Av Per Erling Bakke, Otta

Artikkelserie om hus på Otta

Artikkelen er en del av en serie om noen av eiendommene på Otta, fra 1800-tallet og fram til vår egen tid.

15 av artiklene er nyskrevne, men vi presenterer også hus som er omtalt i tidligere artikler her på Selhistorie.
Les alle artiklene her

Tidlig på 1900-tallet etablerte en norsk-amerikaner ”Jon Borres Kafé og Logihus – Borremoen”. Forløperen til Sagatun Gjestgiveri hadde plass til 18 nattegjester fordelt på to etasjer.

Utskilt fra Søre Loftsgaard

Ifølge folketellingen fra1910 het stedet Sagstuen og var en plass under Søre Loftsgaard. På tellingsdagen var det to 

beboere: Enkemann og kafévert, norsk-amerikaneren John O. Borge fra Øyer, og den ugifte ”tjenestepigen” Ragnhild Løland fra Sel.

Huset ble seinere solgt til kjøpmann B. N. Aasen, og i 1921 videre til Kristian O. Lien, bygdas ordfører i to perioder. Her dreiv han og kona Ingeborg kafé og overnatting.

Gjennom årene ble eiendommen betydelig utbygd, med en mindre sidebygning og ”vesl-stuggu”. I hovedbygningen var det, i tillegg til egen leilighet, ti gjesterom, matsal og egen peisestue for gjestene.

Mannen dreiv transportfirma

Med tiden tok neste generasjon, Ola og Margit Lien over og førte tradisjonen videre.

Ola var i likhet med faren, engasjert i egen lastebiltransport, og det ble Margit som først på 1950-tallet tok over som vertinne etter sin svigermor. Margit dreiv Sagatun fram til 1989, og etter cirka 38 år overlot hun driften til neste generasjon, datteren Inger.

Inger Bjørklund ble siste vertinne på Sagatun, og da hun etter 15 år solgte eiendommen var det slutt for byens eldste og eneste gjestgiveri.

Bygde om til utleieleiligheter

Thomas Dokken fra Otta ble den nye eieren. Han restaurerte og bygde om til leiligheter. Sidebygningen ble i 2009 utbygd med to leiligheter, i alt er det seks utleieleiligheter på det tidligere Sagatun Gjestgiveri.

Denne artikkelen er publisert 23. november 2012 og bygger på artikkelen ”Jo Borres Kafé og Logihus og etterfølgeren Sagatun”. Den ble første gang publisert på selhistorie.no 6. januar 2010.