Av Knut Lien, Kongsvinger

Artikkelserie på fem artikler.

Les også:

Steinbuklubben – mer enn en gutteklubb (1)

Steinbuklubben: Hytta skulle være solid (2)

Steinbuklubben arrangerte basar med pilkast og skyting (3)

Vi brukte hele sommeren 1963 på å få fedig hytta på kanten av Kleivrudåsen ferdig. Det ble mange sene kvelder der oppe. Og vi hadde med oss mat og drikke, så vi fikk tid til mye mer enn bare å jobbe, selv om det var det viktigste.

Hytta

Hytta hadde to rom. I veggen mellom de to rommene var det serveringsluke. Vi hadde kjøkken i det ene rommet. Der laget vi også et ildsted opp mot bergveggen som dannet vest-veggen av hytta.

Serveringsluka mellom rommene var til for å sende den ferdige maten inn til oppholdsrommet ved siden av. Denne ideen var nok fra Sagatun hvor det var ei serveringsluke mellom kjøkkenet og spisesalen.

Vi dro med oss diverse verktøy, dekketøy og annet utstyr opp til hytta. Dette ble oppdaget av noen som ikke var med i klubbstyret, og noen småting forsvant ved et par anledninger. Da ble det bestemt at vi skulle ha vakthold utover mørke høstkvelder.

Vi var da vakt to og to. Det var nok tryggest, mente vi, for vi visste jo ikke hvem det var som ulovlig hadde besøkt hytta vår, og det var ganske skummelt for en smågutt å ta seg ned fra hytta etter at mørket hadde senket seg over berg og skog.

Det hører med til historien at vi aldri fant ut hvem det var som hadde forsynt seg av utstyret vårt, ei heller møtte vi noe som var skummelt på våre ferder gjennom skogen på kveldstid. Men spennende var det, helt i Robin Hoods ånd.

Vi drev ulike aktiviteter under våre opphold i hytta. For etter hvert fikk vi bedre tid ettersom hytta nærmet seg ferdig. Noe av det vi brukte mye tid å trene på, var å skyte med pil og bue og å slåss med stokker (på størrelse med hejsestaurer).

Ikke det at vi var så veldig krigerske, men våre forbilder fra Sherwood drev jo på med nettopp slike aktiviteter. Selv om vi ikke hadde noen urettferdig prins å kjempe mot, ei heller noen fattige byboere som vi måtte hjelpe med mat, mente vi at det var viktig å være forberedt i fall noen ”fiender” skulle dukke opp.

I grunnen en merkelig tanke, det var ikke akkurat folkevandring der oppe.

Det er ikke mye igjen av hytta i dag, men dette gir et bilde på hvordan den var. Deleveggen er borte. Den ble nok fjernet av de som bygget høyspenlinja forbi der. De brukte visstnok hytta som hvilebu.

På bildene under ser du hvordan vi utnyttet bergveggene, slik at vi ”sparte” oss fra å måtte bygge to vegger.

På bildet under kan man se at ildstedet var lagt inn i hjørnet mot skiferveggen. Bildet viser også at man bør være forsiktig om man går inn i ruinene i dag. Legg merke til at ei skiferblokk holder på å løsne der det var ildsted.

At det kunne være både slitsomt og ikke ufarlig å bevege seg i området en mørk og kanskje våt høstkveld, brydde vi oss ikke om. Det var godt at ikke foreldrene våre visste eksakt hvor vi holdt til.

Denne artikkelen er første gang publisert på selhistorie.no 02.10.2010