Ny artikkelserie om hus på Otta

Byggestilen på Otta har skiftet gjennom byens over hundreårige historie, og fortsatt er det spor fra ulike tiders byggestil. Noen hus er erklært verneverdige, mens andre måtte vike for utbygging og parkering.

Av Per Erling Bakke

Hver by, hvert tettsted, hver grend, hver gard og hvert hus, har sin egen identitet og historie. Ottas identitet og historie er knyttet opp mot gardene Ottekren, Mostugu og Sygard Loftsgård.

Disse gardene ble grunnlaget for et tettsted på flata mellom de tre elvene Otta, Lågen og Vesl´elva. Her vokste stasjonsbyen fram etter jernbanen ble framført hit for vel 115 år siden, og som ble starten på utviklingen av Otta.

Frittliggende hus i starten

Bebyggelsen fra starten var for det meste frittliggende to etasjers hus, jernbanestasjon og tre hoteller. De fleste husene er bygd i tre, reisverksbygg. På 1950 -60 og -70 tallet får Otta imidlertid sine første forretningsbygg i mur og betong, de fleste var med flate tak.

Otta sentrum har imidlertid ingen tradisjon for lafta hus. Bare Bondeheimen og Turmo – flyttet hit for over 90 og 100 år siden, representerer i dag den århundre gamle tradisjonelle byggemåten. Den over 90 år gamle lokomotivstallen med sin litt bueformede fasade har også en klar betydning for Ottas identitet og historie.

Spor av ulik byggestil

I løpet av disse godt over 100 årene har byggestilen skiftet og hvor dagens by har spor fra ulike tiders byggestil. Flere av husene er erklært verneverdige, hvorav de fleste ligger Nea lina. Noen få har måttet vike for utbygging og parkering.