Av Per Erling Bakke, Otta

I 1896 ble Knud T. Loftsgaard (1843–1916) på Sygard Loftsgård stasjonsholder på den nyoppretta Loftsgård skysstasjon.

Han våget likevel spranget og bygde det tre etasjer store Grand Hotel like sør for skysstasjonen, der Solstad kafé er i dag.

55 sengeplasser

I 1905 hadde hotellet 55 sengeplasser, og slik markedsførte hotellet seg:

”Grand Hotel, Otta

1ste Kl. Hotel, nærmest Jernbanestationen. Værelser fra Kr.1.00. Pension fra Kr. 3.00 pr. Døgn. Gode Heste og Kjøretøier”.

Brant ned i 1909

I 1909 brant hotellet ned til grunnen. På ettermiddagen den 23. november var ild løs i tredje etasje, og Trond Loftsgaard (1877–1932) som nå dreiv hotellet etter sin far, var den første som kom til.

Tross iherdig innsats fra brannmannskap og andre sto ikke hotellet til å reddes.

Bare en del innbo i første etasje ble reddet ut. I løpet av en time var hotellet totalt nedbrent, bare en peis og del av ei skorsteinspipa sto igjen.

Men allerede sommeren etter,  i juni 1910, kunne Trond Loftsgaard ønske de første gjester velkommen til nytt hotell. Det var skysstasjonen, som faren Knud hadde drevet, som nå ble det nye Grand Hotel.

Slik beskrev Lillehammer Tilskuer det nyåpnede hotellet:

”Hotellet utvendig saavel som Værelsene er holdt i lyse, venlige Farver. Foruten en stor Hal, som samtidig blir Entre, faar Hotellet to meget pene Salonger og Spisesal, dekorert av Kunstmaler Enebo.

Spisesalen rummer bekvemt 30 Personer. Av Gjæsteværelser blir det i alt 14, hvorav de fleste er dobbelte. Alle Rum er store, lyse og efter Landsforhold godt om ikke udmerket monterte.”

Fortrinn i markedsføringen

Med sin beliggenhet hadde hotellet mange fortrinn i markedsføringen: Nær jernbanestasjon, utgangssted for bilruter, postkontor, telefon- og telegrafstasjon. I tillegg hadde hotellet bensin- og oljedepot og garasje for ti biler. Garasjen var den gamle låven på Sygard, i ettertid bedre kjent som ”Grandlåven”.

Trond Loftsgaard dreiv hotell på Sygard Loftsgård i mange år, trolig til han døde i 1932.