Otta Ysteri. 60 år i produsentenes og forbrukernes tjeneste

Da ysteripipa ble revet for få år siden markerte det den endelige slutten på av en av Ottas hjøresteinsbedrifter. Otta Ysteri ble startet i 1925, og etter 60 års drift ble virksomheten lagt ned. En epoke i det lokale meierisamvirke var over. I dag er det tidligere ysteriet et aksjeselskap som eier og driver den sentrale forretningsgården for utleie til kontor, butikk og bolig.

Av Per Erling Bakke

Otta ysteri i 1979

Otta Ysteri 1979: Ysteripipa rager høyt over hustakene. Midt i bildet ses rampe for inntak av melkespann. I første etasje hadde ysteriet utsalg og i andre etasje familieleilighet for bestyrer.

Etablert i 1925

Allerede i 1921 ble det gjort forsøk på fellesysting i Sel ved at noen gardbrukere på Sel gikk sammen om drift på Rommundgard. Dette ble imidlertid ingen god løsning, så det ble i stedet ett ysteri for hele bygda.

I 2015 er det 90 år siden Otta Ysteri ble etablert og bygget tatt i bruk. Dermed hadde gardbrukere i Sel fått en egen virksomhet for foredling og salg av gårdens melkeproduksjon. Initiativet til etableringen ble tatt i 1924.

Flere sluttet seg til, hvoretter ei arbeidsnemnd på tre gardbrukere innkalte til konstiuerende møte den16. august. Det var da tegnet i alt 507 andeler.

Arbeidsnemnda hadde på forhånd fått lovnad på tomt fra Østlandske Stenexport hvor bedriften hadde bygd smelteverk for spesialstål. Foretaket ble ingen suksess og ysteriet fikk skjøte på eiendommen.

Det ble oppnevnt en byggekomité på fem medlemmer og en kasserer for byggearbeidet. Stålkonstruksjonene til smeltehytta ble bygd inn i bygget og ysteriet ble tatt i bruk våren 1925.

Byggmester for prosjektet var Ole K. Sørlie fra Otta.

Vanskelig start

Dårlige veger, lange avstander og lite melk var utfordringen for styret. Lojalitet og forståelse av felles tiltak var kanskje ikke alltid tilstede hos alle produsentene. Nedgangstider i 1930-årene gjorde at ysteriet hadde stramme budsjetter.

Ysteriet hadde imidlertid en ressurs å spille på: sitt relativt store areal. I 1931 solgte man søndre del av tomta som grenset til stasjonsbyens hovedgate. Norske Shell var kjøper og prisen på 15.000 kroner var ansett som en god salgssum. I slutten av 1930-årene var likevel ysteriet fri for gjeld – og driften var god.

Transport fra hest til bil

Gammel og ny tid ved Otta ysteri.

Her møtes gammel og ny tid ved lasterampa til Otta Ysteri. Tiden da gardbrukerne kjørte melkespannene med hest til ysteriet ble med tiden avløst av ysteriets egne lastebiler som hentet spannene på de enkelte garder. Bildet er fra årene mellom 1950 og 1970. 
Fotograf var Marit Klashaugen og bildet er lånt fra Sel Historielags fotosamling.

Bygges ut

Otta ysteri septmber 1953

Otta ysteri i september 1953. Til høyre ses første byggetrinn fra 1925 med produksjonsavdeling. Her ses lastebiler og lasteramper for inn- og utgående melkespann. Til venstre er tilbygget som var ferdig bygd våren 1949. Det ga plass til blant annet ysteriets kontor og utsalg og leilighet for bestyrer. Bildet er et utsnitt av et prospektkort og utlånt av Kjell Voldheim.

Kjøp av naboeiendommer 

Ysteriet hadde ved makeskiftet sikret seg ved tinglyst forkjøpsrett, og kjøpte seinere eiendommen tilbake fra dødsboet etter Svendsrud. I 1982 kjøpte også ysteriet naboeiendommen etter Gudrun Simensen, en funkisvilla fra 1931. Med disse investeringer sikret Otta Ysteri seg en stor samlet eiendom i Otta sentrum. Det tidligere lageret og garasjeanlegget, hvor det i dag er møbelforretning og leiligheter, ble seinere solgt.

Mangfoldig virksomhet

Annonse fra Otta ysteri i 1959.

Annonse fra 1959.

 

Foruten primæroppgavene kom Otta Ysteri til å spille på mange strenger. Stikkord som innkjøpslag, lutingsanlegg, lager for kraftfór og gjødsel, fryseboksanlegg, lastebiltransport, rutebiltrafikk, utleie av lokaler og kontrollag, viser mangfoldet av tiltak ysteriet sto for eller var involert i. Kontrollagets virksomhet utviklet seg med tiden fra ett til fire lag med fire kontrollassistenter. Dette førte til at virksomheten fra 1948 ble lagt under ysteriet. Noen år seinere tok kontrollaget også over regnskapsførselen for de fleste gardbrukerne i bygda.

Ellers var ysteriet engasjert i flere virksomheter innen landbruksnæringen. Blant annet var bedriften omkring 1950 med i et samarbeid med kontrollaget ved å yte fri penicilin i arbeidet med bekjempe den smittsomme jurbetennelsen som herjet denne tida.

Ysteriet hadde i 1950-årene også et opplegg for felleshusholdning med en deltidsansatt som sto for den daglige tilberedning og servering. Her fikk så vel kontrollassistenter som egne ansatte fra kontor, utsalg, sjåfører og hjelpemannskap på bil, servering. Også folk fra nærliggende butikker benyttet seg av dette tilbudet. I 1959 hadde ysteriet 14 ansatte.

Rauostproduksjonen tok slutt 

Den tekniske utviklinga innen osteproduksjonen førte til rasjonalisering av ysteriene i Gudbrandsdalen. I tråd med dette la Otta Ysteri i 1960, som det første i dalen, ned sin produksjon av brunost, lokalt bedre kjent som rauost. 1962 bygde ysteriet tapperi for konsummelk samtidig som bedriften hadde eget utsalg for melk og melkeprodukter. Opplegget skjedde i samarbeid med Vinstra Ysteri. To år etter åpnet Otta Ysteri sitt egendrevne tapperi. For å ha nok melk fikk ysteriet tilførsel fra andre anlegg. Med dette kunne Otta Ysteri levere konsummelk til alle bygdene i norddalen.

60 år i produsentenes og forbrukernes tjeneste

Tida fra melkespannene ble transportert til ysteriet med hest og kjerre, og seinere med lastebil fra de mange melkerampene og etterhvert henting med tankbiler, er historie.

Otta Ysteris virksomhet opphørte i 1985. Fra dette året gikk melketransporten til Østlandsmeieriets nye moderne anlegg på Frya i Ringebu kommune. Og da ysteripipa ble tatt ned for få år siden, ble det satt endelige punktum for Otta Ysteri.

Vekst og utvikling

Otta ysteri med sine mange tjenester var et viktig sentrum for landbruket i bygda. Bedriften var dermed også en viktig medspiller i det lokale næringslivet. Med de rette personene i styre og ledelse så ysteriet mulighetene til vekst og utvikling, blant annet ved utbygging av eiendom og nye tjenestetilbud til medlemmene.

Nytt eierskap

Ysteribygget er i dag en forretningsgård som eies og drives som et aksjeselskap under navnet Otta Ysteri Eiendom AS. Aksjeeierne består stort sett av dagens gardbrukere etter tidligere medlemmer av Otta Ysteri. Med eiendommens beliggenhet har de mange leietakerne en sentral plass for handel og service midt i ottabyens handlegate.

Tidligere bestyrer ved Otta ysteri, Torstein M. Øiom.

Jens Glosli, tidligere bestyrer Otta ysteri

Bestyrere:

Magnus Helleland 1925–1931
Jens Glosli 1931–1945
Torstein M. Øiom 1945–1983
Ivar Øiom 1983–1989

Otta ysteri 1979

1979: Pipa på Otta Ysteri rager høyt over hustakene. Midt i bildet ses rampe for inntak av melkespann. I første etasje hadde ysteriet utsalg og i andre etasje familieleilighet for bestyrer. Til høyre i bildet ses tilbygget fra 1955 som var bygd for lager og garasjer. Tidligere var det her lager for Felleskjøpet og Gartnerhallen. Engers Boktrykkeri hadde sitt bokbinderi i andre etasje i årene fra 1958. Andre leietagere har vært Banan-Mathiessen og Kåre Kluften som dreiv verksted. Ellers hadde ysteriet fryseboksanlegg i andre etasje hvor husholdninger kunne leie seg låsbare bokser.

Ysteripipa rives i mars 2011

Ysteripipa på Otta rives i mars 2011.

Ysteripipa på Otta rives i mars 2011.

YSTERIPIPA: Et gammelt landemerke for Otta. Bildet er fra mars 2011, da ysteripipa ble revet. Foto: Kjell Voldheim

 

Ysterigården Otta

2015: Det tidligere ysteribygget eies i dag av Otta Ysteri Eiendom AS. Her driver selskapet utleie av lokaler for bolig, kontor og forretninger. Foto: Palmar Ruste 2015

 

Dikt til bestyrer Torstein M. Øiom ved 30-årsjubileet i 1955

I 2015 er det 100 år siden Torstein Øiom ble født. Han var fra Tessanden i Vågå. 30 år gammel kom han til Otta og ble bestyrer av Otta Ysteri. Han sto i jobben fram til han ble pensjonist i 1983. Med dette var 38 år i meierisamvirkets tjeneste over.

Til ysteriets 30-årsjubileum i 1955 skrev Lars Riise Pedersen dette diktet til Øiom:

Tidligere meieribestyrer på Otta

Dikt til Torstein M. Øiom

Dikt til Torstein Øiom

Faksimile fra "Dikt og Prologer fra Sel", utgitt i 1985.

Denne artikkelen ble første gang publisert på Selhistorie.no den 9. desember 2015 og republisert i avisa Norddalen den 10. desember 2015.