Den gangen Otta jernbanestasjon hadde hundre ansatte

I damplokomotivets dager arbeidet rundt hundre personer ved Otta jernbanestasjon – en av de største arbeidsplassene i Gudbrandsdalen. Jernbanefolket var med å prege lokalsamfunnet, ikke minst kultur- og idrettslivet i årene før og etter krigen.

UTENFOR LOKSTALLEN: Lokomotivpusserne på Otta jernbanestasjon anno 1932. Øverst fra venstre: Per Kristoffersen, Thorleif (Th.) Kristiansen, Halvor Halvorsen, Konrad Svendsen, Ole Byggmester og en ukjent person. Nederst fra venstre: Olaf Bakken, Alfred Halvorsen, Laurits Olsen og Kristoffer Tønseth.

 

Av Odd Bakke, Otta

Flest i lokstallen

I lokstallen finner vi den største personalgruppen, som i 1932 besto av Konrad Svendsen og Olaf Bakken fra Otta, Laurits Olsen fra Gausdal, Per Kristoffersen, Halvor Halvorsen, Ola Byggmester, Alfred Halvorsen, Kristoffer Tønseth med Thorleif (Th.) Kristiansen som lokstallformann.

De seks siste hadde søkt seg over til Otta stasjon fra Tynset og Koppang stasjoner på Rørosbanen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

Denne tegningen av Otta stasjon viser stasjonen slik den var opprinnelig. I bakgrunnen ses den første lokmotivstallen og i forgrunnen pakkhuset. Begge bygninger er forlengst revet. Ny lokmotivstall, såkalt ringstall, ble bygd i 1920. Den står fortsatt og minner om tida da Otta stasjon var en stor arbeidsplass. Tegningen er av Magne V. Kristiansen og hentet fra hans bok "Da ei reise var ei reise" utgitt i 2010. Les mer på www.adfontes.no

I damplokomotivets dager, med nesten all person- og godstrafikk på jernbanen, var personalantallet ved Otta jernbanestasjon oppe i rundt 100. Otta jernbanestasjon var en av de største arbeidsplassene i Gudbrandsdalen.

I dag kjøres bare gjennomgående person- og godstog. Otta jernbanestasjon er i dag bare et stoppested uten betjening. Engang en stor og viktig arbeidsplass er forsvunnet.

 

To av familiene som var med å prege tettstedet

Hvem var alle disse jernbanefolkene som engang søkte seg til Otta?

I bøkene ”Gåmålt og nytt” er mange yrkesgrupper og personer omtalt, men svært lite om jernbanefolk. Så hvor kom disse fra, de som var med å prege lokalsamfunnet her i mange år?

Lokomotivfører Bratbakken var en av dem. Som representant for Sel Historielag kom jeg i kontakt med hans datter Margrethe Bratbakken Sørlie, 97 år i 2011, gift med Torbjørn Sørlie, sønn av byggmester Ole K. Sørlie fra Otta. I dag er hun bosatt på et aldershjem i Bærum. På oppfordring skrev hun ned historien i et brev datert 30. april 2009, artikkel to av tre i serien Jernbanefolk på Otta her på selhistorie.no.

I den tredje artikkelen forteller jernbanemannen Torgeir Kristiansen (født1922) om sin far som kom fra Koppang og ble lokstallformann på Otta i 1921.

Historiene deres viser hvordan to av innflytterfamiliene hadde det på Otta, og hva de betydde for lokalsamfunnet og kulturlivet på et lite tettsted som Otta.