Minne um slage i Kringom 26. august 1612

Teksten over står innhogd på monumentet i Kringen. Det minner oss på det som skjedde der for 400 år siden.

Monumentet ble avduket i 1912, på dagen tre hundre år etter slaget.

I august i 2012 markeres 400-årsjubileet i Kringen og på Otta.

Av Per Erling Bakke, Otta
 

1912: Dalens største folkefest

Begivenheten samlet folk fra hele dalen, og det ble anslått at det var om lag 6000 personer til stede. Kong Haakon kom ens ærend for å møte dølene og kaste glans over dagen.

Militære og sivile myndigheter var til stede anført av general, statsminister, amtmann og ordfører. Militære avdelinger med flere musikkorps og Gudbrandsdalens Bataljon, og ikke minst Dølatoget med faner og bunadkledde døler og ellers folk i sine beste klær, var med å sette en spiss på dagen.

På ettermiddagen var det festmiddag for konge og prominente gjester.

 

Om kvelden var det fyrverkeri og fest på Solvang og i klebersalen. Og på Pillarguritoppen lyste bålet i augustkvelden.

Folkefesten var i gang – og 26. august 1912 er da også blitt betegnet som dalens største folkefest.

Kilde: Gudbrandsdølen Dagningen: Det var engang 13.09.1997 og 16.02.2008/Kristian Hosar

 

2012: Markering av 400-års jubileet

I august i år er det på ny folkefest i Kringen og på Otta. Denne gang for å markere 400-års jubileet, og det over flere dager. Det betyr stor tilstrømming av folk. Blir det så mange samlet søndag 26. august som i 1912?  Og kanskje kommer Kongen. Han er i allfall invitert.

 

Historiske postkort fra 1912

Få dager etter jubileumsfeiringen var det postkort i salg fra begivenhetene. Den alltid tilstedeværende fotograf Hans H. Lie fra Vinstra var på plass og foreviget begivenhetene. Hans samarbeidspartner, Gudbrandsdalens Bokhandel på Ringebu, fulgte raskt opp med å gi ut et hefte med i alt 18 bilder. Og heftet kostet ei krone og femogtjue øre.

selhistorie.no bringer her bildene.

Monumentet kneiser i bratthellet rett opp for den gamle Kongevegen gjennom Kringen. Det er i kleber og laget av Kristen Holbø fra Vågå. Blant bygdefolk er det i alle år blitt omtalt som Sinclairstøtta, oppkalt etter den skotske hærføreren som møtte sine overmenn der i 1612.

I likhet med Dølatoget som gikk hit i 1912, ble det seinere tradisjon at folketoget den 17. mai gikk hit anført av Otta Musikkforening. Kringen var også et naturlig turmål for så vel bygdefolk som turister. Ellers var stedet et fint stoppested for bilister på ferietur som ville se det historiske stedet. I dag suser feriefolket forbi uten å ense det hundre år gamle minnesmerket. Og 17. mai mai-feiringen i Kringen er forlengst slutt.

 

I bakgrunnen Grand Hotell, tidligere Loftsgård skysstasjon. Huset i forgrunnen er bokhandelen. Det var grunnleggeren av Narvesen Kioskkompagni, Bertrand Narvesen, som åpnet filial av Gudbrandsdalens Bokhandel der i 1908. Narvesen var forøvrig leder av festkomiteen ved Kringenjubileet.

 

 

 

I bakgrunnen Loftsgårdjordet og Kleivrudlia

 

 

 

Anført av Gudbrandsdalens Bataljon med 2 dre Brigades Musikkorps i spissen er folketoget til Kringen  på marsj over Loftsgårdsbrua. Den er også blitt kalt Blekabrua og Lågenbrua. Brua ble bygd av Johannes J. Stampen fra Selsverket. Han var født i 1831 og brua antas derfor bygd tidlig i siste halvdel av 1800-tallet. Han bygde forøvrig flere bruer i Sel og Vågå. Loftsgårdbrua fikk sin avløsning i 1942 da det ble støpt ny litt lenger sør. Den brukes i dag som gang- og sykkelbru. Midt i bildet sees Grand Hotell med Loftsgårdsvolden i forgrunnen og Loftsgårdsjordet i bakgrunnen.

 

 

 

Folketoget nærmer seg Kringen. Innenfor gjerdet ses en automobil. Kanskje det var Kongens skyss?

 

 

 

 

Kongen inspiserer sine soldater.

 

 

 

 

 

 

 

 

Stor takk til Erik Lindstad på Lillehammer som ga oss dette bildeheftet. Det ble sendt som julehilsen i 1912 fra Ringebu til adressat i Danmark. Flere tiår seinere kom heftet tilbake. 

Og her er julehilsenen som fulgte med i bildeheftet.

 

 

Faksimile fra Gudbrandsdølen Dagningen 13. september 1997, "Det var engang".

 

Denne artikkelen ble første gang publisert i sin helhet på selhistorie.no 5. februar 2012.