Herskapshus måtte vike for bensinstasjon

Villa Westend – et herskapshus i dragestil – var av kulturhistorisk verdi, men ble revet for å skaffe plass til nok en bensinstasjon på Otta. Det lå mellom Solstad kafé og den tidligere Esso-stasjonen.

Av Per Erling Bakke, Otta

I 1905 ble en sentral del av Sygard Loftsgårds grunn Ogga lina skilt ut og gitt navnet Westend. Villa Westend lå mellom det som i dag er Storgata og Ola Dahls gate.

Med naturpark og husets spesielle byggestil fra siste del av 1800-tallet, skilte eiendommen seg ut fra stasjonsbyens øvrige bebyggelse. 

I dagens bybilde er det ingen ting som minner om denne særpregede tømmervillaen fra tidlig forrige århundre. Den er forlengst revet og tomta er blitt en del av Ottas travle trafikkområde - med bensinstasjon, vegkryss, riks- og fylkesveg.

Bygd av direktør fra Liverpool

Direktør John Henrichsen, Liverpool, England, kjøpte en tomt på fire mål fra Sygard Loftsgård, men allerede i 1907 kjøpte han en ny parsell på tre mål. Året etter solgte Knud Loftsgaard nok en del av garden sin til Henrichsen.

Med dette var Henrichsen eier av et stort sammenhengende areal på 15 mål. Det strakte seg fra Ottadalsvegen (riksveg 15/Storgata), gjennom bjørkeskogen mellom hotellene Grand og Bjørkheim, over dyrka mark på flata og opp i Sygardsbakken (seinere kalt ”Eriksenbakken”).

Her mellom Ottadalsvegen og den seinere Nygata, i dag henholdsvis Storgata og Ola Dahls gate, bygde Henrichsen sin villa. Den var tegnet av en Oslo-arkitekt og bygd i årene rett etter 1905. Seinere ble huset påbygd.

Hus i utprega dragestil

Villaen var i utprega dragestil, en svært populær stilart i norsk trehusbygging rundt 1900. Stilen var brukt parallelt med sveitserstilen og har mange likhetstrekk med denne, blant annet når det gjelder proporsjonene på huset og en del av utsmykkinga. Villaen lå med fasade og hovedinngang ut mot riksveg 15 (Storgata).

Det var et toetasjes tømra hus belagt med takstein og med store småruta vinduer. Mot sør var altan og veranda med vindusruter i farga glass. Det mest særpregede var taket. Det hadde et høyt spisst tårnbygg, cirka to ganger to meter med små vinduer, som virket nærmest som et utkikkstårn. Takmønet var dekorert med utskjærte dragehoder, og ut mot riksvegen var taket påmalt store hvite bokstaver som fortalte at her var Villa Westend.

Hagen var anlagt som naturpark med mange bjørketrær. En tettvokst hekk dannet den ytre rammen, mens inngangsporten mot sør hadde portal utskjært med navn og fine fuglemotiver. Flaggstang, kleberpeis og hagemøbler var også en naturlig del av parkområdet.

På nordsiden av villaen, ut mot Nygata, ble det bygd et anneks med leilighet i andre etasje og uthusrom i underetasjen. De enkelte byggeprosjektene ble utført av byggmesterne Anton P. Rusten fra Selsverket og Ole K. Sørlie, Otta.

Etter at jernbanen kom til Otta i 1896 ble det bygd flere hoteller. For Grand og Bjørkheim var det viktig med god adkomst fra stasjonen. Løsningen var en ny gate fra stasjonen og forbi Bjørkheim, altså over Westend-tomta. Eiendommen ble nå delt, og Henrichsen skiller i 1918 ut området nord for Nygata. Eiendommen fikk navnet Pillarguri.

Her inne i bjørkeskogen, et godt stykke fra gata der Telenorbygget er i dag, ble Pillargurivillaen bygd. Den var i halvannen etasje og av rundtømmer.

Les mer om Villa Westend og folket der.

Solgt etter krigen

I 1952 solgte en av Henrichsens etterkommere eiendommen til Otta Sag og Høvleri. Året etter solgte de nye eierne villaen med en del av tomta til Sørlie & Co. Den stilfulle tømmervillaen ble gjort om til forretningsdrift, hvor eierne dreiv møbelforretning.

Ved årskiftet 1959/1960 ble eiendommen solgt til A/S Norske Esso. Otta Sag og Høvleri fulgte kort tid etter med å selge det meste av sin gjenværende tomt til bensinselskapet. Med dette hadde Esso sikret seg en sentral eiendom på Otta. 

Lions Club Otta fikk villaen som gave mot å rive. Ved dugnad skulle klubben skaffe midler til sitt humanitære arbeid ved blant annet tømre opp ei hytte for utlodning. Våren 1960 ble Villa Westend revet for å gi plass til nok en bensinstasjon på Otta. Stasjonsbyen var dermed et kulturminne fattigere.

Artikkelen ble publisert på selhistorie 7. oktober 2012. Den er en redigert og forkortet versjon av artikkelen Villa Westend – herskapshus i dragestil Denne artikkelen ble første gang ble publisert i Sel historielags bok Gåmålt og nytt frå Sel, bind 3, 2005 og republisert her på selhistorie.no 5. oktober 2007.