Ottekreberget – i fotefarene til de gamle skiferarbeiderne

Den er der fortsatt, den gamle stien til skiferberget. Her tråkket skiferarbeiderne vegen sin i all slags vær og føre, så vel sommer som vinter. Den ble til under deres daglige opp- og nedturer, til og fra arbeidet i Ottekreberget.

Av Per Erling Bakke, Otta

Du må lete etter stien, for naturen er i ferd med å ta den tilbake der den er tilgrodd og skjult under gammelt lauv.

Den smyger seg opp den bratte lia, over skrenter og steile dalsider.

Omsider er du i Ottekreberget – i bratthenget med ur, stein og gamle murer.

Gamle steinbuer, der taket er borte, vitner om tidligere ”krypinn”.

Her tråkket skiferarbeiderne vegen sin i all slags vær og føre, så vel sommer som vinter. Den ble til under deres daglige opp- og nedturer, til og fra arbeidet.

Andre hadde gått samme bratte lia før dem, kanskje samme råket. For lenger opp var det en husmannsplass, Linlykkja. Den lå i skogen til Nedre Dahle og ble ryddet i første halvdel av 1800-tallet. For å spe på med fór til de to geitene sanka husmannen seg reinmåsså i Mysuseterfjellet. Det drog han til bygds, men opp lia og heim var det å bære det på ryggen.

Da plassen ble forlatt på slutten av 1800-tallet tok husmannen med seg huset og satte det opp igjen nede i bygda. I dag er det fortsatt rester av husmur der Linlykkjefolket slo seg til for om lag 180 år siden.

Fotosafari på skifergrunn

Grethe Høstaker, som eier og driver Jotunheimen Adventure, en liten aktivitetsbedrift som tilrettelegger for naturopplevelser, hadde i oppdrag å lage utkast til en Otta-guide i tekst og bilder. Ett av stedene som var aktuelt å ha med i guiden var Kringsjå, som ligger rett opp for Ottekren og boligfeltet i Liavegen. På Kringsjå hadde hun vært, og bergarten der inspirerte henne til ny tur.

Denne gangen ville hun ha med seg kjentfolk, og valget falt på meg! Jeg fikk med meg to ottaværer, Rolf og Steinar Nårstad, begge oppvokst i Liavegen og dermed godt kjent med Kringsjå og området.

Den 3. juli 2013 møttes vi til tur. Grethe var fotograf og noen av bildene hennes ser du her. Ta en titt på dem, og ta gjerne en tur til Kringsjå, der kan man nyte naturen, roen og utsikten. Her finnes også unik bergkunst formet gjennom tidens løp av naturens egne krefter.

Og finner du den gamle skifervegen, får du nok en opplevelse, men bruk gode sko. God tur!

Turen starter nederst i Liavegen, der en følger den gamle skifervegen på oversiden av bebyggelsen. Her tar det av en sti av til Kringsjå. Turen dit tar 12–15 minutter.

I forståelse med grunneiere holder Loftsgård Velforening Kringsjå ryddig og pent. Der får man en opplevelse av en liten naturpark. Foreningen har sikret stien enkelte steder med rekkverk og hugget ut trær for å åpne for utsikt. Her er også anlagt med bord, benker og gjestebok.

Fjellveggene på Kringsjå viser naturens evne til å forme egne mønstre til et stykke bergkunst.

Nok et eksempel på bergarten på Kringsjå.

Steinar Nårstad konstaterer at vegetasjonen er i ferd med å dekke til det gamle skiferberget, og over går dagens kraftlinje.

Skiferarbeiderne bygde sine egne steinbuer, der de slappet av mellom øktene. Her anla de også ildsted for varme og kaffekoking.

Ett av steinbruddene i Ottekreberget.

Her er nok ei gammel steinbu. Den ligger like ovenfor boligene i det tidligere skiferbruddet.

Bua vitner om solid murarbeid. Murene er 90 cm. tykke. Innvendig er den ni kvadratmeter. Den er trolig bygd først på 1900-tallet. Fra venstre: Steinar Nårstad, Rolf Nårstad og Per Erling Bakke.

Korg til å frakte ferdigklipte skiferheller.

Denne kavlen er trolig rester etter en vinsj som fraktet skiferhellene ned til steintippen nedenfor skiferberget.

Kringsjå 1904. Her ble Bjørkheim Hotells gjester bevertet. Bordene er laget av skifer.
Foto: H. H. Lie

Dette er fra Ottekreberget i 1950-årene. I bakgrunnen transportopplegget – vinsj med korger. Her ses bruddheller og ferdigklipte steinheller og rund skiferplate til hagebord. Bildet er lånt av Kjell Voldheim, som kan fortelle at skiferarbeiderne fra høyre er Olav O. Haugaløkken, så Olaf M. Tullut. Den tredje personen er ukjent. Fotografens navn er heller ikke kjent

Galleri Bergkunst, mer enn en drøm?

Grethe Høstaker i Jotunheimen Adventure har lansert ideen om et Galleri Bergkunst i Ottekreberget/Kringsjå i lia ovenfor Otta. Her ser hun for seg et spennende møte mellom geologi og kunst.

Under arbeidet med en Otta-guide om byvandring, lanserte Grethe Høstaker ideen om et Galleri Bergkunst på Kringsjå.

Dette bildet er tatt av journalist Guro Vollen i Vigga, som skreiv om arbeidet som Høstaker gjorde sammen med Nasjonalparkriket Reiseliv.

Foto: Naturfotograf Roger Brendhagen

Bergkunst i Ottekreberget Foto: Roger Brendhagen

Naturlig kunst i skiferberget. Foto: Roger Brenhagen

Vakkert på Kringsjå. Foto: Roger Brendhagen

Vil det bli et Galleri Bergkunst i Ottekreberget ovenfor Otta? Foto: Grethe Høstaker

Ideen Galleri Bergkunst støttes av geolog, forsker og leder Bjørn A. Follestad i Rondane Geopark. 
Les hva han skriver om et slikt utendørsgalleri her:

Veien opp til Kringsjå

Slik kommer du deg til det som kan bli et Galleri Bergkunst. Vel oppe finner du ut at rammene er tatt ned, men de finnes!

Grethe Høstaker har lansert ideen og vist hvordan et slik berggalleri kan bli til glede for turister og fastboende.

Rondane Geopark vil gjerne ha galleriet med i sitt tilbud, men blir det noe av dette møtet mellom kunst og geologi?

Uansett, det er verdt å ta turen!


Fra skiferbrudd til boliger. Otta Skiferbrudd startet sitt virke i Ottekreberget i 1899. 
Bruddet var i drift til 1970-årene.

Kringsjå, en dag i slutten av oktober

 

Denne teksten ble opprinnelig skrevet 29. oktober 2011 i gjesteboka til Loftsgård Velforening på Kringsjå.

Det er blitt seint på høsten. Bjørketrea har mistet sine siste gule blad, et lite drag i lufta gir varsel om at atter ei ny årstid står foran oss. Sola varmer litt her jeg sitter og nyter min Kvikk Lunsj. Og her rår stillheten, bare et kvarters tid rask oppstigning fra der stien tar av fra Liavegen. Og vil en se Otta fra oven og ”dei gamle fjell i syningom”, er rette plassen nettopp her, på Kringsjå.

Kringsjå er ikke et nytt turmål. Hit opp arrangerte vertskapet på Bjørkheim Hotell – forgjengeren til dagens Norlandia Otta Hotell – tidlig på 1900-tallet tur på gode sommerdager, og her serverte de lunsj til sine gjester. Hotellet hadde sin faste ”fremmedfører” som tok gjestene med på turer i nærområdet.

Og hotellhjelp og fremmedfører for over hundre år siden – i 1907, var en fyr som het Herman Portaas. Kanskje var han nettopp her oppe også, den gode Herman. Han likte godt å skrive dikt og det fikk han god tid til innimellom turene. Vel tilbake i Tigerstaden presenterte han, 21 år gammel, sin første diktsamling som han kalte ”Nyinger”. Med dette hadde han slått gjennom som anerkjent dikter. Solen og sommerens dikter ble han kalt. Og fra da av kalte han seg Herman Wildenvey.

Omlag 40 år seinere, få år etter krigens slutt, var Wildenvey tilbake på Otta. Han leste sine egne dikt. Det var på Solvang – og jeg var der.

Sola er i ferd med å forsvinne, et skylag legger et tykt grått teppe over dalen. Blir det snø, tro?

Per Bakke, årgang 1929

Artikkelforfatteren, Per Erling Bakke, sammen med Steinar og Rolf Nårstad i naturparken som Loftsgård Velforening har etablert, til og med med egen gjestebok.

Denne artikkelen ble første gang publisert på Selhistorie.no 11. oktober 2014.