Johannes Haugen – lensmann i Sel og Heidal i over 30 år

 

I 2015 er det 70 år siden Johannes Haugen døde, fredsvåren 1945. Sjøl var han en fredens mann –logn, sindig og avbalansert. Han hadde en fin humor og ikke minst – en prektig snurrebart.

Haugen var en samvittighetsfull og dyktig lensmann, og blant bygdefolk og kolleger var han aktet og respektert for den forståelsesfulle og greie måten han opptrådte på.

 

Av Per Erling Bakke, Otta

Lensmann Johannes Haugen på Otta (1873-1945).

 

Fra urmaker til lensmann

Det var ingen formell utdanning for lensmannsetaten i begynnelsen av 1900-tallet. Dyktighet og egenskap veide tyngst ved ansettelser. Det var 26 søkere til stillingen da den ble avertert ledig i 1910. 

Haugen ble innstilt av offentlige instanser, og i et seinere fellesmøte for kommunestyrene i Sel og Heidal ble han enstemmig innstilt som lensmann i de to kommunene. Han hadde da vært konstituert i stillingen en tid. Tidligere var han i åtte år betjent hos lensmannen i Nord-Fron.

I yngre år var han urmaker og hadde verksted «Nea lina» på Otta der han hadde leid seg husrom.

Lensmannskontor i eget hus

Haugen var fra Nord-Fron der han ble født i 1873.

Lensmannsgården ved Otta kjørebru i 1956.Lensmann Johannes Haugen bodde og jobbet i den såkalte Lensmannsgården like ved Otta kjørebru. Dette bildet er fra 1956. 
 

Han var gift med Signe Blekastad, og de bodde på Blekastad, like sør for Otta, garden hvor Signe var fra. I 1912 kjøper han Nyekren, hvor han flyttet inn med familien. Her hadde han sitt lensmannskontor til han gikk av som lensmann.

Mange tillitsverv

Hans innsikt og evner kom også godt til nytte i bygdens styre og stell, hvor han hadde en rekke kommunale tillitsverv. Han var blant annet medlem av Sel herredstyre i flere perioder. Han var også forlikskommisær i hele 27 år og seinere formann i forliksrådet.

Da Sell Sparebank ble opprettet, engasjerte han seg i bankens virksomhet og var dens forstander i 14 år. Fra 1913 var han styremedlem og fra 1925 styrets formann fram til 1944.

Han var også i ei årrekke styreformann i Sell Telefonselskap.

Respektert

Haugen var en logn og rolig kar. Dette smittet nok over på de han kom i kontakt med. Blant annet er det fortalt at når det var martna så hendte det at noen slåsskjemper ble vel bråkete. Da kom Haugen bort til dem og sa: Døkk fæ roe døkk nå, kare»

Og det gjorde de, respekten for den folkelige lensmannen var stor.

Møtte Kong Haakon

Som lensmann møtte han alltid opp når Kong Haakon var på gjennomreise og kom med toget til Otta stasjon. Det var i forbindelse med åpning av nye veier på Vestlandet. Far min, Johan Bakke, fortalte at når de to møttes på stasjonen, så var det som om to gamle bekjente møttes. Det formelle var lagt vekk.

Siste gang Haugen møtte Kongen var i aprildagene 1940, da han var på flukt fra de tyske angriperne. Kongen kom til Otta 13. april og bodde her noen dager.

Lensmann i 32 år

Haugen sluttet som lensmann i 1942. Han ville ikke tilpasse seg det nazistiske styret og forlot stillingen før pensjonsalder. Han var også holdt i arrest ei tid. Johannes Haugen var nær 72 år gammel da han døde 22. mai 1945.

Johannes og Signe Haugen med familie på Otta rundt 1925.

HAUGEN-FAMILIEN RUNDT 1925: Signe og Johannes Haugen med døtrene (f. v.) Gunvor f. 1914, Ragnhild f. 1909 og Astrid f. 1912.

Bildet er utlånt av Hans Rødølen jr. 

Signe Haugen (18801956) var en aktiv person i det frivillige sosiale og humanitære arbeidet i Sel. Da Sel Sanitetsforening, seinere Otta Sanitetsforening, ble startet i 1901, var Signe Blekastad (Haugen) en av dem som startet foreningen. Fru Haugen ble formann i 1913. Hun var en energisk og myndig formann og la ned mye tid og arbeid i foreningens virke. Da hun sluttet som formann i 1939 hadde hun hatt vervet i 26 år, en «rekord» ingen verken før eller etter har tatt. Også i Otta Husmorlag var fru Haugen aktivt med. Hun var også flere år med i styret for Sel Gamlehjem.

Etter Haugens død fortsatte fru Haugen å bo hjemme i Lensmannsgården. Siste levetiden bodde hun på Nedre Tho, hos datteren Astrid og hennes mann, Hans Rødølen.