Otta Ysteri. 60 år i produsentenes og forbrukernes tjeneste
Da ysteripipa ble revet for få år siden markerte det den endelige slutten på av en av Ottas hjøresteinsbedrifter. Otta Ysteri ble startet i 1925, og etter 60 års drift ble virksomheten lagt ned. En epoke i det lokale meierisamvirke var over. I dag er det tidligere ysteriet et aksjeselskap som eier og driver den sentrale forretningsgården for utleie til kontor, butikk og bolig.
Av Per Erling Bakke
Otta Ysteri 1979: Ysteripipa rager høyt over hustakene. Midt i bildet ses rampe for inntak av melkespann. I første etasje hadde ysteriet utsalg og i andre etasje familieleilighet for bestyrer.
Etablert i 1925Allerede i 1921 ble det gjort forsøk på fellesysting i Sel ved at noen gardbrukere på Sel gikk sammen om drift på Rommundgard. Dette ble imidlertid ingen god løsning, så det ble i stedet ett ysteri for hele bygda. I 2015 er det 90 år siden Otta Ysteri ble etablert og bygget tatt i bruk. Dermed hadde gardbrukere i Sel fått en egen virksomhet for foredling og salg av gårdens melkeproduksjon. Initiativet til etableringen ble tatt i 1924. Flere sluttet seg til, hvoretter ei arbeidsnemnd på tre gardbrukere innkalte til konstiuerende møte den16. august. Det var da tegnet i alt 507 andeler. Arbeidsnemnda hadde på forhånd fått lovnad på tomt fra Østlandske Stenexport hvor bedriften hadde bygd smelteverk for spesialstål. Foretaket ble ingen suksess og ysteriet fikk skjøte på eiendommen. Det ble oppnevnt en byggekomité på fem medlemmer og en kasserer for byggearbeidet. Stålkonstruksjonene til smeltehytta ble bygd inn i bygget og ysteriet ble tatt i bruk våren 1925. Byggmester for prosjektet var Ole K. Sørlie fra Otta. Vanskelig startDårlige veger, lange avstander og lite melk var utfordringen for styret. Lojalitet og forståelse av felles tiltak var kanskje ikke alltid tilstede hos alle produsentene. Nedgangstider i 1930-årene gjorde at ysteriet hadde stramme budsjetter. Ysteriet hadde imidlertid en ressurs å spille på: sitt relativt store areal. I 1931 solgte man søndre del av tomta som grenset til stasjonsbyens hovedgate. Norske Shell var kjøper og prisen på 15.000 kroner var ansett som en god salgssum. I slutten av 1930-årene var likevel ysteriet fri for gjeld – og driften var god. Transport fra hest til bilHer møtes gammel og ny tid ved lasterampa til Otta Ysteri. Tiden da gardbrukerne kjørte melkespannene med hest til ysteriet ble med tiden avløst av ysteriets egne lastebiler som hentet spannene på de enkelte garder. Bildet er fra årene mellom 1950 og 1970. Bygges utOtta ysteri i september 1953. Til høyre ses første byggetrinn fra 1925 med produksjonsavdeling. Her ses lastebiler og lasteramper for inn- og utgående melkespann. Til venstre er tilbygget som var ferdig bygd våren 1949. Det ga plass til blant annet ysteriets kontor og utsalg og leilighet for bestyrer. Bildet er et utsnitt av et prospektkort og utlånt av Kjell Voldheim. Kjøp av naboeiendommerYsteriet hadde ved makeskiftet sikret seg ved tinglyst forkjøpsrett, og kjøpte seinere eiendommen tilbake fra dødsboet etter Svendsrud. I 1982 kjøpte også ysteriet naboeiendommen etter Gudrun Simensen, en funkisvilla fra 1931. Med disse investeringer sikret Otta Ysteri seg en stor samlet eiendom i Otta sentrum. Det tidligere lageret og garasjeanlegget, hvor det i dag er møbelforretning og leiligheter, ble seinere solgt. Mangfoldig virksomhetAnnonse fra 1959.
Foruten primæroppgavene kom Otta Ysteri til å spille på mange strenger. Stikkord som innkjøpslag, lutingsanlegg, lager for kraftfór og gjødsel, fryseboksanlegg, lastebiltransport, rutebiltrafikk, utleie av lokaler og kontrollag, viser mangfoldet av tiltak ysteriet sto for eller var involert i. Kontrollagets virksomhet utviklet seg med tiden fra ett til fire lag med fire kontrollassistenter. Dette førte til at virksomheten fra 1948 ble lagt under ysteriet. Noen år seinere tok kontrollaget også over regnskapsførselen for de fleste gardbrukerne i bygda.
|