelsmand efter loven.

Otta den 17 de september 1912

Anna Bergljot Winsnæs

Som vidne: Johan Nygaard K.I. Haugen

*Gjensidig testamente mellom ektefellene

Hotellplaner?

Hvilke planer hadde Ole Rasmussen Havn da han bygde så stort et hus noen år etter at jernbanen kom til Otta i 1896? Kanskje så også han framtidsmulighetene med å bygge hotell på Otta. Et sanatorium ville også vært et aktuelt prosjekt på den tiden.

Og var det ferdig bygd da han måtte la eiendommen gå på tvangssalg? Neppe, for i salgsdokumentene kan en lese:

Eiendommen med paastaaende Huse selges i den Stand den for tiden befinner seg.

Ved folketellingen 1900 er ikke eiendommen registrert som bebodd, men et prospektkort av Otta fra 1904 viser at huset er under tak.

Etter Johannes Haugens død i 1945 bodde fru Haugen fortsatt flere år i huset. Hun leide også ut rom til nyetablerte ektepar som trengte et sted å bo. Omkring 1955 flyttet hun hjem til den ene datteren.

Avstod grunn til fylkesvegen sørover

Eiendommen avga i 1950-årene grunn i forbindelse med ny fylkesveg sørover Bredebygden bakside. I 1957 ble det holdt en kombinert kart- og oppmålingsforretning av den gjenværende del av eiendommen.
Etter nær 50 års eierskap går eiendommen ut av familien Haugens eie. Trebygningen fra tidlig 1900-tall med sine karakteristiske spisse takark og fasade med utskjæringer ble solgt i 1961.

Flere eiere etter 1961

Fra 1961 er Sørlie & Co eier. Selskapet dreiv møbelforretning på Otta i mange år og brukte Lensmannsgården til lager.

I 1966 ble eiendommen solgt til A/S Eidefoss med tanke på å bygge et forretningsbygg. I februar 1967 ga bygningsrådet tillatelse til å rive huset og i desember forelå bedriftens søknad om byggetillatelse.

I mellomtiden la Statens vegvesen fram planer for fremføring av riksveg 15 gjennom Otta. Kommunen og Vegvesenet valgte et alternativ som medførte at tomten til A/S Eidefoss kom nær krysset mellom riksveg 15 og fylkesveg over Otta kjørebru. Dette medførte byggeforbud. Saken løste seg først i 1975 etter et rettsforlik der kommunen ga tilsagn om byggetillatelse i samsvar med A/S Eidefoss søknad fra desember 1967.

Imidlertid ble det ikke noe av Eidefoss sine byggeplaner, trolig på grunn av Vegvesenets innvendinger.

Madslien tok over

Fra 1993 er Anders Madslien eier av byggetomten. Som eier av naboeiendommen Ottestad, hvor elektofirmaeet Elkjøp Otta var, bygget han videre ut eiendommene til forretningsgård med leiligheter i andre etasje.

I 2003 tok OB Eiendom AS over eierskapet. Selskapets formål er kjøp, salg, utleie og utvikling av bygg og fast eiendom. I tillegg kan foretaket ved aksjetegning eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretak.

Forretningsgården i krysset Storgata – Selsvegen, sammen med naboeiendommer, føyer seg inn som del av et samlet område med boliger og forretnings- og kontorvirksomheter.

Otta brygge neste

For dette området som ligger mellom Storgata og Ottaelva er det nå utarbeidet en reguleringsplan, Otta Brygge.

Planen legger til rette for en helhetlig fortetting og utbygging i kvartalet med formål forretningslokaler, kontor, boliger og offentlig tjenesteyting.

Planen ble godkjent i 2015. Med denne sentrumsutviklingen i Otta Vest vil planen være med å forsterke Otta som by og regionsenter.

HAUGEN-FAMILIEN RUNDT 1925: Signe og Johannes Haugen med døtrene (f. v.) Gunvor f. 1914, Ragnhild f. 1909 og Astrid f. 1912. Bildet er utlånt av Hans Rødølen jr.

HAUGEN-FAMILIEN RUNDT 1925: Signe og Johannes Haugen med døtrene (f. v.) Gunvor f. 1914, Ragnhild f. 1909 og Astrid f. 1912. Bildet er utlånt av Hans Rødølen jr. 

Signe Haugen (1880–1956) var en aktiv person i det frivillige sosiale og humanitære arbeidet i Sel. Da Sel Sanitetsforening, seinere Otta Sanitetsforening, ble startet i 1901, var Signe Blekastad (Haugen) en av dem som startet foreningen. Fru Haugen ble formann i 1913. Hun var en energisk og myndig formann og la ned mye tid og arbeid i foreningens virke. Da hun sluttet som formann i 1939 hadde hun hatt vervet i 26 år, en «rekord» ingen verken før eller etter har tatt. Også i Otta Husmorlag var fru Haugen aktivt med. Hun var også flere år med i styret for Sel Gamlehjem.

Etter Haugens død fortsatte fru Haugen å bo hjemme i Lensmannsgården. Siste levetiden bodde hun på Nedre Tho, hos datteren Astrid og hennes mann, Hans Rødølen.