Historien til mange hus på Otta tatt er tatt vare på

selhistorie.no har de siste åtte månedene presentert en artikkelserie om hus på Otta. Gjennom 33 artikler bringer vi her beretningen i tekst og bilder, ikke bare om hus og eiendommer, men også om de som bodde eller hadde sin tilknytning der.

Av Per Erling Bakke

Det var framføringen av jernbanen på slutten av 1800-tallet som la grunnlaget for utbyggingen og framveksten av stasjonsbyen. Serien omfatter således hus fra denne tida og århundret fram mot Otta fikk bystatus. 
Husene gjenspeiler byggestilen fra de første små reisverkshus og fram til Otta fikk bygninger i mur, betong og flate tak.

Otta som by og regionsenter har sine utfordringer. Innbyggerne vil bo sentralt – med kort avstand til blant annet butikker og kontorer. Leiligheter på toppen av kjøpesentra er blitt ”in”. Snart kommer investorene på banen og bygger ut. Enkelte 1920- og 1930 talls bolighus må da nødvendigvis vike.

Historien om mange av husene er tatt vare på, blant annet gjennom denne serien.
Ellers kan en på dette nettstedet lese om andre hus og virksomheter i artikkelserien ”Kafeer og losjihus på og rundt Otta i over 100 år”.

Otta anno 1939

Opprinnelig var Otta omkranset av nok ei elv, Ves´lelva. Elveløpet er her skjult av vegetasjonen. Den hadde sitt avløp fra Lågen ved garden Nygård. Elva, som hadde tilløp av Kleivrudbekken, buktet seg rolig gjennom Øiom og sluttet seg til Lågen igjen lenger sør. Ved seinere elveforebygging med skans langs Lågen ble elvefaret tørrlagt og fylt igjen.

I dag går vatnet fra Kleivrudåsen i rør under sagtomta og ender i Lågen ved Sport 1 butikken. 
Øiom er for lengst blitt en landfast del av Otta by og framstår i dag som Øya Kultur og Næringspark, et sentrum som omfatter om lag 50 bedrifter og institusjoner. 

Otta 1938

1938. Når en sammenligner dette bildet med de øvrige, ser en utviklingen av Otta fra stasjonsbyens første tid og til dagens by. Blant annet lå det meste av service- og forretningsaktivitet langs hovedgata (Storgata) på begge sider av jernbanen.

Otta 1905

Otta 2009

Fra Blekalia har en et fint skue over Otta by der Ottaelva slutter seg til i samløp med Lågen. Det grønne Ottavatnet renn parallelt med mørkeblå Lågen sørover mot Bredebygden. Lenger ned er det det grønne vatnet som kjennetegner det videre elveløpet til Lågen. 
Foto: Bjørg Hernæs

Otta 2011

Fra naturens side ligger Otta på ei flate i dalbotn omkranset av fjell og bratte lier, der dalførene møtes og hvor samløpet av elvene Lågen og Otta danner den ytre ramme om byen. I utgangspunktet et sentralt sted for ferdsel, bosetting og virksomhet.

Otta kom tidlig på reguleringskartet med velregulerte kvartaler og breie gater. Og her vokste stasjonsbyen fram, tuftet på gardene Ottekren, Mostuen og Loftsgård. Etter hvert ble det ytterligere utbygging av areal fra flere garder, blant andre Ottbragden, Hjellum og Nordre Kringen. Otta var blitt en liten by, men fortsatt ”bare” stasjonsby.

Otta – Byen ved Rondane
 I dag er Otta by. 26. august 2000 fikk Otta formell status som by, den tredje i Oppland og den første og eneste i Gudbrandsdalen (Vinstra følger etter i 2013).

Otta har et variert tjenestetilbud: Videregående skole, handel, industri, turisme og servicebedrifter er sentrale virksomheter for utdanning og arbeidsliv. Nærheten til fjellet gir rike muligheter til å dyrke friluftslivet, uansett årstid. Idrett og kultur skaper aktiviteter for så vel unge som eldre.
 Ottamartnan tar vare på gamle tradisjoner innen så vel handel og håndverk som kulturliv. Her samles folk fra hele dalen til handel, underholdning, varedemonstrasjon, fest og tivoli, eller for å oppleve martaslivet og treffe kjente – og martnan varer ”heile tri dågå te ende”. 
Foto: Palmar Ruste

Denne artikkelen ble første gang publisert på Selhistorie.no 19. mai 2013.